Esekiel 18:29
Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rett! Er det mine veier som ikke er rette, Israels hus? Er det ikke deres veier som ikke er rette?
Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rett! Er det mine veier som ikke er rette, Israels hus? Er det ikke deres veier som ikke er rette?
Likevel sier Israels hus: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
Men Israels hus sier: «Herrens vei er ikke rett.» Er det mine veier som ikke er rette, Israels hus? Er det ikke deres veier som ikke er rette?
Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er det ikke deres veier som er urettferdige?
Likevel sier Israels hus: ‘Herrens vei er ikke rettferdig.’ Er det ikke mine veier som er rettferdige, Israels hus? Er det ikke heller deres veier som ikke er rettferdige?
Likevel sier Israels hus, Herrens vei er ikke rett. O Israels hus, er ikke mine veier rette? Er ikke deres veier urette?
Likevel sier Israels hus: Herrens vei er ikke rettferdig. O Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? er ikke deres veier urettferdige?
Israels hus sier: Herrens vei er ikke rett. Er ikke mine veier rette, Israels hus? Er det ikke deres veier som er urette?
Likevel sier Israels hus: 'Herrens vei er ikke rett.' Er det mine veier som ikke er rettferdige, Israels hus? Er det ikke deres veier som er urettferdige?
Likevel sier Israels hus: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
Men Israels hus sier: «Herrens vei er ikke rettferdig.» O, Israels hus, er ikke min vei rettferdig? Er ikke deres veier urettferdige?
Likevel sier Israels hus: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rettferdig. Er mine veier ikke rettferdige, Israels hus? Er det ikke deres veier som ikke er rettferdige?
Yet the house of Israel says, 'The way of the Lord is not just.' Are my ways unjust, house of Israel? Is it not your ways that are unjust?
Men Israels hus sier: ‘Herrens vei er ikke rett.’ Er det mine veier som ikke er rette, Israels hus? Er det ikke heller deres veier som ikke er rette?
Og Israels Huus sagde: Herrens Vei er ikke ret. Mon mine Veie ikke være rette, Israels Huus? mon ikke eders Veie ere urette?
Yet saith the house of Israel, The way of the Lord is not equal. O house of Israel, are not my ways equal? are not your ways unequal?
Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
Yet says the house of Israel, ‘The way of the Lord is not equal.’ O house of Israel, are not My ways equal? Are not your ways unequal?
Yet saith the house of Israel, The way of the Lord is not equal. O house of Israel, are not my ways equal? are not your ways unequal?
Likevel sier Israels hus, Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
Men Israels hus sier, Herrens vei er ikke rettferdig. Er Mine veier ikke rettferdige, Israels hus? Er det ikke deres veier som er urettferdige?
Men Israels hus sier, Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
Men Israels barn sier, Herrens vei er ikke rettferdig. Er ikke mine veier rettferdige, Israels barn? Er det ikke deres veier som er urimelige?
And yet saieth the house of Israel: Tush, the waye of the LORDE is not equall. Are my wayes vnright, o ye house of Israel? Are not youre wayes rather vnequall?
Yet saith ye house of Israel, The way of the Lord is not equall. O house of Israel, are not my wayes equall? or are not your wayes vnequall?
And yet saith the house of Israel, the way of the Lorde is not equall. Are my wayes vnequall O ye house of Israel? are not your wayes rather vnequall?
Yet saith the house of Israel, The way of the Lord is not equal. O house of Israel, are not my ways equal? are not your ways unequal?
Yet says the house of Israel, The way of the Lord is not equal. house of Israel, are not my ways equal? are not your ways unequal?
And the house of Israel have said, Not pondered is the way of the Lord, My ways -- are they not pondered? O house of Israel -- are not your ways unpondered?
Yet saith the house of Israel, The way of the Lord is not equal. O house of Israel, are not my ways equal? are not your ways unequal?
Yet saith the house of Israel, The way of the Lord is not equal. O house of Israel, are not my ways equal? are not your ways unequal?
But still the children of Israel say, The way of the Lord is not equal. O children of Israel, are my ways not equal? are not your ways unequal?
Yet says the house of Israel, The way of the Lord is not equal. house of Israel, are not my ways equal? Aren't your ways unequal?
Yet the house of Israel says,‘The Lord’s conduct is unjust!’ Is my conduct unjust, O house of Israel? Is it not your conduct that is unjust?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Skulle jeg ha lyst til den urettferdiges død? sier Herren Gud. Er det ikke heller at han vender om fra sine veier og får leve?
24Men når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferd og gjør urett, og gjør alle de avskyelige tingene som den urettferdige gjør – skulle han få leve? All den rettferd han har gjort, skal ikke bli husket. For den troløsheten som han har vist, og for synden han har begått, for dem skal han dø.
25Og dere sier: Herrens vei er ikke rett! Hør nå, Israels hus: Er det min vei som ikke er rett? Er det ikke deres veier som ikke er rette?
26Når den rettferdige vender om fra sin rettferd og gjør urett og dør for det, da dør han på grunn av den uretten han har gjort.
19Men når en urettferdig vender om fra sin urett og gjør rett og rettferd, skal han leve for dette.
20Og dere sier: «Herrens vei er ikke rett.» Hver og en av dere vil jeg dømme etter hans veier, Israels hus.
