Esekiel 31:5
Derfor ble det høyere enn alle trærne på marken. Grenene ble mange, og skuddene strakte seg langt, for det fikk rikelig med vann da det strakte seg ut.
Derfor ble det høyere enn alle trærne på marken. Grenene ble mange, og skuddene strakte seg langt, for det fikk rikelig med vann da det strakte seg ut.
Derfor ruvet han høyere enn alle markens trær; grenene hans ble mange, og skuddene ble lange, på grunn av mengden av vann da den skjøt skudd.
Derfor ble høyden hans større enn alle markens trær; greinene ble mange, og sidegreinene ble lange, for det var rikelig med vann da den strakte seg ut.
Derfor ble dens vekst høyere enn alle markens trær, og dens greiner ble mange og dens grener lange, på grunn av de store vannmengdene da den skjøt fram.
Derfor ble dens høyde større enn alle trærne i marka; dens greiner ble mange og strakte seg vidt, takket være de rikelige vannmengdene.
Derfor ble hans høyde overgått av alle markens trær, og hans greiner ble mange, og hans skudd ble lange på grunn av vannmengden, da han skjøt frem.
Derfor ble han hevet over alle trærne på marken, og greinene hans ble mange og lange fordi vannene fikk ham til å vokse.
Derfor ble den høyere enn alle trærne på marken, og det vokste mange små grener der, lange og vakre grener på grunn av det rikelige vannet da den skjøt sine kvister.
Derfor vokste det høyere i vekst enn alle markens trær. Grenene ble mange og løvverket langt på grunn av det rike vannet som ble sendt til det.
Derfor ble hans høyde opphøyet over alle trærne på marken, og hans grener ble mange, og hans greiner ble lange på grunn av mengden av vann da han skjøt opp.
Derfor ble hans høyde opphøyet over alle markens trær, hans greiner mangfoldige, og hans grener ble lange på grunn av vannets overflod, da han skjøt frem.
Derfor ble hans høyde opphøyet over alle trærne på marken, og hans grener ble mange, og hans greiner ble lange på grunn av mengden av vann da han skjøt opp.
Derfor ble dens høyde større enn alle feltets trær, og dens grener ble mange og lange på grunn av det rikelige vannet som strømmet til.
So it grew taller than all the trees of the field; its branches multiplied, and its boughs grew long because of the abundance of water as it sent them out.
Derfor ble dens vekst høyere enn alle markens trær. Grenene ble mange, og de strakte seg vidt på grunn av de rikelige vannene som strakte seg ut til den.
Derfor blev hans Væxt høiere end alle Træerne paa Marken, og der bleve mange (smaae) Grene derpaa, og de (skjønne) Grene derpaa bleve lange for det meget Vand, der han udskjød (sine Qviste).
Therefore his height was exalted above all the trees of the field, and his boughs were multiplied, and his branches became long because of the multitude of waters, when he shot forth.
Derfor var hans høyde større enn alle trærne på marken, og hans grener var tallrike, og hans grener ble lange på grunn av mengden av vann når de strakte seg ut.
Therefore its height was exalted above all the trees of the field, and its boughs were multiplied, and its branches became long because of the multitude of waters as it spread out.
Therefore his height was exalted above all the trees of the field, and his boughs were multiplied, and his branches became long because of the multitude of waters, when he shot forth.
Derfor var dens vekst større enn alle markens trær; og dens greiner ble mange, og dens grener ble lange av de mange vannene, når den strakte dem ut.
Derfor er den blitt høyere enn alle trærne på marken, og dens grener har vokst mange og lange, fordi den fikk rikelig med vann i sin vekst.
Derfor var dens vekst høyere enn alle markens trær; og dens grener ble mange og lange på grunn av mye vann da den vokste fram.
På denne måten ble det høyere enn alle trærne på marken; og dets grener ble større og dets armer ble lange på grunn av de store vannene.
Therfore was he hyer the all the trees of the felde, and thorow ye multitude of waters that he sent fro him, he optayned many and longe braunches.
Therefore his height was exalted aboue all the trees of the fielde, and his boughes were multiplied, and his branches were long, because of the multitude of the waters, which the deepe sent out.
Therefore was he higher then all the trees of the fielde, and his bowes were multiplied, & his braunches were long, because of the multitude of the waters, which the deepe sent out.
Therefore his height was exalted above all the trees of the field, and his boughs were multiplied, and his branches became long because of the multitude of waters, when he shot forth.
Therefore its stature was exalted above all the trees of the field; and its boughs were multiplied, and its branches became long by reason of many waters, when it shot [them] forth.
Therefore higher hath been his stature than all trees of the field, And multiplied are his boughs, and long are his branches, Because of many waters in his shooting forth,
Therefore its stature was exalted above all the trees of the field; and its boughs were multiplied, and its branches became long by reason of many waters, when it shot `them' forth.
Therefore its stature was exalted above all the trees of the field; and its boughs were multiplied, and its branches became long by reason of many waters, when it shot [them] forth.
