Jeg så den komme helt bort til væren. Den ble fylt av raseri mot den, slo til mot væren og brakk begge hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Den kastet den til jorden og tråkket den ned, og det var ingen som kunne redde væren fra hans hånd.
Jeg så den komme helt inn på væren. Den ble fylt av vrede mot den, slo væren og brøt av de to hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Den kastet den til jorden og trampet på den, og det var ingen som kunne befri væren fra dens hånd.
Jeg så den komme helt bort til væren. Den var full av harme mot den, og den slo væren og brakk begge hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Den kastet den til jorden og tråkket den ned, og det var ingen som kunne berge væren fra dens hånd.
Jeg så den komme like inntil væren, og den ble rasende på den og slo væren og brøt begge hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Bukken kastet den til jorden og trampet på den, og det var ingen som kunne redde væren fra dens makt.
Jeg så at bukken nådde frem til væren, ble rasende på den, slo den og brakk begge hornene dens. Væren hadde ingen kraft til å stå imot bukken, så den kastet den til jorden og trampet på den. Ingen kunne redde væren fra bukken.
Jeg så den nærme seg væren, og den var fylt av harme mot den. Den slo væren og brøt begge hornene av, og væren hadde ingen kraft til å stå imot den. Den kastet væren ned på jorden og trampet på den, og ingen kunne redde væren fra bukken.
Og jeg så ham komme nær væren; han ble rasende, slo væren og brakk hans to horn; det var ingen styrke i væren til å stå imot ham, men han kastet ham ned på bakken og trampet på ham; og ingen kunne redde væren fra hans hånd.
Jeg så at den kom nær væren og angrep den voldsomt, knuste begge hornene. Væren hadde ingen kraft til å stå imot. Den ble kastet til jorden og tråkket ned, og ingen kunne redde den.
Jeg så den nærme seg væren, og i sitt sinne stanget den mot væren. Den brakk begge hornene, og væren hadde ikke styrke til å stå imot den. Den kastet væren til jorden og tråkket på den, og ingen kunne redde væren fra dens makt.
Jeg så bukken komme nær inntil væren, fylt av raseri mot den. Den angrep væren, brakk dens to horn, og væren hadde ingen styrke til å stå imot den. Bukken kastet væren til bakken og trampet på den, og det var ingen som kunne redde væren fra dens hånd.
Jeg så ham komme nært væren; han brøt ut i raseri og slo væren, knuste de to hornene, og væren hadde ikke kraft til å stå imot ham. Han kastet den i bakken og trampet på den, og ingen kunne redde den fra hans hånd.
Jeg så bukken komme nær inntil væren, fylt av raseri mot den. Den angrep væren, brakk dens to horn, og væren hadde ingen styrke til å stå imot den. Bukken kastet væren til bakken og trampet på den, og det var ingen som kunne redde væren fra dens hånd.
Jeg så den komme fornærmende nær væren, og den ble fylt av vrede mot den, slo væren og brøt begge dens horn av. Væren hadde ingen kraft til å stå imot den. Bukken kastet den til jorden og trampet på den. Ingen kunne redde væren fra dens makt.
I saw it attack the ram furiously, striking it and breaking its two horns. The ram was powerless to stand against it; the goat knocked it to the ground and trampled on it, and no one could rescue the ram from its power.
Jeg så hvordan den nærmet seg væren, ble rasende på den, angrep den og brøt begge dens horn. Væren hadde ingen kraft til å stå imot, så den ble kastet til jorden og trampet ned. Ingen kunne redde væren fra bukken.
Og jeg saae den, at den kom nær til Væderen og blev forbittret paa den, og slog Væderen og sønderbrød dens to Horn, og der var ingen Kraft i Væderen til at staae for dens Ansigt; og den kastede den paa Jorden og nedtraadte den, og der var Ingen, som kunde redde Væderen af dens Vold.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with choler against him, and smote the ram, and brake his two horns: and there was no power in the ram to stand before him, but he cast him down to the ground, and stamped upon him: and there was none that could deliver the ram out of his hand.
Jeg så at han kom nær opptil væren, og ble fylt av vrede mot den, og slo væren slik at de to hornene ble knust, og væren hadde ingen kraft til å stå imot ham. Han kastet den til jorden og trampet på den; det var ingen som kunne redde væren fra hans hånd.
And I saw him come close to the ram, and he was moved with anger against him, and struck the ram, and broke his two horns: and there was no power in the ram to stand before him, but he cast him down to the ground, and trampled upon him; and there was none that could deliver the ram from his hand.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with choler against him, and smote the ram, and brake his two horns: and there was no power in the ram to stand before him, but he cast him down to the ground, and stamped upon him: and there was none that could deliver the ram out of his hand.
Jeg så den nærme seg væren, fylt av raseri, og den slo væren og brøt dens to horn; væren hadde ingen kraft til å stå imot, så den kastet den til jorden og trampet på den, og ingen kunne redde væren fra dens makt.
