Esekiel 3:27
Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Den som vil høre, han høre; den som vil la være, la være — for de er et trassig hus.
Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Den som vil høre, han høre; den som vil la være, la være — for de er et trassig hus.
Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Den som vil høre, skal høre; og den som ikke vil, får la være. For de er et trassig hus.
Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne munnen din, og du skal si til dem: «Så sier Herren Gud: Den som vil høre, han høre, og den som vil la det være, la det være», for de er et trassig folk.
Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud. Den som hører, la ham høre, og den som lar det være, la ham la det være. For de er et gjenstridig hus.
Når jeg nå taler til deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: 'Så sier Herren Gud.' Den som vil høre, kan høre, og den som vil la være, får la være, for de er et opprørsk hus.
Men når jeg taler til deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud, den som vil høre, får høre, og den som lar være, får la være, for de er et opprørsk hus.
Men når jeg taler med deg, skal jeg åpne munnen din, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud; den som hører, la ham høre; og den som lar være, la ham la være; for de er et opprørsk hus.
Men når jeg taler til deg, vil jeg åpne munnen din, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud, den som vil høre, la ham høre! Og den som vil la det være, la ham la det være! For de er et opprørsk folk.
Men når jeg taler til deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: 'Så sier Herren Gud: Den som vil høre, han høre, og den som nekter, han nekte, for de er et opprørsk hus.'
Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Han som vil høre, la ham høre; og han som vil la være, la ham la være; for de er en trassig slekt.
Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne munnen din, og du skal si til dem: «Slik taler Herren, Gud: Den som hører, skal høre; den som lar være, skal avstå, for de er et opprørsk hus.»
Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Han som vil høre, la ham høre; og han som vil la være, la ham la være; for de er en trassig slekt.
Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, så du skal si til dem: 'Så sier Herren Gud: Den som vil høre, han får høre, og den som lar det være, lar det være; for de er et oppsetsig folk.'"
But when I speak to you, I will open your mouth, and you will say to them, 'This is what the Lord GOD says.' Whoever will listen, let them listen, and whoever will refuse, let them refuse, for they are a rebellious house.
Men når jeg taler til deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: ‘Så sier Herren Gud: Den som hører, får høre, og den som ikke hører, får la være,’ for de er et opprørsk hus.
Men naar jeg taler til dig, vil jeg aabne din Mund, og du skal sige til dem: Saa sagde den Herre Herre: Hvo, der vil høre, han høre! og hvo, der vil lade være, han lade være! thi de ere et gjenstridigt Huus.
But when I speak with thee, I will open thy mouth, and thou shalt say unto them, Thus saith the Lord GOD; He that heareth, let him hear; and he that forbeareth, let him forbear: for they are a rebellious house.
Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Den som vil høre, la ham høre; og den som nekter, la ham nekte: for de er et gjenstridig hus.
But when I speak with you, I will open your mouth, and you shall say to them, Thus says the Lord GOD; He that hears, let him hear; and he that refuses, let him refuse: for they are a rebellious house.
But when I speak with thee, I will open thy mouth, and thou shalt say unto them, Thus saith the Lord GOD; He that heareth, let him hear; and he that forbeareth, let him forbear: for they are a rebellious house.
Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Den som hører, la ham høre; og den som ikke vil, la ham la være: for de er et opprørsk hus.
Og når Jeg taler med deg, vil Jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Jehova; den som hører, la ham høre, og den som nekter, la ham nekte, for de er et opprørsk hus.'
Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Jehova: Den som hører, la ham høre; og den som ikke vil høre, la ham være; for de er et gjenstridig hus.
Men når jeg har tale med deg, vil jeg åpne munnen din, og du skal si til dem: Dette sier Herren: La den som lytter høre, og for den som ikke vil, la ham holde sine ører lukket: for de er et opprørsk folk.
But when I speak with thee, I will open thy mouth, and thou shalt say unto them, Thus saith the Lord Jehovah: He that heareth, let him hear; and he that forbeareth, let him forbear: for they are a rebellious house.
