Esra 10:19
De gav sitt håndslag på å sende bort konene sine, og fordi de var skyldige, bar de fram en vær av småfeet som skyldoffer for sin skyld.
De gav sitt håndslag på å sende bort konene sine, og fordi de var skyldige, bar de fram en vær av småfeet som skyldoffer for sin skyld.
De ga sin hånd på at de skulle skille seg fra sine hustruer, og fordi de var skyldige, bar de fram en vær av småfeet som skyldoffer.
De ga sitt løfte på å sende fra seg konene sine, og for sin skyld bar de fram en vær av småfeet som skyldoffer.
De ga sin hånd på at de ville sende bort sine hustruer, og som skyldige ofret de en vær av småfeet for sin skyld.
De avgav sitt løfte om å sende bort sine koner, og etter å ha syndet, brakte de en vær som skyldoffer.
De lovet med håndslag at de ville sende bort sine hustruer, og for deres skyld måtte de ofre en vær av småfeet som skyldoffer.
Og de gav hånd til å skille seg fra konene sine; og som skyldnere ofret de en vær fra flokken for sin synd.
De ga sitt løfte om å sende bort konene sine og ofret en vær av flokken som skyldoffer for deres skyld.
De gav sitt løfte om å sende bort kvinnene sine, og fordi de var skyldige, ofret de en vær fra buskapen.
Og de ga sitt løfte om å skille seg fra sine kvinner; og som skyldige bar de fram en vær fra flokken som skyldoffer.
De avla eden om å kvitte seg med sine hustruer, og som bot for sin synd ofret de et værslam fra flokken.
Og de ga sitt løfte om å skille seg fra sine kvinner; og som skyldige bar de fram en vær fra flokken som skyldoffer.
De lovte å sende bort sine kvinner, og som skyldoffer for sin skyld bar de fram en vær fra buskapen.
They gave their hands in pledge to put away their wives, and for their guilt they offered a ram from the flock as a guilt offering.
De lovet å sende bort sine koner, og de skyldige ofret en vær fra småfeet som skyldoffer.
Og de gave deres Haand, at de vilde lade deres Hustruer udgaae, og de gave en Væder af Qvæget til Skyldoffer for deres Skyld.
And they gave their hands that they would put away their wives; and being guilty, they offered a ram of the flock for their trespass.
De ga sitt løfte om å sende bort sine hustruer, og som skyldige frembar de en vær fra flokken for sin overtredelse.
They gave their promise that they would put away their wives. Being guilty, they presented a ram of the flock for their guilt offering.
And they gave their hands that they would put away their wives; and being guilty, they offered a ram of the flock for their trespass.
De gav sitt løfte om å sende bort sine hustruer; og for deres skyld [ofret de] en vær som skyldoffer.
De ga løfte om å sende bort sine koner, og som skyldoffer ga de en vær fra flokken.
De ga sitt håndløfte om å sende bort sine koner, og for deres skyld ble det ofret en vær fra flokken som treskveldoffer.
Og de ga sitt løfte om at de ville sende bort sine hustruer; og for deres synd ga de et vær av småfeet som skyldoffer.
And they gaue their hades there vpon, that they wolde put awaye their wyues: & for their trespace offerynge to geue a rame for their trespace.
And they gaue their hads, that they would put away their wiues, & they that had trespassed, gaue a ramme for their trespasse.
And they gaue their handes that they woulde put away their wiues: and they that had trespassed, gaue a ramme for their trespasse.
And they gave their hands that they would put away their wives; and [being] guilty, [they offered] a ram of the flock for their trespass.
They gave their hand that they would put away their wives; and being guilty, [they offered] a ram of the flock for their guilt.
and they give their hand to send out their wives, and, being guilty, a ram of the flock, for their guilt.
And they gave their hand that they would put away their wives; and being guilty, `they offered' a ram of the flock for their guilt.
And they gave their hand that they would put away their wives; and being guilty, [they offered] a ram of the flock for their guilt.
And they gave their word that they would put away their wives; and for their sin, they gave an offering of a male sheep of the flock.
They gave their hand that they would put away their wives; and being guilty, [they offered] a ram of the flock for their guilt.
(They gave their word to send away their wives; their guilt offering was a ram from the flock for their guilt.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De hjemvendte fra fangenskapet gjorde som sagt. Esra, presten, valgte ut menn, familieoverhoder etter sine familier, alle nevnt ved navn. De satte seg den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.
17Og de ble ferdige med alle mennene som hadde tatt fremmede kvinner, innen den første dagen i den første måneden.
18Blant prestene ble det funnet at noen hadde tatt fremmede kvinner: Av Jesjua, sønn av Josadak, og hans brødre: Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja.
1Mens Esra ba og bekjente, gråt og lå kastet ned foran Guds hus, samlet det seg til ham fra Israel en svært stor forsamling av menn, kvinner og barn, for folket gråt sårt.
2Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og tatt oss fremmede kvinner blant folkene i landet. Likevel er det håp for Israel i denne saken.
3La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle kvinnene og de barna som er født av dem, etter råd fra Herren og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det skje etter loven.
9Så samlet alle mennene av Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen foran Guds hus og skalv på grunn av saken og på grunn av regnskyllene.
10Da reiste presten Esra seg og sa til dem: Dere har vært troløse og tatt fremmede kvinner som koner og dermed økt Israels skyld.