Jeg så den nærme seg væren, og den ble fylt av raseri mot den. Den slo væren og brakk dens to horn. Væren hadde ingen kraft til å stå imot den; den kastet den til jorden og trampet på den, og det var ingen som kunne redde væren fra dens makt.
Jeg så den komme nær væren, og den var fylt av vrede mot den, slo væren og brøt dens to horn; og det var ingen kraft i væren til å stå imot den, men den kastet den ned på bakken og trampet på den; og ingen kunne redde væren fra dens hånd.
Og jeg så ham komme nært til væren, grepet av voldsom vrede mot ham, og han slo væren og brøt hans to horn; væren hadde ingen kraft til å motstå ham, men ble kastet til jorden og tråkket ned, og ingen kunne redde væren fra hans makt.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with anger against him, and smote the ram, and brake his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled upon him; and there was none that could deliver the ram out of his hand.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with choler against him, and smote the ram, and brake his two horns: and there was no power in the ram to stand before him, but he cast him down to the ground, and stamped upon him: and there was none that could deliver the ram out of his hand.
I sawe him drawe nye vnto the ramme, beynge very fearce vpon him: yee he gaue him soch a stroke, that he brake his two hornes: Nether had the ramme so moch strength as to stonde before him: but he kest him downe, trodde him vnder his fete: and no man was able to delyuer the ramme out of his power.
And I saw him come vnto the ramme, and being moued against him, he smote the ramme, and brake his two hornes: and there was no power in the ramme to stand against him, but he cast him downe to the grounde, and stamped vpon him, and there was none that coulde deliuer the ramme out of his power.
And I sawe him drawe nye vnto the ramme, being very fierce vpon him, yea he smote the ramme and brake his two hornes, neither had the ramme so much strength as to stande before him: but he cast him downe to the grounde, trode him vnder his feete, & there was none able to deliuer the ramme out of his power.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with choler against him, and smote the ram, and brake his two horns: and there was no power in the ram to stand before him, but he cast him down to the ground, and stamped upon him: and there was none that could deliver the ram out of his hand.
I saw him come close to the ram, and he was moved with anger against him, and struck the ram, and broke his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled on him; and there was none who could deliver the ram out of his hand.
And I have seen it coming near the ram, and it becometh embittered at it, and smiteth the ram, and breaketh its two horns, and there hath been no power in the ram to stand before it, and it casteth it to the earth, and trampleth it down, and there hath been no deliverer to the ram out of its power.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with anger against him, and smote the ram, and brake his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled upon him; and there was none that could deliver the ram out of his hand.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with anger against him, and smote the ram, and brake his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled upon him; and there was none that could deliver the ram out of his hand.
And I saw him come right up to the sheep, and he was moved with wrath against him, attacking the sheep so that his two horns were broken; and the sheep had not strength to keep his place before him, but was pushed down on the earth and crushed under his feet: and there was no one to get the sheep out of his power.
I saw him come close to the ram, and he was moved with anger against him, and struck the ram, and broke his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled on him; and there was none who could deliver the ram out of his hand.
I saw it approaching the ram. It went into a fit of rage against the ram and struck it and broke off its two horns. The ram had no ability to resist it. The goat hurled the ram to the ground and trampled it. No one could deliver the ram from its power.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Jeg løftet blikket og så: En vær sto foran elven. Den hadde to horn. Hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste vokste fram sist.
4Jeg så væren stånge mot vest og mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå seg mot den, og det var ingen som kunne redde fra hans hånd. Den gjorde som den ville og ble stor.
5Mens jeg forsøkte å forstå dette, kom det en geitebukk fra vest over hele jorden uten å røre ved bakken. Geitebukken hadde et iøynefallende horn mellom øynene.
6Den kom bort til væren med de to hornene, som jeg hadde sett stå foran elven, og den sprang mot den i raseri og med all sin kraft.
8Geitebukken ble overmåte stor. Men da den var på sitt sterkeste, ble det store hornet brukket, og i stedet vokste det fram fire iøynefallende horn mot himmelens fire vinder.
9Fra ett av dem skjøt det ut et lite horn, og det vokste seg svært stort mot sør og mot øst og mot det herlige landet.
10Det vokste helt opp mot himmelens hær. Noen av hæren og av stjernene kastet det til jorden og tråkket dem ned.
11Det opphøyde seg helt opp mot hærens fyrste. Fra ham ble det daglige offeret tatt bort, og stedet for hans helligdom ble kastet ned.
12En hær ble overgitt sammen med det daglige offeret på grunn av overtredelse. Den kastet sannheten til jorden. Det den gjorde, lyktes for den.
19Han sa: "Se, jeg gjør deg kjent med det som skal skje ved slutten av vreden, for det gjelder den fastsatte tiden for enden."
20Væren du så, den med de to hornene, er kongene av Media og Persia.
21Geitebukken er kongen av Hellas, og det store hornet mellom øynene er den første kongen.
