2 Mosebok 2:13
Neste dag gikk han ut igjen. Da så han to hebreere som sloss. Han sa til den skyldige: «Hvorfor slår du din neste?»
Neste dag gikk han ut igjen. Da så han to hebreere som sloss. Han sa til den skyldige: «Hvorfor slår du din neste?»
Neste dag gikk han ut igjen, og se, to hebreiske menn sloss. Han sa til den som gjorde urett: «Hvorfor slår du din landsmann?»
Neste dag gikk han ut igjen, og se, to hebraiske menn var i slagsmål. Han sa til den som gjorde urett: «Hvorfor slår du din landsmann?»
Og da han gikk ut den andre dagen, se, da var det to hebraiske menn som sloss med hverandre. Og han sa til den som hadde urett: Hvorfor slår du din landsmann?
Den følgende dagen gikk han ut igjen, og da så han to hebraiske menn som kranglet. Han sa til den som gjorde urett: 'Hvorfor slår du din neste?'
Dagen etter gikk han ut igjen, og da så han to hebreiske menn som kjempet. Han sa til den som gjorde urett: Hvorfor slår du din nabo?
Og da han gikk ut den andre dagen, se, to menn av hebreerne sloss; han sa til den som gjorde urett: "Hvorfor slår du din bror?"
Neste dag gikk han ut igjen og så to hebraiske menn slåss. Han sa til den som hadde urett: Hvorfor slår du din landsmann?
Neste dag gikk han ut igjen, og se, to hebraiske menn sloss. Han sa til synderen: «Hvorfor slår du din nabo?»
Da han gikk ut neste dag, se, da kjempet to hebreere, og han sa til den skyldige: Hvorfor slår du din neste?
Den neste dagen, da han dro ut igjen, så han at to hebreere var i strid, og han spurte den som handlet urett: «Hvorfor slår du din medbror?»
Da han gikk ut neste dag, se, da kjempet to hebreere, og han sa til den skyldige: Hvorfor slår du din neste?
Neste dag gikk han igjen ut, og da så han to hebreere som sloss. Han sa til han som gjorde urett: "Hvorfor slår du din landsmann?"
The next day he went out and saw two Hebrew men fighting. He asked the one in the wrong, 'Why are you striking your companion?'
Neste dag gikk han ut igjen, og se, to hebraiske menn var i slåsskamp. Han sa til den som hadde urett: 'Hvorfor slår du din medmann?'
Og anden Dagen gik han ud, og see, to ebraiske Mænd trættedes (tilsammen); da sagde han til den Ugudelige: Hvi slaaer du din Næste?
And when he went out the second day, behold, two men of the Hebrews strove together: and he said to him that did the wrong, Wherefore smitest thou thy fellow?
Neste dag gikk han ut igjen, og se, to hebreere sloss. Han sa til den som gjorde urett: Hvorfor slår du din medmann?
And when he went out the next day, behold, two Hebrew men were fighting, and he said to the one who did the wrong, Why are you hitting your fellow?
And when he went out the second day, behold, two men of the Hebrews strove together: and he said to him that did the wrong, Wherefore smitest thou thy fellow?
Neste dag gikk han ut igjen, og se, to hebreere sloss med hverandre. Han sa til den som gjorde urett: "Hvorfor slår du din medmann?"
Dagen etter gikk han ut igjen og så to hebreere slåss. Han spurte den som gjorde urett: «Hvorfor slår du din medmann?»
Den neste dagen gikk han ut igjen og se, to hebreere sloss. Han sa til den som gjorde urett: Hvorfor slår du din neste?
Dagen etter så han to hebreere i strid, og han sa til den som hadde skylden: Hvorfor slår du din bror?
And he went out a nother daye: and beholde, two Ebrues stroue to gether. And he sayde vnto him that dyd the wronge: wherfore smytest thou thine neyghboure?
The next daye he wente forth also, and sawe two men of the Hebrues stryuynge together, and sayde to the vngodly: Wherfore smytest thou thy neghboure?
Againe he came forth the second day, and behold, two Ebrewes stroue: and he said vnto him that did the wrong, Wherefore smitest thou thy fellowe?
And when he was gone out another day, beholde, two men of the Hebrues stroue together: And he saide vnto him that dyd the wrong, Wherefore smytest thou thy felowe?
And when he went out the second day, behold, two men of the Hebrews strove together: and he said to him that did the wrong, Wherefore smitest thou thy fellow?
He went out the second day, and, behold, two men of the Hebrews were fighting with each other. He said to him who did the wrong, "Why do you strike your fellow?"
And he goeth out on the second day, and lo, two men, Hebrews, striving! and he saith to the wrong-doer, `Why dost thou smite thy neighbour?'