In this way it became taller than all the trees of the field; and its branches were increased and its arms became long because of the great waters.
Therefore its stature was exalted above all the trees of the field; and its boughs were multiplied, and its branches became long by reason of many waters, when it shot [them] forth.
Therefore it grew taller than all the trees of the field; its boughs grew large and its branches grew long, because of the plentiful water in its shoots.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6I dets grener bygde alle himmelens fugler reder, under dets skudd fødte alle markens dyr, og i skyggen av det bodde mange folkeslag.
7Det var vakkert i sin storhet, med lange grener, for roten stod ved rike vann.
8Ingen sedre i Guds hage kunne måle seg med det; sypresser kunne ikke lignes med dets grener, og platantrær var ikke som dets skudd. Intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
9Jeg gjorde det vakkert med mengden av dets grener, og alle Edens trær i Guds hage misunte det.
10Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,
11overgav jeg det i hånden på en mektig blant folkene; han skal gjøre med det etter dets ondskap. Jeg drev det bort.
12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
13På den felte stammen skal alle himmelens fugler slå seg ned, og alle markens dyr holder til blant grenene.
14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
15Så sier Herren Gud: Den dagen det gikk ned til dødsriket, skapte jeg sorg; jeg dekket dypet over det, jeg holdt tilbake dets elver, og de mange vann ble stengt inne. Jeg mørkla Libanon for dets skyld, og alle markens trær visnet over det.
3Se, Assur var et sedertre på Libanon, vakkert i greiner, med løvverk som ga skygge, høyt av vekst; toppen rakte opp blant skyene.
4Vann gjorde det stort, dypet lot det vokse. Dets elver rant rundt plantestedet, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken.
10Jeg så i synene i mitt hode på mitt leie, og se: En hellig vokter steg ned fra himmelen.
11Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene! Riv av løvet og strø frukten! La dyrene flykte fra under det og fuglene fra grenene!
12Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med bånd av jern og bronse i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del sammen med dyrene i jordens gress.
9En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.
10Du ryddet plass for den; du lot den slå dype røtter, og den fylte landet.
11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som de mektige sedrene.
11Hun fikk sterke staver, til septer for herskere. Hennes vekst ruvet over de tette grenene, og den ble synlig i sin høyde, med mange grener.
20At kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det! Men la stumpen med røttene stå igjen i jorden, bundet med jern- og bronsebånd i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del med markens dyr, til sju tider går over ham,
21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre, kongen.
22Du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr. Gress skal de la deg spise som oksene, og av himmelens dugg skal de gjøre deg våt. Sju tider skal gå over deg, til du lærer at Den Høyeste råder over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
4Den knep av det øverste av de unge skuddene, brakte det til landet Kanaan og satte det i en kjøpmanns by.
5Han tok noe av landets sæd og plantet det på åkermark; han satte det ved rikelig med vann og plantet det som en pil.
6Det skjøt opp og ble til en utbredt vinranke, lav av vekst; rankene vendte seg mot ham, og røttene var under den. Den ble til en vinranke, den satte skudd og skjøt ut grener.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og rik fjærdrakt. Da bøyde denne vinranken røttene sine mot ham og skjøt rankene sine ut til ham for å få vann fra bedene der den var plantet.
8Den var plantet i god jord, ved mye vann, for å sette grener og bære frukt, for å bli en prektig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Vil den trives? Vil ikke han rive opp røttene, skjære av frukten og la den tørke så alle spirende skudd visner? Det trengs verken sterk arm eller mye folk for å dra den opp fra røttene.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sedren og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg plukke en øm kvist og plante den på et høyt og kneisende fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener, bære frukt og bli til en mektig seder. Alle fugler, alt som har vinger, skal bo under den; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Alle markens trær skal forstå at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt; det friske treet tørker jeg, og det tørre treet lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
19Min rot strakte seg mot vann, og duggen ble liggende på min gren om natten.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå dype røtter som på Libanon.
16Herren lar trærne mettes, Libanons sedrer som han har plantet.
6De er som daler som brer seg ut, som hager ved en elv, som aloetrær Herren har plantet, som sedrer ved vann.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
9så skyter det knopper ved duften av vann og setter grener som et nyplantet tre.
14Han hugger seg sedrer, tar en sypress og en eik, han velger ut for seg blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.
16Han står grønn i solskinn; over hagen skyter skuddet hans fram.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.
15Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltsasar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike kunne ikke gjøre meg kjent tydningen, men du kan, for en ånd fra de hellige gudene er i deg.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender røttene ut mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, og bladene er grønne. I tørkeåret engster det seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
22Lotustrærne dekker den med sin skygge; viertrær ved bekken omkranser den.
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom du og hersk over oss!»
13mot alle Libanons høye og opphøyde sedrer og mot alle eikene i Basan,
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!
8Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.
3Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann, som bærer frukt i rett tid; bladene visner ikke. Alt han gjør, lykkes.
5Det var som når en løfter økser høyt i en skogtykning.