But when I speak with thee, I will open thy mouth, and thou shalt say unto them, Thus saith the Lord GOD; He that heareth, let him hear; and he that forbeareth, let him forbear: for they are a rebellious house.
But when I speake vnto the, then open thy mouth, and saye: Thus saieth the LORDE God: who so heareth, let him heare: who so will not, let him leaue: for it is a frauwarde housholde.
But when I shall haue spoken vnto thee, I will open thy mouth, and thou shalt say vnto them, Thus saith the Lord God, He that heareth, let him heare, and he that leaueth off, let him leaue: for they are a rebellious house.
But when I speake vnto thee, I wyl open my mouth, and thou shalt say vnto them, Thus saith the Lorde God: Whoso heareth, let hym heare, whoso leaueth of, let him leaue: for they are a rebellious house.
But when I speak with thee, I will open thy mouth, and thou shalt say unto them, Thus saith the Lord GOD; He that heareth, let him hear; and he that forbeareth, let him forbear: for they [are] a rebellious house.
But when I speak with you, I will open your mouth, and you shall tell them, Thus says the Lord Yahweh: He who hears, let him hear; and he who forbears, let him forbear: for they are a rebellious house.
And in My speaking with thee, I do open thy mouth, and thou hast said unto them: Thus said the Lord Jehovah; the hearer doth hear, and the forbearer doth forbear; for a rebellious house `are' they.
But when I speak with thee, I will open thy mouth, and thou shalt say unto them, Thus saith the Lord Jehovah: He that heareth, let him hear; and he that forbeareth, let him forbear: for they are a rebellious house.
But when I speak with thee, I will open thy mouth, and thou shalt say unto them, Thus saith the Lord Jehovah: He that heareth, let him hear; and he that forbeareth, let him forbear: for they are a rebellious house.
But when I have talk with you I will make your mouth open, and you are to say to them, This is what the Lord has said: Let the hearer give ear; and as for him who will not, let him keep his ears shut: for they are an uncontrolled people.
But when I speak with you, I will open your mouth, and you shall tell them, Thus says the Lord Yahweh: He who hears, let him hear; and he who forbears, let him forbear: for they are a rebellious house.
But when I speak with you, I will loosen your tongue and you must say to them,‘This is what the Sovereign LORD says.’ Those who listen will listen, but the indifferent will refuse, for they are a rebellious house.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Og du, menneskesønn, se, de skal legge tau på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
26Jeg vil la tungen din klebe til ganen, så du blir stum og ikke blir en som refser dem, for de er et trassig hus.
3Han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har gjort opprør mot meg. De og fedrene deres har brutt med meg helt til denne dagen.
4Barna er trassige i ansiktet og harde i hjertet; jeg sender deg til dem. Du skal si til dem: Så sier Herren Gud.
5Enten de vil høre eller la det være – for de er et opprørsk hus – skal de vite at en profet har vært midt iblant dem.
6Og du, menneskesønn, vær ikke redd for dem og ikke for ordene deres. Selv om det er torner og stikkbusker mot deg og du bor blant skorpioner, så vær ikke redd for ordene deres og la deg ikke skremme av ansiktene deres; for de er et opprørsk hus.
7Du skal tale mine ord til dem, enten de vil høre eller la det være; for de er opprørske.
8Men du, menneskesønn, hør på det jeg sier til deg! Vær ikke opprørsk som det opprørske huset. Åpne munnen og spis det jeg gir deg.
9Som diamant, hardere enn flint, har jeg gjort pannen din. Du skal ikke frykte dem og ikke la deg skremme av dem, for de er et trassig hus.
10Han sa til meg: Menneskesønn, ta alle ordene jeg taler til deg inn i hjertet, og hør dem med ørene dine.
11Gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn. Tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud: Enten de hører eller lar være.
1Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, du bor midt iblant et trassig folk. De har øyne for å se, men de ser ikke, og ører for å høre, men de hører ikke, for de er et trassig folk.
