1 Mosebok 3:10
Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.
Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.
Han svarte: Jeg hørte deg i hagen og ble redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.
Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.
Han svarte: «Jeg hørte din røst i hagen og ble redd, for jeg er naken. Derfor gjemte jeg meg.»
Mannen svarte: «Jeg hørte deg i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Og han svarte: Jeg hørte din stemme i hagen og ble redd, fordi jeg var naken, så jeg skjulte meg.
Og han sa: Jeg hørte din stemme i hagen, og jeg ble redd, så jeg skjulte meg, fordi jeg var naken.
Adam svarte: Jeg hørte stemmen din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.
Han svarte: "Jeg hørte lyden av Deg i hagen, og ble redd fordi jeg var naken, så jeg skjulte meg."
Og han svarte: «Jeg hørte lyden din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Adam svarte: «Jeg hørte din stemme i hagen og ble redd, for jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Og han svarte: «Jeg hørte lyden din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Han svarte: "Jeg hørte din stemme i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg."
He said, 'I heard Your voice in the garden, and I was afraid because I was naked, so I hid myself.'
Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen. Jeg ble redd fordi jeg var naken, og derfor gjemte jeg meg.»
Og han sagde: Jeg hørte din Røst i Haven og frygtede, thi jeg var nøgen, og skjulte mig.
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself.
Han svarte: "Jeg hørte din stemme i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken. Derfor gjemte jeg meg."
And he said, I heard Your voice in the garden, and I was afraid because I was naked; and I hid myself.
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself.
Mannen svarte: «Jeg hørte stemmen din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Han svarte: "Jeg hørte lyden din i hagen, og jeg var redd fordi jeg er naken, så jeg gjemte meg."
Han svarte: Jeg hørte deg i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken. Derfor gjemte jeg meg.
Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd, for jeg var naken, så jeg gjemte meg.
And he answered. Thy voyce I harde in the garden but I was afrayd because I was naked and therfore hyd myselfe.
And he saide: I herde thy voyce in the garden, and was afrayed, because I am naked, and therfore I hyd my self.
Who saide, I heard thy voyce in the garden, and was afraide: because I was naked, therefore I hid my selfe.
Which sayde: I hearde thy voyce in the garden, and was afrayde because I was naked, and hyd my selfe.
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I [was] naked; and I hid myself.
The man said, "I heard your voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself."
and he saith, `Thy sound I have heard in the garden, and I am afraid, for I am naked, and I hide myself.'
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself.
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself.
And he said, Hearing your voice in the garden I was full of fear, because I was without clothing: and I kept myself from your eyes.
The man said, "I heard your voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself."
The man replied,“I heard you moving about in the orchard, and I was afraid because I was naked, so I hid.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Slangen var mer listig enn alle markens dyr som Gud Herren hadde gjort. Den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av noe tre i hagen?
2Kvinnen sa til slangen: Vi kan spise frukt av trærne i hagen.
3Men om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av den og ikke røre den, ellers dør dere.
4Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, blir øynene deres åpnet, og dere blir som Gud og kjenner godt og ondt.
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene, og at treet var tiltrekkende fordi det kunne gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste. Hun gav også til mannen, som var med henne, og han spiste.
7Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblad og laget seg lendekleder.
8Da hørte de lyden av Gud Herren som vandret omkring i hagen i den svale kveldsvinden. Mannen og hans kone gjemte seg for Gud Herren blant trærne i hagen.
9Men Gud Herren ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av det treet som jeg forbød deg å spise av?
12Mannen sa: Kvinnen som du satte hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.
13Da sa Gud Herren til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen narret meg, og jeg spiste.
21Gud Herren laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
22Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke hånden ut og også ta av livets tre og spise, så han lever til evig tid.
23Så sendte Gud Herren ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
24Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svingte hit og dit, for å vokte veien til livets tre.
25Begge var nakne, mannen og hans kvinne, men de skammet seg ikke.
33Har jeg skjult mine overtredelser som Adam, gjemt min skyld i mitt indre,
17Til Adam sa han: Fordi du hørte på din kone og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine levedager.
18Den skal la torner og tistler spire for deg, og du skal spise markens planter.
13Kain sa til Herren: «Min straff er større enn jeg kan bære.»
14«Se, i dag driver du meg bort fra jordens overflate, og jeg må skjule meg for ditt ansikt. Jeg skal være en flyktning og en omstreifer på jorden, og hver den som finner meg, vil drepe meg.»
9Herren sa til Kain: «Hvor er Abel, din bror?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Skulle jeg være min brors vokter?»
10Da sa han: «Hva er det du har gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.»
10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hva er det du har gjort! For mennene visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde fortalt dem det.
15Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke den og passe den.
16Herren Gud ga mennesket dette påbudet: Du kan fritt spise av alle trærne i hagen.
17Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du helt sikkert dø.
21Han drakk av vinen, ble beruset og blottet seg inne i teltet sitt.
22Kam, Kanaans far, så sin fars nakenhet og fortalte det til de to brødrene sine ute.
23Da tok Sem og Jafet kappen, la den over skuldrene begge to, gikk baklengs og dekket sin fars nakenhet. Ansiktene deres var vendt bort, og de så ikke sin fars nakenhet.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot av jorden vokse fram alle slags trær som er vakre å se på og gode å spise av; midt i hagen stod livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
25Jeg ble redd og gikk og gjemte talentet ditt i jorden. Se, her har du ditt.
18Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut.»
15Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut.»
17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre?
4Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham fra busken: Moses, Moses! Han svarte: Her er jeg.
6Han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.