slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sørgedag til en god dag, så de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
som de dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra klage til en god dag, at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, med å sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sorg til høytidsdag, at de skulle gjøre dem til gledes- og festdager, sende gaver av mat til hverandre og gaver til de fattige.
som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra klage til høytid. De skulle gjøre dem til dager med fest og glede, der de sendte gaver til hverandre og gaver til de fattige.
Disse dagene skal minnes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse dagene av Purim skal aldri gå ut av bruk blant jødene, og feiringen av dem skal fortsette blant deres etterkommere.
som de dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og den måneden som ble vendt for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag; at de skulle gjøre dem til dager med festing og glede, og sende matgaver til hverandre, og gi gaver til de fattige.
Som dagene da jødene fikk hvile fra fiendene sine, og måneden som ble forvandlet fra sorg til glede, og fra gråt til en god dag: at de skulle gjøre dem til fest- og glededager, å sende gaver til hverandre, og gaver til de fattige.
som de dagene Jødene fikk ro fra sine fiender, og at måneden som ble vendt fra sorg til glede og fra sorg til fest skulle feires med fest og glede, utveksling av gaver og gaver til de fattige.
som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sørgedag til festdag. De skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende gaver til hverandre og til de fattige.
som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som var blitt snudd for dem fra sorg til glede, fra klage til fest. De skulle gjøre disse dagene til dager med fest og glede, sending av gaver til hverandre og gaver til de fattige.
som de dager da jødene hvilte fra sine fiender, og den måneden som ble for dem omgjort fra sorg til glede og fra sørgeskikk til en god dag; at de skal gjøre disse dagene til fest- og gledesdager, til deling med hverandre og til å gi gaver til de fattige.
som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som var blitt snudd for dem fra sorg til glede, fra klage til fest. De skulle gjøre disse dagene til dager med fest og glede, sending av gaver til hverandre og gaver til de fattige.
fordi disse dagene var de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender. I denne måneden ble deres sorg vendt til glede, og deres sørgedag ble en høytidsdag. Derfor skulle de gjøre disse dagene til fest- og glededager, med å sende gaver til hverandre og til de fattige.
as the days when the Jews gained relief from their enemies, and as the month that was turned for them from sorrow to joy and from mourning to a holiday; that they should make them days of feasting and joy, and send gifts of food to one another and gifts to the poor.
som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og som den måneden da sorgen ble forvandlet til glede og klage til en gledens dag. De skulle gjøre dem til dager med fest og glede og sende gaver til hverandre og gaver til de fattige.
efter de Dage, paa hvilke Jøderne havde faaet Ro for deres Fjender, og den Maaned, som var omvendt for dem fra Bedrøvelse til Glæde og fra Sorg til en lystig Dag, at gjøre de samme (Dage) til Gjæstebuds og Glædes Dage, og (Dage, paa hvilke) den Ene skulde sende den Anden Dele og Gaver til de Fattige.
As the days wherein the Jews rted from their enemi, and the month which was turned unto them from sorrow to joy, and from mourning into a good day: that they should make them days of feasting and joy, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
Som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som ble vendt fra sorg til glede for dem, og fra gråt til en god dag: at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende hverandre matgaver, og gaver til de fattige.
As the days wherein the Jews rested from their enemies, and the month which was turned for them from sorrow to joy, and from mourning into a good day: that they should make them days of feasting and joy, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
As the days wherein the Jews rested from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to joy, and from mourning into a good day: that they should make them days of feasting and joy, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og måneden som ble vendt til glede for dem fra sorg, og fra sørging til en god dag; at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende porsjoner til hverandre, og gaver til de trengende.
Som dager da jødene hvilte fra sine fiender, og den måneden som ble snudd for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag, for å gjøre dem til dager med fest og glede, og sende gaver til hverandre og gaver til de trengende.
som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som ble vendt for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag; at de skulle gjøre dem til festdager med glede, og med å sende porsjoner til hverandre, og gaver til de fattige.
som dager hvor jødene fikk hvile fra sine hatere, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra gråt til en god dag; og at de skulle holde dem som dager med fest og glede, ved å sende gaver til hverandre og gode ting til de fattige.
as the days wherein the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
As the days wherein the Jews rested from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to joy, and from mourning into a good day: that they should make them days of feasting and joy, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
as the daies wherin ye Iewes came to rest from their enemies, & as a moneth wherin their payne was turned to ioye, and their sorowe in to prosperite: that they shulde obserue the same as dayes of wealth and gladnes, and one to sende giftes vnto another, & to distribute vnto the poore.
According to the dayes wherein the Iewes rested from their enemies, and the moneth which was turned vnto them from sorowe to ioy, and from mourning into a ioyfull day, to keepe them the dayes of feasting, and ioy, and to sende presents euery man to his neyghbour, and giftes to the poore.
As the dayes wherein the Iewes came to rest from their enemies, and as a moneth wherein their paine was turned to ioy, and their sorowe into a ioyful day: and that in those dayes they should make feastes and gladnesse, and one to send giftes vnto another, and to distribute vnto the poore.
As the days wherein the Jews rested from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to joy, and from mourning into a good day: that they should make them days of feasting and joy, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
as the days in which the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned to them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending portions one to another, and gifts to the needy.
as days on which the Jews have rested from their enemies, and the month that hath been turned to them from sorrow to joy, and from mourning to a good day, to make them days of banquet and of joy, and of sending portions one to another, and gifts to the needy.
as the days wherein the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
as the days wherein the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
As days on which the Jews had rest from their haters, and the month which for them was turned from sorrow to joy, and from weeping to a good day: and that they were to keep them as days of feasting and joy, of sending offerings to one another and good things to the poor.
as the days in which the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned to them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending presents of food to one another, and gifts to the needy.
as the time when the Jews gave themselves rest from their enemies– the month when their trouble was turned to happiness and their mourning to a holiday. These were to be days of banqueting, happiness, sending gifts to one another, and providing for the poor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
16De øvrige jødene i kongens provinser samlet seg og sto opp for sitt liv; de fikk ro fra sine fiender og drepte sine hatere, syttifem tusen. Men de la ikke hånd på byttet.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden adar. Den fjortende fikk de ro, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene i Susa samlet seg både den trettende og den fjortende dagen, og den femtende fikk de ro; den gjorde de til en dag med fest og glede.
19Derfor gjør jødene på landet, de som bor i de åpne byene, den fjortende dagen i måneden adar til en dag med glede og fest, en god dag, og de sender matgaver, hver mann til sin neste.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Xerxes’ rike, både de som bodde nær og de som bodde langt borte,
21for å fastsette for dem at de hvert år skulle holde den fjortende og den femtende dagen i måneden adar,
1I den tolvte måneden, det er måneden adar, på den trettende dagen i den, da tiden var kommet for kongens ord og hans lov til å bli gjennomført, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Xerxes’ rike for å legge hånd på dem som søkte å gjøre dem ondt. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem var falt over alle folkene.
3Alle provinsenes høvdinger, satrapene, landshøvdingene og kongens tjenestemenn støttet jødene, for redselen for Mordekai var falt over dem.
23Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt plan mot jødene for å utrydde dem; han kastet pur, det vil si loddet, for å knuse og utrydde dem.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. På grunn av alt som sto i dette brevet og på grunn av det de hadde sett og det som hadde hendt dem,
27fastsatte og tok jødene på seg for seg selv, for sine etterkommere og for alle som sluttet seg til dem, at dette ikke skulle falle bort: at de skulle holde disse to dagene etter det som var skrevet og til den fastsatte tiden, hvert år.
28Disse dagene skal minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og by. Purimsdagene skal ikke falle bort fra jødene, og minnet om dem skal ikke opphøre hos deres etterkommere.
29Dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai skrev med full myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
30Han sendte brev til alle jødene i de 127 provinsene i Xerxes’ rike med ord om fred og sannhet.
31for å stadfeste disse Purimsdagene på deres fastsatte tider, slik som jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, om fastene og deres rop.
32Esters påbud stadfestet bestemmelsene om disse Purimsdagene, og det ble skrevet inn i boken.
15Mordekai gikk ut fra kongen i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor krone av gull og en kappe av fint lin og purpur. Byen Susa jublet og gledet seg.
16For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
17I hver provins og i hver by, hvor enn kongens ord og hans lov kom, var det glede og jubel for jødene, fest og en god dag. Mange av folkene i landet gikk over til jødedommen, for frykten for jødene hadde falt over dem.
11I dem ga kongen jødene i hver eneste by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele den væpnede styrken hos hvilket som helst folk og i hvilken som helst provins som angrep dem, også barn og kvinner, og til å plyndre deres eiendom.
12Dette skulle skje på én og samme dag i alle provinsene til kong Xerxes, på den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden adar.
13En kopi av skrivet skulle utstedes som lov i hver eneste provins, kunngjort for alle folk, slik at jødene kunne være forberedt til denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
3holdt han i det tredje året av sin regjering et gjestebud for alle sine stormenn og tjenere, for Persias og Medias hær, for satrapene og provinsenes fyrster, som var samlet foran ham.
4Han viste fram rikdommen i sin konges herlighet og glansen av sin store prakt i mange dager, hundre og åtti dager.
5Da disse dagene var omme, holdt kongen et gjestebud i sju dager for hele folket som fantes i borgen i Susa, fra den største til den minste, i gården i hagen ved kongens palass.
22De holdt de usyrede brøds høytid i sju dager med glede, for Herren hadde gjort dem glade og vendt hjertet til kongen av Assyria til dem, så han styrket deres hender i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.
12Så gikk hele folket bort for å spise og drikke, sende matgaver og feire med stor glede, for de hadde forstått de ordene som var blitt gjort kjent for dem.
7I den første måneden, det er måneden Nisan, i det tolvte året til kong Xerxes, kastet han pur – det vil si lodd – foran Haman, dag etter dag og måned etter måned, fram til den tolvte måneden, det er måneden Adar.
18Så holdt kongen en stor fest for alle sine stormenn og tjenere – Esters fest. Han ga provinsene skattelette og delte ut gaver med kongelig gavmildhet.
10Han sa til dem: Gå og spis fete retter og drikk søte drikker, og send deler til dem som ikke har fått forberedt noe; for dagen i dag er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet, for gleden i Herren er deres styrke.
9Kongens skrivere ble straks kalt inn på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden sivan, på den tjuetredje dagen i måneden. Det ble skrevet etter alt Mordekai hadde befalt, til jødene og til satrapene, guvernørene og lederne i provinsene fra India til Kusj, hundre og tjuesju provinser, til hver provins med dens egen skrift og til hvert folk på deres eget språk, og til jødene på deres skrift og deres språk.
1Samme dag ga kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, han som var jødenes fiende. Og Mordekai ble ført fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
16Da gikk folket ut, de hentet greiner og laget seg løvhytter, hver på sitt tak og på gårdsplassene sine, i forgårdene til Guds hus, på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efraimsporten.
17Hele forsamlingen som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. Fra Josva, Nuns sønn, og helt til den dagen hadde israelittene ikke gjort det slik. Og gleden var svært stor.
18Fra den første dagen til den siste ble det lest dag for dag fra Guds lovbok. De holdt høytid i sju dager, og på den åttende dagen var det en høytidssamling etter forskriften.
3I hver provins, på hvert sted hvor kongens ord og vedtak nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange la seg i sekk og aske.
12Kongens skrivere ble kalt inn i den første måneden, på den trettende dagen i måneden, og det ble skrevet slik Haman hadde befalt: til kongens satraper og til stattholderne som var over hver provins og til lederne for hvert folk, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på deres språk. Det ble skrevet i kong Xerxes' navn og forseglet med kongens signetring.
13Brev ble sendt med ilbud til alle kongens provinser med befaling om å ødelegge, drepe og utrydde alle jødene, både unge og gamle, barn og kvinner, på én og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og å plyndre eiendelene deres.
14En avskrift av skrivelsen skulle utstedes som et påbud i hver provins, og gjøres kjent for alle folkene, så de skulle være forberedt til den dagen.
19Så sier Herren over hærskarene: Fasten i den fjerde, den femte, den sjuende og den tiende måneden skal bli for Judas hus til jubel og glede og til gode høytider. Elsk sannhet og fred!
7Kong Xerxes sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham har de hengt i galgen fordi han la hånd på jødene.
43Den dagen bar de fram store slaktoffer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Også kvinnene og barna gledet seg, og gleden i Jerusalem kunne høres langt borte.
23Hele forsamlingen besluttet å feire sju dager til, og de feiret sju nye dager med glede.
5Jødene slo alle sine fiender med sverdslag, de drepte og utryddet dem, og de gjorde med dem som hatet dem slik de selv ønsket.