Esekiel 36:8
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de er nær ved å komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de er nær ved å komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de står nær ved å komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte skudd og bære frukt for mitt folk Israel, for de er snart på vei.
Men dere, Israels fjell, skal skyte fram deres grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de er snart tilbake.
Men dere, Israels fjellområde, skal blomstre og bære frukt for mitt folk Israel; for de skal snart vende tilbake.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for snart skal de komme.
Men dere, fjell i Israel, skal skyte grener og bære frukt til mitt folk, Israel; for de er nær til å komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte greinene deres igjen og bære frukt for mitt folk Israel; for de kommer snart.
Men dere, Israels fjell, skal bære grener og gi frukt til mitt folk Israel, for deres hjemkomst nærmer seg.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de er nær ved å komme.
«Men dere, Israels fjell, skal la deres grener skyte opp og bære frukt for mitt folk Israel, for de er nær og er i ferd med å komme.»
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de er nær ved å komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt til mitt folk Israel, for de er nær ved å komme tilbake.
But you, mountains of Israel, will yield your branches and bear your fruit for my people Israel, because they are about to come home.
Men dere, Israels fjell, skal gi grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de skal snart komme hjem.
Men I, Israels Bjerge! skulle give eders Grene (igjen) og bære eders Frugt for mit Folk Israel; thi de nærme sig at komme.
But ye, O mountains of Israel, ye shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people of Israel; for they are at hand to come.
Men dere, Israels fjell, dere skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel; for de er nær ved å komme.
But you, O mountains of Israel, you shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people of Israel; for they are near to come.
But ye, O mountains of Israel, ye shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people of Israel; for they are at hand to come.
Men dere, Israels fjell, dere skal skyte ut grener, og bære frukt for mitt folk Israel; for de er nær ved å komme.
Og dere, Israels fjell, skal dere bære grener og bære frukt for mitt folk Israel, for snart kommer de.
Men dere, Israels fjell, dere skal skyte greiner og bære frukt til mitt folk Israel; for de er nær ved å komme.
Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel; for de skal snart komme.
And as for you (o mountaynes of Israel) ye shall shute out youre braunches, and bringe forth youre frute to my people of Israel, for it is harde by, that it wil come.
But you, O mountaines of Israel, yee shall shoote forth your branches, and bring foorth your fruite to my people of Israel: for they are ready to come.
But you, O mountaynes of Israel, ye shall shoote out your braunches, and bring foorth your fruite to my people of Israel: for they are at hande to come.
But ye, O mountains of Israel, ye shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people of Israel; for they are at hand to come.
But you, mountains of Israel, you shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people Israel; for they are at hand to come.
And ye, O mountains of Israel, Your branch ye give out, and your fruits ye bear for My people Israel, For they have drawn near to come.
But ye, O mountains of Israel, ye shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people Israel; for they are at hand to come.
But ye, O mountains of Israel, ye shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people Israel; for they are at hand to come.
But you, O mountains of Israel, will put out your branches and give your fruit to my people Israel; for they are ready to come.
But you, mountains of Israel, you shall shoot forth your branches, and yield your fruit to my people Israel; for they are at hand to come.
“‘But you, mountains of Israel, will grow your branches, and bear your fruit for my people Israel; for they will arrive soon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For se, jeg vender meg til dere; dere skal bli dyrket og sådd.
4derfor, Israels fjell, hør Herrens Guds ord! Så sier Herren Gud til fjellene og høydene, bekkefarene og dalene, til de øde ruinene og de forlatte byene som ble til rov og spott for resten av folkene rundt omkring:
1Og du, menneskesønn, profeter til Israels fjell og si: Israels fjell, hør Herrens ord.
8Etter mange dager skal du bli kalt ut; i de siste år skal du komme til et land som er gjenreist fra sverdet og samlet fra mange folk, til Israels fjell som lenge hadde ligget øde. Det er ført ut fra folkene, og de bor trygt, alle sammen.
9Du skal dra opp; som en storm kommer du. Som en sky som dekker landet skal du være, du og alle dine tropper og mange folk med deg.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sedren og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg plukke en øm kvist og plante den på et høyt og kneisende fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener, bære frukt og bli til en mektig seder. Alle fugler, alt som har vinger, skal bo under den; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Alle markens trær skal forstå at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt; det friske treet tørker jeg, og det tørre treet lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
6I dager som kommer skal Jakob slå rot, Israel skyte knopp og blomstre, og de skal fylle verden med frukt.
27Markens trær skal gi sin frukt, og landet skal gi sin grøde. De skal bo trygt på sin jord. De skal kjenne at jeg er Herren når jeg bryter stengene på åket deres og frir dem ut av hånden på dem som gjør dem til slaver.
5Enda en gang skal du plante vingårder på fjellene i Samaria; de som planter, skal plante og få nyte frukten.
13Se, dager kommer, sier Herren, da plogmannen skal nå igjen høsteren, og vintråkkeren såmannen. Fjellene skal dryppe av søt vin, og alle haugene skal smelte.
