Esra 3:12
Mange av prestene og levittene og familieoverhodene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt med høy røst da dette huset ble grunnlagt for øynene deres, mens mange andre løftet røsten i jubel og glede.
Mange av prestene og levittene og familieoverhodene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt med høy røst da dette huset ble grunnlagt for øynene deres, mens mange andre løftet røsten i jubel og glede.
Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, gamle menn som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt for deres øyne, mens mange andre ropte høyt av glede.
Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt for øynene deres, mens mange andre ropte av glede og løftet røsten.
Men mange av prestene og levittene og overhodene for fedrene, de gamle mennene som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt for deres øyne. Og mange ropte høyt av glede.
Mange av prestene, levittene og familiens overhoder, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, mens mange også ropte høyt av glede.
Men mange av prestene og levittene og de eldste av fedrene, som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så grunnvollen til dette huset bli lagt foran deres øyne; mange ropte også høyt av glede.
Men mange av prestene, levittene og eldre menn, som hadde sett det første huset, da fundamentet for dette huset ble lagt foran dem, gråt høyt, og mange ropte høyt av glede.
Mange av prestene, levittene og de eldste, som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så det huset stå der nå, mens mange ropte høyt av glede.
Men mange av prestene, levittene, familieoverhodene og de eldre, som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så grunnvollen til dette huset bli lagt, mens mange også ropte høyt av glede.
Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, gamle menn som hadde sett det første huset, gråt med høy røst da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne. Og mange ropte høyt av glede.
Men mange av prestene, levittene og de eldste, som hadde sett det første tempelet, gråt med høy røst da de så grunnmuren til dette huset legges for øynene deres, og mange ropte høyt av fryd.
Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, gamle menn som hadde sett det første huset, gråt med høy røst da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne. Og mange ropte høyt av glede.
Men mange av prestene, levittene og lederne for familiene, de eldste som hadde sett det første huset, gråt høylytt da de så dette huset, mens mange hevet sine stemmer i jubel og glede.
But many of the priests, Levites, and family heads—the elderly who had seen the first temple—were weeping loudly when they saw the foundation of this temple being laid, while many others shouted for joy.
Men mange av prestene, levittene og overhodene for familiene, de eldre som hadde sett det første tempelet, gråt høyt da de så at grunnvollene til dette huset var lagt. Mange ropte høyt av glede.
Men Mange af Præsterne og Leviterne og de øverste Fædre, de Gamle, som havde seet det første Huus, da det stod paa sin Grundvold, der dette Huus nu stod dem for Øinene, græd med høi Røst; men Mange opløftede Røsten med Frydeskrig (og) med Glæde;
But many of the priests and Levites and chief of the fathers, who were ancient men, that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
Men mange av prestene og levittene og overhodene blant fedrene, som var gamle menn, som hadde sett det første huset, da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, gråt med høy røst; og mange ropte høyt av glede.
But many of the priests and Levites and heads of the fathers' houses, who were ancient men, that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy,
But many of the priests and Levites and chief of the fathers, who were ancient men, that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
Men mange av prestene og levittene og overhodene for fedrenes hus, de gamle mennene som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnmuren til dette huset ble lagt for deres øyne; og mange ropte av glede:
Mange av prestene og levittene, og fedrenes ledere, de gamle mennene som hadde sett det første huset - da dette huset ble grunnlagt foran deres øyne - gråt med høy røst, og mange ropte av glede, og løftet opp stemmen;
Men mange av prestene og levittene og overhodene for familiene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, mens mange ropte høyt av glede.
Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, gamle menn som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så grunnmuren til dette huset bli lagt. Mange ropte høyt av glede.