11Gjør nå bekjennelse for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje! Skill dere fra folkene i landet og fra de fremmede kvinnene.
28Malluk, Harim, Baana.
29Resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne og alle som hadde skilt seg fra folkene i landene for å holde Guds lov, sammen med konene, sønnene og døtrene sine, alle som kunne forstå.
30De sluttet seg til sine brødre, stormennene, og bandt seg med forbannelse og ed til å leve etter Guds lov, den som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene til Herren, vår Herre, hans lover og forskrifter.
13Men folket er mange, og det er regntid; vi har ikke styrke til å stå ute, og dette arbeidet kan ikke fullføres på én dag eller to, for vi har gjort oss svært skyldige i denne saken.
14La derfor våre ledere tre fram for hele forsamlingen. Alle som i byene våre har tatt fremmede kvinner, skal komme på fastsatte tider sammen med byens eldste og dommere, til vår Guds brennende vrede vender seg fra oss i denne saken.
1Da dette var gjort, kom lederne til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra landenes folk med deres avskyelige skikker – kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
2For de har tatt av deres døtre til koner for seg selv og for sine sønner. Slik er den hellige slekten blitt blandet med folkene i landene, og stormennene og styresmennene har vært de første i denne troløsheten.
23Så førte de fram syndofferbukkene for kongen og forsamlingen, og de la hendene på dem.
27Skal det da tåles av dere at dere gjør all denne store ondskapen og handler troløst mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?
44Alle disse hadde tatt fremmede kvinner til koner. Noen av dem hadde også fått barn.
21Mannen skal føre fram skyldofferet sitt for Herren, til inngangen til møteteltet: en vær som skyldoffer.
22Presten skal gjøre soning for ham med skyldværen for Herrens ansikt for den synden han har begått. Så skal han få tilgivelse for den synden han har begått.
25Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av mennene og rev dem i håret, og jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta noen av deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.
23Også i de dagene så jeg jøder som hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab.
11Juda har handlet troløst, og en avskyelig gjerning er gjort i Israel og i Jerusalem. For Juda har vanhelliget Herrens hellighet, som han elsker, og har giftet seg med datteren til en fremmed gud.
12De sa: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe av dem; vi skal gjøre som du sier.» Jeg kalte prestene og tok dem i ed på at de skulle gjøre dette.
5Da stod Esra opp og tok prestenes og levittenes ledere og hele Israel i ed på å gjøre etter dette ordet. Og de avla eden.
2Israels ætt skilte seg fra alle utlendinger. De sto fram og bekjente sine synder og fedrenes skyld.
6En ild skal alltid brenne på alteret; den må ikke slukne.
29Husk dem, min Gud, fordi de har vanhelliget presteskapet og brutt pakten for presteskapet og levittene.
30Jeg renset dem for alt fremmed og fastsatte ordninger for prestene og levittene, hver i sin tjeneste.
24Jeg skilte ut tolv ledere blant prestene: Serebja og Hasjabja, og sammen med dem ti av brødrene deres.
25Jeg veide ut for dem sølvet, gullet og karene, gaven til huset for vår Gud, som kongen og hans rådgivere og høvdinger og hele Israel som var til stede, hadde gitt.
18Han skal komme til presten med en vær uten lyte fra småfeet, etter din vurdering, som skyldoffer. Presten skal gjøre soning for ham for feilen han gjorde uforvarende, uten å vite det, og det skal bli ham tilgitt.
19Det er et skyldoffer; han har sannelig pådratt seg skyld for Herren.
6De tok døtrene deres til koner for seg selv, ga sine egne døtre til sønnene deres, og de dyrket deres guder.
21De førte fram sju okser, sju værer, sju lam og sju bukker som syndoffer for riket, for helligdommen og for Juda. Han sa til Arons sønner, prestene, at de skulle ofre dem på Herrens alter.
18De mennene som brøt min pakt, som ikke holdt ordene i den pakt de sluttet for mitt ansikt, vil jeg gjøre like som den kalven de skar i to og gikk mellom delene av:
17Til innvielsen av Guds hus bar de fram hundre okser, to hundre værer og fire hundre lam, og tolv geitebukker som syndoffer for hele Israel, etter tallet på Israels stammer.
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner.
18Han førte fram brennofferværen, og Aron og sønnene hans la hendene på hodet til væren.
19Ta den andre væren, og Aron og sønnene hans skal legge hendene på værenes hode.
6For våre fedre handlet troløst og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
20Og av sønnene til Immer: Hanani og Sebadja.
6Han skal komme til Herren med det han skylder for synden han har gjort: en hunn av småfeet, en søye eller en geit, som syndoffer. Presten skal gjøre soning for ham for synden hans.
16Han skal gjøre opp for det han har syndet mot det hellige og legge til en femtedel. Det skal han gi til presten. Så skal presten gjøre soning for ham med skyldofferværen, og det skal bli ham tilgitt.
15Presten skal gjøre i stand den ene som renselsesoffer og den andre som brennoffer. Slik skal presten gjøre soning for ham for Herrens ansikt på grunn av utfloden hans.
62Disse lette etter sine slektsregistre, men de ble ikke funnet. Derfor ble de utelukket fra presteskapet.
37For de har drevet hor, og blod er på hendene deres; med sine avguder har de drevet hor. Også sine sønner, som de hadde født til meg, ofret de til dem som mat.