Esra 10:7
Det ble sendt ut en proklamasjon i Juda og Jerusalem til alle de bortførte om å samles i Jerusalem.
Det ble sendt ut en proklamasjon i Juda og Jerusalem til alle de bortførte om å samles i Jerusalem.
Det ble gjort kunngjøring i hele Juda og Jerusalem til alle dem som var kommet tilbake fra fangenskapet, at de skulle samle seg i Jerusalem.
Så lot de lyde et opprop i Juda og Jerusalem til alle de hjemvendte om at de skulle samles i Jerusalem.
Og de lot en kunngjøring gå ut i Juda og Jerusalem til alle de bortførte om at de skulle samle seg i Jerusalem.
Så proklamerte de i Juda og Jerusalem at alle som hadde vendt tilbake fra eksil, skulle samles i Jerusalem innen en viss tid.
Og de utropte i Juda og Jerusalem til alle barn av fangenskapet at de skulle samle seg i Jerusalem;
Og de kunngjorde i Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle samles til Jerusalem;
Det ble kunngjort i Juda og Jerusalem at alle de som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, måtte møte opp i Jerusalem.
Det ble utropt i Juda og Jerusalem at alle landflyktningene skulle samles i Jerusalem.
De kunngjorde i Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle komme sammen til Jerusalem.
Og de utropte over hele Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle samle seg i Jerusalem;
De kunngjorde i Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle komme sammen til Jerusalem.
Deretter ble det sendt ut en kunngjøring i Juda og Jerusalem om at alle som hadde vendt tilbake fra landflyktigheten, skulle samles i Jerusalem.
A proclamation was then issued throughout Judah and Jerusalem for all the exiles to assemble in Jerusalem.
Det ble sendt ut et bud i Juda og Jerusalem til alle de som var bortført, om å samles i Jerusalem.
Og de lode udraabe i Juda og Jerusalem til alle de Folk, som havde været bortførte, at de skulde samles til Jerusalem.
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
Og de sendte ut en melding i Juda og Jerusalem til alle barn av fangenskapet om å samle seg i Jerusalem.
And they issued a proclamation throughout Judah and Jerusalem to all the children of the captivity, that they should gather at Jerusalem;
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
De proklamerte i hele Juda og Jerusalem at alle de fra fangenskapet skulle samle seg i Jerusalem.
Så kunngjorde de i Juda og Jerusalem at alle fra eksilet skulle samles i Jerusalem.
De kunngjorde i Juda og Jerusalem til alle fangene at de skulle samle seg i Jerusalem.
Og de sendte ut en offentlig kunngjøring over hele Juda og Jerusalem til alle de som hadde vendt tilbake, at de skulle komme sammen i Jerusalem.
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
And they caused a proclamacion be made thorow out Iuda and Ierusalem, vnto all the children which had bene in captiuite, yt they shulde gather them selues together vnto Ierusale:
And they caused a proclamation to goe throughout Iudah and Ierusalem, vnto all them of the captiuitie, that they should assemble themselues vnto Ierusalem.
And they caused a proclamation to go throughout Iuda & Hierusalem vnto al them of the captiuitie, that they shoulde gather them selues together vnto Hierusalem:
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
They made proclamation throughout Judah and Jerusalem to all the children of the captivity, that they should gather themselves together to Jerusalem;
And they cause a voice to pass over into Judah and Jerusalem, to all sons of the removal, to be gathered to Jerusalem,
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
And they made a public statement through all Judah and Jerusalem, to all those who had come back, that they were to come together to Jerusalem;
They made proclamation throughout Judah and Jerusalem to all the children of the captivity, that they should gather themselves together to Jerusalem;
A proclamation was circulated throughout Judah and Jerusalem that all the exiles were to be assembled in Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Hver den som ikke kom innen tre dager, etter råd fra lederne og de eldste, skulle få all sin eiendom konfiskert og selv bli utestengt fra de bortførtes forsamling.
9Så samlet alle mennene av Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen foran Guds hus og skalv på grunn av saken og på grunn av regnskyllene.
10Da reiste presten Esra seg og sa til dem: Dere har vært troløse og tatt fremmede kvinner som koner og dermed økt Israels skyld.
11Gjør nå bekjennelse for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje! Skill dere fra folkene i landet og fra de fremmede kvinnene.
1Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
6Dette er etterkommerne fra provinsen som kom opp fra fangenskapet, dem Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført i eksil. De vendte tilbake til Jerusalem og til Juda, hver til sin by.
16De hjemvendte fra fangenskapet gjorde som sagt. Esra, presten, valgte ut menn, familieoverhoder etter sine familier, alle nevnt ved navn. De satte seg den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.
1Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste i Juda og Jerusalem.
1Hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten. De sa til den skriftlærde Esra at han skulle hente bokrullen med Moses’ lov, som Herren hadde befalt Israel.
2Da bar Esra, presten, loven fram for forsamlingen – både menn og kvinner og alle som kunne forstå – på den første dagen i den sjuende måneden.
5Da stod Esra opp og tok prestenes og levittenes ledere og hele Israel i ed på å gjøre etter dette ordet. Og de avla eden.
