Sakarja 5:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg løftet igjen blikket og så, og se: en flyvende bokrull.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 8:1 : 1 Herren sa til meg: Ta deg en stor tavle og skriv på den med vanlig skrift: «Maher-Sjalal-Hasj-Bas».
  • Jer 36:1-6 : 1 I det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, kom dette ordet fra Herren til Jeremia: 2 Ta deg en bokrull og skriv på den alle ordene jeg har talt til deg om Israel og Juda og om alle folkeslagene, fra den dagen jeg begynte å tale til deg, i Josjias dager, og til i dag. 3 Kanskje Judas hus vil høre om all ulykken jeg planlegger å gjøre mot dem, så hver og en vender om fra sin onde vei. Da vil jeg tilgi deres skyld og synd. 4 Da kalte Jeremia på Baruk, Nerjas sønn, og Baruk skrev ned på en bokrull, etter diktat fra Jeremia, alle ordene som Herren hadde talt til ham. 5 Jeremia ga Baruk dette påbudet: Jeg er sperret inne og kan ikke gå til Herrens hus. 6 Gå dit du, og les opp fra rullen det du skrev etter min diktat, Herrens ord, så folket hører det i Herrens hus på fastedagen. Les det også for hele Juda som kommer fra byene sine.
  • Jer 36:20-24 : 20 Deretter gikk de inn til kongen på gårdsplassen, men rullen la de i forvaring i kammeret til Elisjama, skriveren. Så fortalte de i kongens nærvær alle ordene. 21 Kongen sendte Jehudi for å hente rullen. Han hentet den fra kammeret til Elisjama, skriveren, og Jehudi leste den for kongen og for alle stormennene som sto hos kongen. 22 Kongen satt i vinterhuset, det var den niende måneden, og ildfatet brant foran ham. 23 Hver gang Jehudi hadde lest tre eller fire spalter, skar kongen dem av med skriverkniven og kastet dem på ilden i ildfatet, til hele rullen var oppbrent i ilden i ildfatet. 24 Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
  • Jer 36:27-32 : 27 Herrens ord kom til Jeremia etter at kongen hadde brent rullen og ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat: 28 Ta deg igjen en annen rull og skriv på den alle de første ordene som sto på den første rullen som Jojakim, kongen i Juda, brente. 29 Og om Jojakim, kongen i Juda, skal du si: Så sier Herren: Du har brent denne rullen og sagt: Hvorfor har du skrevet på den: Babylons konge skal visselig komme og ødelegge dette landet og utrydde både mennesker og dyr derfra? 30 Derfor sier Herren om Jojakim, kongen i Juda: Ingen av hans ætt skal sitte på Davids trone, og hans lik skal bli kastet ut, utsatt for heten om dagen og for kulden om natten. 31 Jeg vil straffe ham, hans etterkommere og hans tjenere for deres skyld, og jeg vil la komme over dem, over Jerusalems innbyggere og over folket i Juda, all den ulykken jeg har talt til dem, men de ville ikke høre. 32 Jeremia tok en annen rull og ga den til Baruk, Nerjas sønn, skriveren. Han skrev på den etter Jeremias diktat alle ordene i rullen som Jojakim, kongen i Juda, hadde brent i ilden. Og det ble enda lagt til mange ord som lignet disse.
  • Esek 2:9-9 : 9 Jeg så, og se: en hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull. 10 Han bredte den ut foran meg. Den var skrevet på begge sider, og det som var skrevet på den, var klagesanger, sukk og ve.
  • Sak 5:2 : 2 Han sa til meg: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en flyvende bokrull. Den er tjue alen lang og ti alen bred.
  • Åp 5:1-9 : 1 Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bokrull, skrevet på innsiden og på baksiden, forseglet med sju segl. 2 Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den? 3 Og ingen i himmelen, heller ikke på jorden, heller ikke under jorden, kunne åpne bokrullen eller se i den. 4 Da gråt jeg sårt, fordi ingen ble funnet verdig til å åpne bokrullen og lese den, heller ikke til å se i den. 5 Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, Løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret, så han kan åpne bokrullen og bryte de sju seglene. 6 Og jeg så, og se: midt mellom tronen og de fire levende vesener, og midt blant de eldste, sto det et lam, som om det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, som er de sju Guds ånder, utsendt over hele jorden. 7 Han gikk bort og tok imot bokrullen fra høyre hånd til ham som satt på tronen. 8 Og da han tok bokrullen, falt de fire levende vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse; det er de helliges bønner. 9 Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du for Gud mennesker fra hver stamme og hvert språk og hvert folk og hvert folkeslag. 10 Og du gjorde oss for vår Gud til konger og prester; og vi skal herske på jorden. 11 Og jeg så, og jeg hørte stemmen av mange engler rundt tronen og de levende vesener og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener. 12 De sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning. 13 Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Han som sitter på tronen, og Lammet, tilhører lovprisning og ære og herlighet og velde i all evighet. 14 Og de fire levende vesener sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
  • Åp 10:2 : 2 I hånden hadde han en liten bokrull som var åpnet. Han satte høyre fot på havet og venstre på jorden.
  • Åp 10:8-9 : 8 Røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen med meg og sa: «Gå bort og ta den lille bokrullen som er åpnet i hånden på engelen som står på havet og på jorden.» 9 Så gikk jeg bort til engelen og sa til ham: «Gi meg den lille bokrullen.» Han sier til meg: «Ta den og spis den opp! Den vil gjøre magen din bitter, men i munnen din skal den være søt som honning.» 10 Jeg tok den lille bokrullen fra engelens hånd og spiste den opp. I munnen min var den søt som honning, men da jeg hadde spist den, ble magen min bitter. 11 Og han sier til meg: «Du må igjen profetere om mange folk og nasjoner og tungemål og konger.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Sak 5:2-3
    2 vers
    92%