22At hornet ble brukket og fire sto fram i stedet, betyr at fire kongedømmer skal oppstå av dette riket, men ikke med hans kraft.
23I slutten av deres kongedømme, når overtredere har nådd sin fulle mål, skal det stå fram en konge, hensynsløs og kyndig i gåter.
24Hans makt skal bli stor, men ikke ved egen kraft. Han skal gjøre uhyrlige ødeleggelser, ha framgang og lykkes i det han gjør. Han skal ødelegge mektige menn og de helliges folk.
25Ved sin kløkt skal sviket lykkes i hans hånd. Han skal opphøye seg i sitt hjerte, og i trygghet skal han ødelegge mange. Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste, men uten menneskehånd skal han bli knust.
4Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Mens jeg så på, ble vingene revet av det; det ble løftet opp fra jorden og reist til å stå på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
5Deretter, se, et annet dyr, lik en bjørn. Det reiste seg på den ene siden, og tre ribbein hadde det i munnen mellom tennene. Det ble sagt til det: Reis deg, spis mye kjøtt!
6Deretter så jeg, og se: et annet, lik en leopard. Det hadde fire fuglevinger på ryggen, og dyret hadde fire hoder; og det fikk herredømme.
7Deretter så jeg i mine nattlige syner. Og se: et fjerde dyr, skremmende og forferdelig og overmåte sterkt. Det hadde store jerntenner; det åt og knuste, og det som var igjen, tråkket det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de andre dyrene før det, og det hadde ti horn.
8Mens jeg betraktet hornene, skjøt det fram et annet horn, et lite, mellom dem; tre av de første hornene ble rykket opp for å gi plass for det. Og se, dette hornet hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord.
19Deretter ønsket jeg å få sikker kunnskap om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte skremmende, med tenner av jern og klør av bronse, som åt, knuste og tråkket resten ned med føttene.
20— og om de ti hornene på hodet, og om det andre som skjøt opp, så tre falt for det — dette hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
21Jeg så at dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem,
11Jeg fortsatte å se på, på grunn av røsten av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept og kroppen ødelagt og gitt til å brennes i ild.
12Også de andre dyrene ble fratatt sitt herredømme, men de fikk forlenget livet for en tid og en stund.
13Jeg så i mine nattlige syner, og se: med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han kom bort til Den gamle av dager og ble ført fram for ham.
23At de sa at stubben med treets røtter skulle stå igjen, betyr at ditt kongedømme skal stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen råder.
23Han sa: Det fjerde dyret er et fjerde rike på jorden, som skal være annerledes enn alle de andre rikene. Det skal ete hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
24De ti hornene betyr at ti konger skal oppstå av dette riket; etter dem skal en annen stå fram. Han skal være annerledes enn de første og skal felle tre konger.
16Den som kommer mot ham, gjør som han vil; ingen kan stå ham imot. Han skal ta sin stand i det herlige landet, og ødeleggelse er i hans hånd.
16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og jeg spurte ham om sikker opplysning om alt dette. Han fortalte meg og gav meg tydningen av ordene.
17Disse store dyrene, de som er fire, er fire konger som skal stå fram på jorden.
21Han ble drevet bort fra menneskene, hans hjerte ble gjort lik et dyrs, og han fikk sin bolig blant de ville eslene. Han ble fôret med gress som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskenes rike og setter over det hvem han vil.
44Se, lik en løve som stiger opp fra Jordans kratt mot det faste beitelandet, slik vil jeg plutselig jage dem bort derfra. Jeg setter en utvalgt over henne. For hvem er som jeg, og hvem kan stevne meg? Hvem er den hyrde som kan stå meg imot?
44Men rykter fra øst og nord skal skremme ham; han drar ut i stor harme for å ødelegge og utrydde mange.
11Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden. Det hadde to horn som et lam, men talte som en drage.
26Men retten skal settes, og hans herredømme skal tas fra ham og bli ødelagt og tilintetgjort til slutt.
17Og dere, min hjord, så sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom sau og sau, mellom værer og bukker.
3Da skal en mektig konge stå fram; han skal herske med stor makt og gjøre som han vil.
4Men når han har stått fram, skal riket hans bli brutt og delt mot himmelens fire vinder. Det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke være med den makt han hersket med, for riket skal rykkes opp og gis til andre enn disse.
36Kongen skal gjøre som han vil; han skal opphøye seg og gjøre seg stor over hver gud og tale forunderlige ord mot Gudenes Gud. Han skal ha fremgang inntil vreden tar slutt, for det som er besluttet, skal skje.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.
7Det første livsvesenet var lik en løve, det andre livsvesenet var lik en okse, det tredje livsvesenet hadde ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet var lik en ørn i flukt.
8Gud førte ham ut av Egypt; han har villoksens styrke. Han skal fortære folkeslag, sine fiender; deres ben knuser han og gjennomborer dem med sine piler.