Esekiel 3:2
Jeg åpnet munnen, og han lot meg spise denne bokrullen.
Jeg åpnet munnen, og han lot meg spise denne bokrullen.
Da åpnet jeg munnen, og han lot meg spise den bokrullen.
Da åpnet jeg munnen, og han lot meg spise denne bokrullen.
Så åpnet jeg min munn, og han ga meg denne rullen å ete.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise bokrullen.
Så åpnet jeg min munn, og han lot meg spise denne bokrullen.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise rullen.
Jeg åpnet munnen, og han lot meg spise denne rullen.
Så åpnet jeg munnen og han ga meg bokrullen å spise.
Så åpnet jeg munnen, og han lot meg spise den rullen.
Så åpnet jeg min munn, og han lot meg spise denne rullen.
Så åpnet jeg munnen, og han lot meg spise den rullen.
Så åpnet jeg munnen, og han ga meg denne bokrullen å spise.
So I opened my mouth, and he gave me the scroll to eat.
Så åpnet jeg min munn, og han lot meg ete bokrullen.
Og jeg oplod min Mund, og han lod mig æde denne Rolle.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that roll.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise den rullen.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that scroll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that roll.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise bokrullen.
Og jeg åpnet munnen, og Han lot meg spise denne bokrullen.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise rullen.
Og da jeg åpnet munnen min, fikk han meg til å ta bokrullen som mat.
So I opened my mouth, and he gaue me the boke for to eate,
So I opened my mouth, and he gaue mee this roule to eate.
So I opened my mouth, and he fed me with this roule.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that roll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the scroll.
And I open my mouth, and He causeth me to eat this roll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the roll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the roll.
And, on my opening my mouth, he made me take the roll as food.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the scroll.
So I opened my mouth and he fed me the scroll.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Han sa til meg: Menneskesønn, fyll magen din og mett dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg. Så spiste jeg, og den var i min munn som honning, søt.
4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
1Han sa til meg: Menneskesønn, det du finner, spis! Spis denne bokrullen, og gå og tal til Israels hus.
8Men du, menneskesønn, hør på det jeg sier til deg! Vær ikke opprørsk som det opprørske huset. Åpne munnen og spis det jeg gir deg.
9Jeg så, og se: en hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.
10Han bredte den ut foran meg. Den var skrevet på begge sider, og det som var skrevet på den, var klagesanger, sukk og ve.
8Røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen med meg og sa: «Gå bort og ta den lille bokrullen som er åpnet i hånden på engelen som står på havet og på jorden.»
9Så gikk jeg bort til engelen og sa til ham: «Gi meg den lille bokrullen.» Han sier til meg: «Ta den og spis den opp! Den vil gjøre magen din bitter, men i munnen din skal den være søt som honning.»
10Jeg tok den lille bokrullen fra engelens hånd og spiste den opp. I munnen min var den søt som honning, men da jeg hadde spist den, ble magen min bitter.
11Og han sier til meg: «Du må igjen profetere om mange folk og nasjoner og tungemål og konger.»
1Jeg løftet igjen blikket og så, og se: en flyvende bokrull.
2Han sa til meg: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en flyvende bokrull. Den er tjue alen lang og ti alen bred.
1Han sa til meg: Menneskesønn, still deg på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
2Da kom Ånden i meg idet han talte til meg; den reiste meg opp så jeg sto på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.
12Som en kake av bygg skal du spise det, og du skal bake det over menneskeavføring for øynene på dem.
13Da sa Herren: Slik skal israelittene spise sitt brød urent blant folkene som jeg driver dem til.
14Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Se, jeg har aldri gjort meg uren; fra min ungdom og til nå har jeg ikke spist av et selvdødt eller et ihjelslitt dyr, og avskyelig kjøtt er ikke kommet i min munn.
15Han sa til meg: Se, jeg gir deg kumøkk i stedet for menneskeavføring, og du skal bake brødet ditt over det.
16Han sa til meg: Menneskesønn, se, jeg bryter brødets stav i Jerusalem. De skal spise brød etter vekt og i bekymring, og vann skal de drikke etter mål og i forferdelse.
22Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: Reis deg, gå ut i dalen; der vil jeg tale med deg.
23Jeg reiste meg og gikk ut i dalen. Og se, der sto Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.
24Ånden kom inn i meg og reiste meg opp på føttene. Han talte til meg og sa: Gå inn og lukk deg inne i huset ditt.
3Ordet fra Herren kom til meg for andre gang:
19Mitt brød som jeg ga deg – fineste mel, olje og honning som jeg lot deg spise – bar du fram for dem som en vellukt. Slik ble det, sier Herren Gud.
22Herrens hånd var over meg om kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
23Herrens ord kom til meg:
10Han sa til meg: Menneskesønn, ta alle ordene jeg taler til deg inn i hjertet, og hør dem med ørene dine.
11Gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn. Tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud: Enten de hører eller lar være.
16Da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg:
17Menneskesønn, jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
1Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av knokler.
2Han lot meg gå omkring dem, rundt og rundt. Og se, det var svært mange over hele dalen, og se, de var meget tørre.
9Så rakte Herren ut hånden og berørte min munn. Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn.
43Han tok det og spiste mens de så på.
16Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; ditt ord ble til jubel og glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herren, hærskarenes Gud.
9Ta deg hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt; legg dem i ett kar og lag deg brød av dem. Etter tallet på de dagene du ligger på siden – tre hundre og nitti dager – skal du spise det.
10Maten du skal spise, skal veies: tjue sjekel om dagen. Fra tid til tid skal du spise det.
22Da skal dere gjøre som jeg har gjort: Dere skal ikke dekke over barten, og dere skal ikke spise sørgebrød fra folk.
27Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Den som vil høre, han høre; den som vil la være, la være — for de er et trassig hus.
1Herrens ord kom til meg:
1Herrens ord kom til meg:
17Herrens ord kom til meg:
1Herrens ord kom til meg:
2Se, nå har jeg åpnet munnen; tungen har talt her i min munn.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
14Ånden løftet meg og tok meg med. Jeg gikk bitter og opprørt i min ånd, og Herrens hånd var sterk over meg.
8Ordet fra Herren kom til meg:
16Og se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet kom smertene over meg, og jeg hadde ikke mer kraft.
2Da kom Herrens ord til meg:
10Hos deg må det ikke være noen fremmed gud; du skal ikke bøye deg for en fremmed gud.