    2Han sa til meg: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en flyvende bokrull. Den er tjue alen lang og ti alen bred.

    3Da sa han til meg: Dette er forbannelsen som går ut over hele landet. For hver den som stjeler, blir rensket ut på den ene siden etter det som står på den, og hver den som sverger falskt, blir rensket ut på den andre siden etter det som står på den.

  • 80%

    9Jeg så, og se: en hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.

    10Han bredte den ut foran meg. Den var skrevet på begge sider, og det som var skrevet på den, var klagesanger, sukk og ve.

  • Sak 5:5-7
    3 vers
    79%

    5Engelen som talte med meg, trådte fram og sa til meg: Løft nå blikket og se hva det er som kommer ut.

    6Jeg sa: Hva er det? Han svarte: Dette er efaen som kommer ut. Og han sa: Dette er deres utseende i hele landet.

    7Og se, et blylokk ble løftet opp, og det var en kvinne som satt midt i efaen.

  • Sak 2:1-2
    2 vers
    77%

    1Jeg løftet øynene og så – se, fire horn.

    2Jeg sa til engelen som talte med meg: Hva er dette? Han svarte: Dette er hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.

  • 74%

    9Jeg løftet blikket og så, og se: To kvinner kom ut; det var vind i vingene deres. De hadde vinger som storkens vinger, og de løftet efaen opp mellom jorden og himmelen.

    10Da spurte jeg engelen som talte med meg: Hvor fører de efaen?

  • Åp 5:1-2
    2 vers
    73%

    1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bokrull, skrevet på innsiden og på baksiden, forseglet med sju segl.

    2Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?

  • 5Jeg løftet blikket og så, og se: en mann kledd i lin, med beltet om hoftene av fint gull fra Ufas.

  • 5Etter dette så jeg, og se: Tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet.

  • 72%

    1Han sa til meg: Menneskesønn, det du finner, spis! Spis denne bokrullen, og gå og tal til Israels hus.

    2Jeg åpnet munnen, og han lot meg spise denne bokrullen.

  • 1Jeg så, og se: På hvelvingen som var over hodene på kjerubene, var det noe som lignet en safirstein, som synet av en trone, som viste seg over dem.