And he went out the second day, and, behold, two men of the Hebrews were striving together: and he said to him that did the wrong, Wherefore smitest thou thy fellow?
And he went out the second day, and, behold, two men of the Hebrews were striving together: and he said to him that did the wrong, Wherefore smitest thou thy fellow?
And he went out the day after and saw two of the Hebrews fighting: and he said to him who was in the wrong, Why are you fighting your brother?
He went out the second day, and behold, two men of the Hebrews were fighting with each other. He said to him who did the wrong, "Why do you strike your fellow?"
When he went out the next day, there were two Hebrew men fighting. So he said to the one who was in the wrong,“Why are you attacking your fellow Hebrew?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Senere, da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine brødre og så hvordan de måtte slite. Da fikk han se en egypter som slo en hebraisk mann, en av hans egne.
12Han så seg om både hit og dit, og da han ikke oppdaget noen, slo han egypteren i hjel og skjulte ham i sanden.
14Han svarte: «Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Så er saken blitt kjent.»
15Da farao fikk høre om dette, forsøkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet for farao og slo seg ned i landet Midjan; han satte seg ved en brønn.
23Da han var førti år, fikk han i hjertet å besøke sine brødre, Israels sønner.
24Han så en som ble behandlet urett, kom til hjelp og skaffet den undertrykte rett ved å slå egypteren i hjel.
25Han tenkte at brødrene hans skulle forstå at Gud ved hans hånd ga dem frelse, men de forsto det ikke.
26Neste dag kom han over dem mens de sloss, og han forsøkte å få dem til å bli forlikt og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
27Men han som gjorde urett mot sin neste, støttet ham bort og sa: Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?
28Vil du drepe meg slik du i går drepte egypteren?
29På det ordet flyktet Moses og ble fremmed i landet Midjan, der han fikk to sønner.
10Sønnen til en israelittisk kvinne, som hadde en egyptisk far, gikk ut blant israelittene. I leiren kom sønnen til den israelittiske kvinnen i slagsmål med en israelittisk mann.
37Han fant en annen mann og sa: «Slå meg, vær så snill!» Mannen slo ham og såret ham.
18Hvis menn kommer i slagsmål, og den ene slår den andre med en stein eller med knyttneve så han ikke dør, men faller til sengs,
19men så reiser seg igjen og kan gå ute støttet til staven sin, skal han som slo, være fri for straff; bare han betaler for tapt arbeidstid og dekker legehjelpen.
6«Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i klammeri ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
12Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.
20Da de kom ut fra Farao, støtte de på Moses og Aron, som sto der for å møte dem.
21De sa til dem: Må Herren se dere og dømme! For dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
22Da vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
10Nei, du skal sannelig drepe ham. Din hånd skal være den første mot ham for å føre ham til døden, og deretter hele folkets hånd.
12Den som slår en mann så han dør, skal dødsstraffes.
21eller dersom han slår ham med hånden i fiendskap så han dør, da skal den som slo, dømmes til døden; han er en drapsmann. Blodhevneren skal ta livet av drapsmannen når han treffer på ham.
22Men dersom han uten forvarsel, uten fiendskap, skyver ham, eller kaster noe på ham uten overlegg,
23eller uten å se det lar en stein som kan ta liv, falle på ham, så han dør, og han ikke var hans fiende og ikke søkte å gjøre ham noe ondt,
13Herren talte til Moses og sa:
13Dagen etter satte Moses seg for å dømme folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.
23Moses talte til israelittene. De førte den som hadde spottet, ut av leiren og steinet ham. Israelittene gjorde som Herren hadde befalt Moses.
4Da sa Egypts konge til dem: Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folket i arbeidet deres? Gå tilbake til pliktarbeidet!
17Da kom gjeterne og drev dem bort. Men Moses reiste seg, kom dem til hjelp og vannet flokken deres.
5Som når en mann går sammen med sin neste inn i skogen for å hogge ved, han svinger øksen for å felle treet, og jernet på øksen løsner fra skaftet og treffer hans neste så han dør – da skal han flykte til en av disse byene og få leve.
27Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Spenn hver sitt sverd ved hoften. Gå fram og tilbake fra port til port i leiren, og hver skal drepe sin bror, sin venn og sin nærmeste.
2Befal Aron og sønnene hans og si: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på ildstedet på alteret hele natten til morgenen, og ilden på alteret skal holdes tent.
24Underveis, på et overnattingssted, møtte Herren ham og ville drepe ham.
19da skal dere gjøre mot ham slik som han hadde tenkt å gjøre mot sin bror. Du skal rydde det onde bort fra deg.
15Da kom Israels barns formenn og ropte til Farao: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
19Herren sa til Moses i Midjan: Dra tilbake til Egypt, for alle mennene som sto deg etter livet, er døde.