6Esra trakk seg så bort fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasjib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes troløshet.
13Fra meg er det utstedt et påbud at hver den som i mitt rike frivillig vil, av Israels folk, deres prester og levitter, kan dra til Jerusalem sammen med deg.
1Dette var innbyggerne i provinsen som kom hjem fra fangenskapet – dem Nebukadnesar, kongen i Babel, hadde ført i eksil til Babylon. De vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
29Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.
7Også noen av Israels barn og av prestene, levittene, sangerne, portvaktene og tempeltjenerne dro opp til Jerusalem i det sjuende året til kong Artaxerxes.
1Mens Esra ba og bekjente, gråt og lå kastet ned foran Guds hus, samlet det seg til ham fra Israel en svært stor forsamling av menn, kvinner og barn, for folket gråt sårt.
2De dro omkring i Juda og samlet levittene fra alle byene i Juda og familieoverhodene i Israel, og de kom til Jerusalem.
4Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, til alle de bortførte som jeg førte fra Jerusalem til Babylon:
5Da reiste familieoverhodene for Juda og Benjamin seg, sammen med prestene og levittene – alle som Gud hadde vekket i ånden – for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
13Den andre dagen samlet familieoverhodene for hele folket, prestene og levittene seg hos den skriftlærde Esra for å få innsikt i lovens ord.
14De fant skrevet i loven, som Herren hadde gitt ved Moses, at israelittene skulle bo i løvhytter under høytiden i den sjuende måneden.
15De skulle kunngjøre og la utropet lyde i alle byene sine og i Jerusalem: Gå ut til fjellene og hent olivengreiner, greiner av ville oliventrær, myrt, palmegreiner og greiner av tette løvtrær for å lage løvhytter, slik det står skrevet.
16Da gikk folket ut, de hentet greiner og laget seg løvhytter, hver på sitt tak og på gårdsplassene sine, i forgårdene til Guds hus, på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efraimsporten.
17Hele forsamlingen som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. Fra Josva, Nuns sønn, og helt til den dagen hadde israelittene ikke gjort det slik. Og gleden var svært stor.
10For Esra hadde vendt sitt hjerte til å søke Herrens lov, til å gjøre etter den og til å lære i Israel forskrifter og rettsregler.
11Dette er avskriften av brevet som kong Artaxerxes ga til presten Esra, den skriftlærde, skriftlærd i Herrens bud og hans forskrifter for Israel:
11Hør derfor på meg: Send tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens brennende vrede er over dere.
1Da hørte motstanderne av Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
5De vedtok å kunngjøre det i hele Israel, fra Beersjeba til Dan, at de skulle komme for å feire påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for i stort antall hadde de ikke gjort det slik det står skrevet.
6Sendebudene dro med brevene fra kongen og hans ledere gjennom hele Israel og Juda etter kongens befaling og sa: Israels barn, vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så skal han vende seg til den rest som er igjen av dere, sluppet unna hendene til assyrerkongene.
10Ta imot fra de landflyktige, fra Heldai og fra Tobia og fra Jedaja. Kom du samme dag og gå inn i huset til Josjia, Sefanjas sønn, som er kommet fra Babel.
20Men dere, hør Herrens ord, alle dere i eksil som jeg sendte fra Jerusalem til Babylon!
1For se, i de dagene og på den tiden vil jeg vende skjebnen for Juda og Jerusalem.
1Dette er ordene i brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til de eldste blant de bortførte, til prestene, profetene og hele folket som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem til Babylon.
21Og fra meg, Artaxerxes, kongen, er det utstedt en befaling til alle skattemestrene i provinsen Vest-Eufrat: Alt som presten Esra, skriftlærd i loven til himmelens Gud, ber dere om, skal straks bli gjort,
5Kunngjør i Juda og la det høres i Jerusalem; si: «Blås i horn over landet!» Rop høyt og si: «Samle dere, så drar vi inn i de befestede byene.»
15og for å bringe sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, han som har sin bolig i Jerusalem,
14La derfor våre ledere tre fram for hele forsamlingen. Alle som i byene våre har tatt fremmede kvinner, skal komme på fastsatte tider sammen med byens eldste og dommere, til vår Guds brennende vrede vender seg fra oss i denne saken.
36De overleverte kongens forordninger til kongens satraper og landshøvdinger i provinsen vest for Eufrat, og de ga støtte til folket og til Guds hus.
2Folkene i Betel sendte Sjar-Eser og Regem-Melek med hans menn for å søke velvilje hos Herren.
3De sa til prestene i huset til Herren over hærskarene og til profetene: Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?
3La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle kvinnene og de barna som er født av dem, etter råd fra Herren og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det skje etter loven.
21Israels barn som var vendt tilbake fra eksilet, spiste det, sammen med alle som hadde skilt seg fra landets folks urenhet og sluttet seg til dem for å søke Herren, Israels Gud.
6Da sa Herren til meg: Rop ut alle disse ordene i Judas byer og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene i denne pakten og gjør etter dem.
22Til Babylon skal de føres, og der skal de bli til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.
15De samlet sine brødre, helliget seg og kom etter kongens påbud i samsvar med Herrens ord for å rense Herrens hus.
17Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.