  • 1Det ble gitt meg en målestav, lik en stang, og engelen sto der og sa: Reis deg og mål Guds tempel og alteret og dem som tilber der.

  • 70%

    4Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett i dalen.

    5Han sa til meg: Menneskesønn, løft nå blikket mot nord! Jeg løftet blikket mot nord, og se: nord for alterporten stod dette nidkjærhetens bilde ved inngangen.

  • 13Herrens ord kom til meg for annen gang: Hva ser du? Jeg sa: Jeg ser en kokende gryte; den heller fra nord.

  • 1Etter dette så jeg – og se, en dør stod åpen i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt, som en basun som talte til meg, sa: «Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette.»

  • 69%

    1I det tjuefemte året av vår eksil, ved årets begynnelse, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var inntatt, på selve denne dagen kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.

    2I syner fra Gud førte han meg til Israels land og satte meg på et meget høyt fjell. På det var det som et byggverk, som en by, mot sør.

  • 69%

    1Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen, innhyllet i en sky; over hodet hans var det en regnbue, ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.

    2I hånden hadde han en liten bokrull som var åpnet. Han satte høyre fot på havet og venstre på jorden.

  • 69%

    4Jeg så, og se: En stormvind kom fra nord, en stor sky med flammende ild, og en glans lå rundt den. Fra dens midte var det som synet av skinnende metall, fra midten av ilden.

    5Fra dens midte kom det til syne fire levende skapninger, og dette var deres utseende: De hadde menneskeskikkelse.

  • 12Jeg vendte meg for å se etter røsten som talte til meg. Og da jeg vendte meg, så jeg sju gull-lampestaker,

  • Sak 4:1-2
    2 vers
    69%

    1Engelen som talte med meg, kom tilbake og vekket meg, som når en mann blir vekket av sin søvn.

    2Han sa til meg: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser – se, en lysestake helt av gull, med en skål på toppen, og sju lamper på den; sju og sju rør til lampene som er på toppen av den.

  • 15Da jeg så på de levende skapningene, se: På jorden ved siden av de levende skapningene var det et hjul, ett ved siden av hver av dem ved deres fire sider.

  • 1Jeg løftet igjen blikket og så – og se – fire vogner kom ut mellom to fjell; fjellene var av bronse.

  • 8Røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen med meg og sa: «Gå bort og ta den lille bokrullen som er åpnet i hånden på engelen som står på havet og på jorden.»

  • 24Ånden løftet meg og førte meg til de bortførte i Kaldea i et syn ved Guds ånd. Så forlot synet jeg hadde sett meg.

  • 1I det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, ble himmelen åpnet, og jeg så syner fra Gud.

  • 68%

    1I det sjette året, den sjette måneden, på den femte i måneden, satt jeg i mitt hus mens Judas eldste satt foran meg. Der kom Herren Guds hånd over meg.

    2Jeg så, og se: en skikkelse med utseende som ild. Fra det som så ut som hoftene og nedover, ild; og fra hoftene og oppover, en glans som synet av glinsende metall.

  • 23Jeg reiste meg og gikk ut i dalen. Og se, der sto Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.

  • 12Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort bulder: Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!

  • 25Det lød en røst ovenfra hvelvingen som var over hodene deres. Når de sto stille, senket de vingene.

  • 1Og jeg så da Lammet åpnet ett av seglene, og jeg hørte en av de fire livsvesenene si med en røst som torden: «Kom og se.»

  • 10Og i Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell, og han viste meg den store, hellige byen, Jerusalem, som kom ned fra himmelen fra Gud,

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 1Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av knokler.

  • 8Jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.

  • 5Se, en mur gikk rundt huset på utsiden. I mannens hånd var målerøret: seks alen, etter alen med en håndsbredde ekstra. Han målte byggets bredde, ett rør, og høyden, ett rør.

  • 9Da sa jeg: Hva er dette, min herre? Engelen som talte med meg, sa til meg: Jeg skal vise deg hva dette er.