Neuertheles many of the olde prestes and Leuites and awncient fathers, which had sene the house afore in his foundacion, and this was now before their eyes, wepte loude. But many shouted with ioye,
Many also of the Priests & the Leuites and the chiefe of the fathers, ancient men which had seene the first house, (when the foundation of this house was layed before their eyes) wept with a loud voyce, and many shouted aloud for ioy,
Many also of the priestes & Leuites and chiefe fathers, and auncient men which had seene the first house, when the foundation was layde before their eyes, wept with a loude voyce, and many showted aloude with ioy:
But many of the priests and Levites and chief of the fathers, [who were] ancient men, that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
But many of the priests and Levites and heads of fathers' [houses], the old men who had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
And many of the priests, and the Levites, and the heads of the fathers, the aged men who had seen the first house -- in this house being founded before their eyes -- are weeping with a loud voice, and many with a shout, in joy, lifting up the voice;
But many of the priests and Levites and heads of fathers' `houses', the old men that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
But many of the priests and Levites and heads of fathers' [houses], the old men that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
But a number of the priests and Levites and the heads of families, old men who had seen the first house, when the base of this house was put down before their eyes, were overcome with weeping; and a number were crying out with joy:
But many of the priests and Levites and heads of fathers' [houses], the old men who had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:
Many of the priests, the Levites, and the leaders– older people who had seen with their own eyes the former temple while it was still established– were weeping loudly, and many others raised their voice in a joyous shout.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Folket kunne ikke skille lyden av gledesjubelen fra lyden av folkets gråt, for folket jublet med så stor jubel at lyden ble hørt langt borte.
6Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å bære fram brennoffer til Herren. Men Herrens tempel var ennå ikke grunnlagt.
7De ga penger til steinhoggerne og håndverkerne, og mat, drikke og olje til sidonerne og tyrerne, for at de skulle bringe sedertømmer fra Libanon til havnen i Jaffa, etter tillatelsen som Kyros, kongen av Persia, hadde gitt dem.
8I det andre året etter at de kom til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, Sjealtiels sønn, og Jesjua, Josadaks sønn, og resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle som var kommet tilbake fra fangenskapet til Jerusalem. De satte levittene fra tjue år og oppover til å ha tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
9Jesjua sto der sammen med sønnene og brødrene sine, og Kadmiel og hans sønner, av Judas sønner, som én for å føre tilsyn med dem som gjorde arbeidet i Guds hus, også Henadads sønner, deres sønner og deres brødre, levittene.
10Da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, stilte de prestene opp, kledd, med trompeter, og levittene, Asafs sønner, med cymbaler, for å prise Herren etter forskriften fra David, Israels konge.
11De sang vekselvis med lovprisning og takksigelse til Herren: For han er god, for hans miskunn varer evig over Israel. Og hele folket jublet med høy jubel da de priste Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.
5Da reiste familieoverhodene for Juda og Benjamin seg, sammen med prestene og levittene – alle som Gud hadde vekket i ånden – for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
6Alle naboene rundt dem støttet dem med sølvgjenstander, gull, gods og buskap og med kostbare gaver, foruten alt det som ble gitt frivillig.
16Israels barn, prestene, levittene og resten av de hjemvendte fra fangenskapet feiret innvielsen av dette Guds hus med glede.
3Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
2Da sto Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Jesjua, sønn av Josedak, fram og begynte å bygge Guds hus i Jerusalem. Guds profeter var med dem og støttet dem.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai med sine medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?
4Vi sa også til dem: Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?
11Dette var svaret de ga oss: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi gjenreiser huset som for mange år siden ble bygd. En stor konge i Israel bygde det og fullførte det.
12Men siden fedrene våre gjorde himmelens Gud vred, overga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, kaldeeren. Han rev dette huset ned, og folket førte han i eksil til Babel.
8La det bli kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til Guds store hus. Det blir bygd med store steiner, og tømmer legges i murene. Arbeidet blir utført med iver, og det går godt under deres hender.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?
26Dette var i Jojakims dager, Jesjuas sønn, Josadaks sønn, og i stattholderen Nehemjas og presten og skriveren Esras dager.
27Ved innvielsen av Jerusalems mur lette de etter levittene fra alle stedene deres for å føre dem til Jerusalem for å holde innvielsen med glede, med takksigelser og sang, med cymbaler, harper og lyre.