17Likevel sier ditt folk: «Herrens vei er ikke rett.» Det er deres egen vei som ikke er rett.
30Derfor vil jeg dømme hver og en av dere etter hans veier, Israels hus, sier Herren Gud. Vend om og vend dere bort fra alle deres lovbrudd, så skyld ikke blir en snublestein for dere.
31Kast fra dere alle lovbruddene dere har gjort, og lag dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor skulle dere dø, Israels hus?
32For jeg har ikke behag i at noen dør, sier Herren Gud. Vend om, så skal dere leve!
32Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, sier Herren Gud; det skal dere vite. Skam dere og bli vanæret for deres ferd, Israels hus!
8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.
9Menneskesønn, har ikke Israels hus, det trassige folket, sagt til deg: Hva er det du gjør?
28Han ser det og vender om fra alle sine overtredelser som han har gjort; han skal sannelig leve, han skal ikke dø.
10Og du, menneske, si til Israels hus: Slik har dere sagt: «Våre lovbrudd og våre synder er over oss, og ved dem tæres vi bort. Hvordan kan vi da leve?»
11Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ikke glede i den urettferdiges død, men i at den urettferdige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra de onde veiene deres! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
12Og du, menneske, si til ditt folk: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke redde ham den dagen han faller i synd; og den urettferdige skal ikke snuble på grunn av sin urett den dagen han vender om fra sin urett; og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet den dagen han synder.
13Når jeg sier til den rettferdige: «Han skal sannelig leve», og han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal alle hans rettferdige gjerninger ikke bli husket, og for den urett han har gjort, skal han dø.
9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er veldig, veldig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: ‘Herren har forlatt landet, Herren ser ikke.’»
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, min rett blir forbigått av min Gud?
44Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg handler med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier og deres fordervede gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
11Dette for at Israels hus ikke mer skal gå seg vill bort fra meg og ikke mer gjøre seg urene med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, sier Herren Gud.
12Da kom Herrens ord til meg:
12Dere skal kjenne at jeg er Herren. Etter mine forskrifter har dere ikke vandret, og mine lover har dere ikke holdt; etter rettsreglene til folkene omkring dere har dere handlet.
17Dere har trettet ut Herren med ordene deres. Dere sier: Hvordan har vi trettet ham ut? Ved at dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har han behag, eller: Hvor er rettens Gud?
19Og dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld? Sønnen har jo gjort rett og rettferd, han har holdt alle mine forskrifter og handlet etter dem. Han skal sannelig leve.
30Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Dere gjør dere urene på fedrenes vei, og etter deres vederstyggeligheter driver dere hor.
31Når dere bærer fram gavene deres og lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene ved alle deres avguder til denne dag. Og jeg skulle la meg søke av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar meg ikke søke av dere.
7Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere har vært mer opprørske enn folkene rundt dere, har dere ikke fulgt mine forskrifter og ikke holdt mine lover; og etter skikkene til folkene rundt dere har dere heller ikke levd.
7Er dette det som blir sagt i Jakobs hus: Er Herrens ånd blitt for liten? Er dette hans gjerninger? Gjør ikke mine ord godt mot den som vandrer rett?
9han følger mine forskrifter og holder mine lovbud og gjør etter dem – han er rettferdig; han skal sannelig leve, sier Herren Gud.
6Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Vend om! Vend dere bort fra avgudene deres, og vend ansiktene bort fra alle deres avskyelige gjerninger.
22Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: Det er ikke for deres skyld jeg handler, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, som dere har vanhelliget blant folkene dere kom til.
6Du skal si til det trassige huset, til Israels hus: Så sier Herren Gud: Nå er det nok av alle deres avskyelige gjerninger, Israels hus!
14Jeg, Herren, har talt. Det kommer, og jeg vil gjøre det; jeg tar ikke mitt ord tilbake, jeg sparer ikke og jeg angrer ikke. Etter dine veier og dine gjerninger blir du dømt, sier Herren Gud.
6Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels hus, slik denne pottemakeren gjør? sier Herren. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.
3Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar dere ikke søke meg.
20Sannelig, som en kvinne sviker sin ektemann, slik har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Alle sammen har dere gjort opprør mot meg, sier Herren.
11For Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
4For slik sier Herren til Israels hus: Søk meg og lev.
23De skal trøste dere når dere får se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere forstå at jeg ikke uten grunn har gjort alt jeg har gjort med den, sier Herren Gud.
39Men dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå da, hver med sine avguder, og tjen dem! Men etterpå—hvis dere ikke vil høre på meg—skal dere ikke lenger vanhellige mitt hellige navn med gavene deres og avgudene deres.
11Herren sa til meg: «Den frafalne Israel har vist seg mer rett enn den troløse Juda.»
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også i dette spottet fedrene deres meg da de handlet troløst mot meg.
4Mitt øye skal ikke skåne deg, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Jeg gir deg igjen for dine veier, og dine avskyeligheter skal være midt i deg. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
17Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt land, gjorde de det urent med sin ferd og sine gjerninger. Som urenheten hos en kvinne i menstruasjon var deres ferd for mitt ansikt.
3Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
21Men de som retter hjertet mot sine motbydelige avguder og avskyeligheter, deres ferd lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
29Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke jeg hevne meg på et slikt folk?