Esekiel 3:2

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg åpnet munnen, og han lot meg spise denne bokrullen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 25:17 : 17 Jeg tok begeret fra Herrens hånd og lot alle de folkeslagene som Herren sendte meg til, drikke.
  • Apg 26:19 : 19 Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    3Han sa til meg: Menneskesønn, fyll magen din og mett dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg. Så spiste jeg, og den var i min munn som honning, søt.

    4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.

  • 1Han sa til meg: Menneskesønn, det du finner, spis! Spis denne bokrullen, og gå og tal til Israels hus.

  • 81%

    8Men du, menneskesønn, hør på det jeg sier til deg! Vær ikke opprørsk som det opprørske huset. Åpne munnen og spis det jeg gir deg.

    9Jeg så, og se: en hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.

    10Han bredte den ut foran meg. Den var skrevet på begge sider, og det som var skrevet på den, var klagesanger, sukk og ve.

  • 79%

    8Røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen med meg og sa: «Gå bort og ta den lille bokrullen som er åpnet i hånden på engelen som står på havet og på jorden.»

    9Så gikk jeg bort til engelen og sa til ham: «Gi meg den lille bokrullen.» Han sier til meg: «Ta den og spis den opp! Den vil gjøre magen din bitter, men i munnen din skal den være søt som honning.»

    10Jeg tok den lille bokrullen fra engelens hånd og spiste den opp. I munnen min var den søt som honning, men da jeg hadde spist den, ble magen min bitter.

    11Og han sier til meg: «Du må igjen profetere om mange folk og nasjoner og tungemål og konger.»

  • Sak 5:1-2
    2 vers
    72%

    1Jeg løftet igjen blikket og så, og se: en flyvende bokrull.

    2Han sa til meg: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en flyvende bokrull. Den er tjue alen lang og ti alen bred.

  • 72%

    1Han sa til meg: Menneskesønn, still deg på føttene dine, så vil jeg tale til deg.

    2Da kom Ånden i meg idet han talte til meg; den reiste meg opp så jeg sto på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.

  • 71%

    12Som en kake av bygg skal du spise det, og du skal bake det over menneskeavføring for øynene på dem.

    13Da sa Herren: Slik skal israelittene spise sitt brød urent blant folkene som jeg driver dem til.

    14Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Se, jeg har aldri gjort meg uren; fra min ungdom og til nå har jeg ikke spist av et selvdødt eller et ihjelslitt dyr, og avskyelig kjøtt er ikke kommet i min munn.

    15Han sa til meg: Se, jeg gir deg kumøkk i stedet for menneskeavføring, og du skal bake brødet ditt over det.

    16Han sa til meg: Menneskesønn, se, jeg bryter brødets stav i Jerusalem. De skal spise brød etter vekt og i bekymring, og vann skal de drikke etter mål og i forferdelse.

  • 70%

    22Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: Reis deg, gå ut i dalen; der vil jeg tale med deg.

    23Jeg reiste meg og gikk ut i dalen. Og se, der sto Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.

    24Ånden kom inn i meg og reiste meg opp på føttene. Han talte til meg og sa: Gå inn og lukk deg inne i huset ditt.

  • 3Ordet fra Herren kom til meg for andre gang:

  • 19Mitt brød som jeg ga deg – fineste mel, olje og honning som jeg lot deg spise – bar du fram for dem som en vellukt. Slik ble det, sier Herren Gud.

  • 70%

    22Herrens hånd var over meg om kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.

    23Herrens ord kom til meg:

  • 69%

    10Han sa til meg: Menneskesønn, ta alle ordene jeg taler til deg inn i hjertet, og hør dem med ørene dine.

    11Gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn. Tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud: Enten de hører eller lar være.

  • 69%

    16Da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg:

    17Menneskesønn, jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

  • 69%

    1Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av knokler.

    2Han lot meg gå omkring dem, rundt og rundt. Og se, det var svært mange over hele dalen, og se, de var meget tørre.

  • 9Så rakte Herren ut hånden og berørte min munn. Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn.

  • 43Han tok det og spiste mens de så på.

  • 16Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; ditt ord ble til jubel og glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herren, hærskarenes Gud.

  • 68%

    9Ta deg hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt; legg dem i ett kar og lag deg brød av dem. Etter tallet på de dagene du ligger på siden – tre hundre og nitti dager – skal du spise det.

    10Maten du skal spise, skal veies: tjue sjekel om dagen. Fra tid til tid skal du spise det.

  • 22Da skal dere gjøre som jeg har gjort: Dere skal ikke dekke over barten, og dere skal ikke spise sørgebrød fra folk.

  • 27Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Den som vil høre, han høre; den som vil la være, la være — for de er et trassig hus.

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 17Herrens ord kom til meg:

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 2Se, nå har jeg åpnet munnen; tungen har talt her i min munn.

  • 1Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 14Ånden løftet meg og tok meg med. Jeg gikk bitter og opprørt i min ånd, og Herrens hånd var sterk over meg.

  • 8Ordet fra Herren kom til meg:

  • 16Og se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet kom smertene over meg, og jeg hadde ikke mer kraft.

  • 2Da kom Herrens ord til meg:

  • 10Hos deg må det ikke være noen fremmed gud; du skal ikke bøye deg for en fremmed gud.