11Når de så at det var mye penger i kisten, kom kongens skriver og ypperstepresten; de la det i poser og telte det, det sølvet som ble funnet i Herrens hus.
12Så ga de de innsamlede pengene i hendene på dem som utførte arbeidet, de som hadde tilsyn med Herrens hus. De utbetalte dem til tømmermennene og bygningsarbeiderne som arbeidet på Herrens hus.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.
1Da sto øverstepresten Eljasjib sammen med prestene, hans brødre, og bygde Saueporten. De helliget den og satte inn dørene. De helliget den helt til Hundretårnet, helt til Hananel-tårnet.
3I kong Kyros’ første regjeringsår gav kong Kyros denne befaling: Guds hus i Jerusalem skal bygges opp som et sted der det blir ofret; grunnmurene skal legges. Huset skal være seksti alen høyt og seksti alen bredt.
4Det skal være tre skift med store tilhugne steiner og ett skift med nytt tømmer. Utgiftene skal dekkes av det kongelige skattkammeret.
42og Maaseja, Sjemaia, Elasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Sangerne lot sangen lyde, under ledelse av Jesrahja.
43Den dagen bar de fram store slaktoffer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Også kvinnene og barna gledet seg, og gleden i Jerusalem kunne høres langt borte.
1Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
2Da sto Jesjua, Josadaks sønn, og hans brødre prestene, og Serubabel, Sjealtiels sønn, og hans brødre; de bygde alteret for Israels Gud for å ofre brennoffer på det, slik det står skrevet i Moses’ lov, Guds mann.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som la dette i kongens hjerte: å pryde Herrens hus som er i Jerusalem,
16Så kom denne Sjesjbassar og la grunnvollen til Guds hus i Jerusalem. Fra den tid og til nå blir det bygd, men det er ennå ikke fullført.
1Da hørte motstanderne av Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
2De gikk til Serubabel og til overhodene for familiene og sa til dem: La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud slik dere gjør. Vi har ofret til ham helt siden Esarhaddon, assyrerkongen, førte oss hit.
3Men Serubabel, Jesjua og de andre overhodene for familiene i Israel sa til dem: Det er ikke deres og vår sak å bygge et hus for vår Gud. Vi alene vil bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss.
68Noen av familieoverhodene gav, da de kom til Herrens hus i Jerusalem, frivillige gaver til Guds hus for å få det reist på dets sted.
9Så sier Herren over hærskarene: La hendene deres bli sterke, dere som i disse dagene hører disse ordene fra profetenes munn, de som talte den dagen da Herrens hus, tempelet, ble grunnlagt for å bygges.
4På levittenes plattform sto Jesjua, Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Serebja, Bani og Kenani, og de ropte med høy røst til Herren, sin Gud.
13Arbeiderne gjorde arbeidet, og reparasjonen gikk fram under deres hånd. De satte Guds hus i stand etter dets rette mål og gjorde det sterkt.
7La arbeidet på dette Guds hus fortsette! Jødenes stattholder og jødenes eldste skal bygge dette Guds hus på dets plass.
8Og fra meg er følgende befalt om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste når det gjelder byggingen av dette Guds hus: Av kongens eiendom, av skatteinntektene fra provinsen Transeufrat, skal utgiftene straks betales til disse mennene, så arbeidet ikke blir hindret.
9Nehemja, stattholderen, og presten, den skriftlærde Esra, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
14Jødenes eldste bygde og hadde framgang, støttet av profetordet fra Haggai, profeten, og Sakarja, sønn av Iddo. De bygde og fullførte etter befaling fra Israels Gud og etter påbudet fra Kyros, Dareios og Artaxerxes, kongen av Persia.
27Prestene, levittene, sto opp og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og bønnen deres nådde hans hellige bolig i himmelen.
6til tømmermennene, bygningsmennene og steinhoggerne, og til å kjøpe tømmer og huggen stein for å sette i stand huset.
40Så sto de to takkekorene ved Guds hus, og jeg, sammen med halvparten av embetsmennene, var der med dem.
3De sa til prestene i huset til Herren over hærskarene og til profetene: Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?