3Og du, menneskesønn, gjør deg i stand med bagasje for eksil og flytt bort ved høylys dag for øynene på dem. Gå fra ditt sted til et annet for øynene på dem. Kanskje de ser det, for de er et trassig folk.
26på den dagen kommer en flyktning til deg for å la deg høre det med egne ører.
27På den dagen skal din munn åpnes for flyktningen, og du skal tale og ikke være stum lenger. Du skal være et tegn for dem, og de skal kjenne at jeg er Herren.
4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
5For du er ikke sendt til et folk med dunkel tale og vanskelig språk, men til Israels hus.
6Ikke til mange folk med dunkel tale og vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de høre på deg.
7Men Israels hus vil ikke være villige til å høre på deg, for de vil ikke høre på meg. For hele Israels hus er harde i pannen og harde i hjertet.
25For jeg, Herren, taler; det ord jeg taler, det skjer, det blir ikke lenger utsatt. Ja, i deres dager, dere trassige folk, taler jeg et ord og fullbyrder det, sier Herren Gud.
26Herrens ord kom til meg:
17Menneskesønn, jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
27Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre på deg. Du roper til dem, men de vil ikke svare deg.
28Si til dem: Dette er det folket som ikke ville høre på Herren sin Guds røst og ikke tok imot tukt. Sannheten er borte, den er skåret bort fra deres munn.
7Og du, menneske, jeg har satt deg til vekter for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
22Herrens hånd var over meg om kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
23Herrens ord kom til meg:
9Menneskesønn, har ikke Israels hus, det trassige folket, sagt til deg: Hva er det du gjør?
7Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket.
30Og du, menneske, ditt folk snakker om deg ved murene og i husenes dører. Den ene taler med den andre, mann med sin bror, og sier: «Kom, la oss høre hvilket ord som går ut fra Herren.»
31De kommer til deg som folk pleier å komme, og de sitter foran deg som mitt folk. De hører dine ord, men de gjør dem ikke. For med munnen taler de vakkert, men hjertet jager etter egen vinning.
32Se, for dem er du som en kjærlighetssang, en med vakker stemme som kan spille godt. De hører dine ord, men de gjør dem ikke.
23Hør og lytt til min røst, gi akt og hør mitt ord!
6Du skal si til det trassige huset, til Israels hus: Så sier Herren Gud: Nå er det nok av alle deres avskyelige gjerninger, Israels hus!
10Hvem skal jeg tale til og advare, så de hører? Se, ørene deres er uomskårne, de kan ikke lytte. Se, Herrens ord er blitt til spott for dem; de vil ikke ha det.
28Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal lenger utsettes; det ord jeg taler, skal skje, sier Herren Gud.
4Mannen sa til meg: Menneskesønn, se med øynene dine, hør med ørene dine, og legg merke til alt det jeg viser deg. For for å vise deg dette er du ført hit. Fortell alt du ser til Israels hus.
21Den dagen lar jeg et horn spire fram for Israels hus, og jeg gir deg å tale fritt iblant dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
13Hør og vitn mot Jakobs hus, sier Herren Gud, hærskarenes Gud.
3Du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den mann som ikke lyder ordenene i denne pakten.
16Herrens ord kom til meg og sa:
16Hør nå Herrens ord! Du sier: Du skal ikke profetere mot Israel og ikke forkynne mot Isaks hus.
7Men Herren sa til meg: Si ikke: «Jeg er ung.» For til alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt det jeg befaler deg, skal du tale.
63For at du skal huske og skamme deg og ikke mer åpne munnen på grunn av din skam når jeg soner for deg alt det du har gjort, sier Herren Gud.
20Men hvis dere nekter og gjør opprør, skal sverdet ete dere; for Herrens munn har talt.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også i dette spottet fedrene deres meg da de handlet troløst mot meg.
3Fortell en lignelse om det trassige huset og si til dem: Så sier Herren Gud: Sett gryten på, sett den på, og hell også vann i den.
2Da kom Herrens ord til meg:
21Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom: Du har ikke lyttet til min røst.