14Jeg vender skjebnen for mitt folk Israel. De skal bygge opp ødelagte byer og bo i dem, plante vinmarker og drikke vinen deres, lage hager og spise frukten deres.
15Jeg planter dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp av sin jord som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
12For med glede skal dere dra ut, og i fred blir dere ledet fram. Fjellene og haugene bryter ut i jubel foran dere, og alle trærne på marken klapper i hendene.
8Den var plantet i god jord, ved mye vann, for å sette grener og bære frukt, for å bli en prektig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Vil den trives? Vil ikke han rive opp røttene, skjære av frukten og la den tørke så alle spirende skudd visner? Det trengs verken sterk arm eller mye folk for å dra den opp fra røttene.
6Profeter derfor om Israels jord og si til fjellene og høydene, bekkefarene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min nidkjærhet og i min vrede har jeg talt, fordi dere bar folkenes hån.
7Derfor, så sier Herren Gud: Jeg har løftet min hånd på ed: Sannelig, folkene rundt dere skal selv bære sin skam.
2Den dagen skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og prakt for dem som er sluppet unna i Israel.
30Jeg gjør frukten på trærne og avlingen på marken rik, så dere ikke lenger skal bære folks spott på grunn av hungersnød.
12For det skal sås i fred: Vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg. Resten av dette folket vil jeg gi alt dette i arv.
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Israels fjell og profeter mot dem.
3Du skal si: Israels fjell, hør Herrens ord! Så sier Herren Gud til fjellene og høydene, til bekkefarene og dalene: Se, jeg lar sverdet komme over dere, og jeg vil ødelegge offerhaugene deres.
21Ditt folk skal alle være rettferdige; for evig skal de eie landet, en spire jeg har plantet, et verk av mine hender, til min ære.
34Det øde landet skal bli dyrket i stedet for å ligge øde for øynene på alle som går forbi.
35Da skal en si: Dette landet som lå øde, er blitt som Edens hage. De ødelagte, øde og nedrevne byene er blitt befestet og bebodd.
29Jeg vil reise for dem en plantning til ære, og de skal ikke lenger være ofre for hungersnød i landet og ikke lenger bære folkenes skam.
11Jeg vil gjøre mennesker og fe tallrike på dere; de skal bli mange og fruktbare. Jeg lar dere bosettes som før, og jeg gjør det bedre med dere enn i begynnelsen. Dere skal kjenne at jeg er Herren.
12Jeg vil la mennesker, mitt folk Israel, ferdes på dere; de skal ta dere i eie. Dere skal være deres arv, og dere skal ikke lenger berøve dem for barn.
17til jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder.
12Derfor, profeter og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg åpner gravene deres og fører dere, mitt folk, opp av gravene, og jeg fører dere til Israels land.
16Du skal dra opp mot mitt folk Israel som en sky som dekker landet. I de siste dager skal det skje, og jeg vil føre deg mot mitt land for at folkene skal kjenne meg når jeg viser meg hellig på deg for øynene deres, Gog.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene som de ble spredt blant, og jeg viser min hellighet på dem for folkenes øyne, da skal de bo på sin egen jord, den jeg ga min tjener Jakob.
13Jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene; jeg vil føre dem til deres eget land. Jeg vil la dem beite på Israels fjell, ved bekkefarene og på alle bebodde steder i landet.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå dype røtter som på Libanon.
7Skuddene hans skal bre seg; hans prakt skal være som oliventreet, og hans duft som Libanon.
31Og den overlevende resten av Judas hus skal på ny slå rot nedover og bære frukt oppover.
9Jeg lar en ætt komme ut fra Jakob, og fra Juda en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal ta det i eie, og mine tjenere skal bo der.
7For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
2Den skal blomstre rikelig og juble, ja synge av fryd. Lebanons herlighet er gitt den, Karmels og Sharons prakt. De skal se Herrens herlighet, vår Guds prakt.
16La det være overflod av korn i landet, på fjelltoppene! La frukten bølge som Libanon, og la de i byen blomstre som gresset på jorden.
13På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.
22Vær ikke redde, markens dyr! For ørkenens beiter har fått grønt; treet bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin rikdom.
14Plantet i Herrens hus, skal de blomstre i forgårdene hos vår Gud.
5For før høsten, når blomstringen er til ende og blomsten blir til modnende drue, da skal han kutte av rankene med beskjæringsknivene og ta bort skuddene og skjære dem av.
6De er som daler som brer seg ut, som hager ved en elv, som aloetrær Herren har plantet, som sedrer ved vann.
30Det som er igjen av Judas hus, den unnslupne rest, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
12De skal komme og juble på Sions høyde, stråle over Herrens gode gaver: korn, ny vin og fersk olje, og over småfe og storfe. Deres liv skal være som en velvannet hage, og de skal ikke lenger vansmekte.
16Herrens ord kom til meg og sa: