1 Mosebok 32:5

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han påla dem og sa: «Slik skal dere si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har bodd som fremmed hos Laban og blitt der til nå.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 33:8 : 8 Han sa: Hva vil du med hele denne leiren som jeg møtte? Han svarte: For å finne velvilje i min herres øyne.
  • 1 Mos 33:15 : 15 Da sa Esau: La meg i det minste sette igjen noen av folkene som er hos meg, hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.
  • 1 Mos 47:25 : 25 Da sa de: Du har berget livet vårt! Måtte vi finne velvilje i min herres øyne, så skal vi være slaver for farao.
  • Rut 2:2 : 2 Da sa moabittkvinnen Rut til Noomi: «La meg, vær så snill, gå ut på marken og sanke aks etter den jeg finner velvilje hos.» Hun sa til henne: «Gå, min datter.»
  • 1 Sam 1:18 : 18 Hun sa: Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger nedslått.
  • 2 Sam 16:4 : 4 Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg kaster meg ned! Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.»
  • Job 6:22 : 22 Har jeg sagt: Gi meg en gave, eller betal for meg av deres midler?
  • 1 Mos 33:11 : 11 Ta nå imot gaven min som er blitt brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt. Jakob ba så inntrengende at Esau tok imot.
  • 1 Mos 30:43-31:1 : 43 Mannen ble overmåte rik; han fikk store flokker, tjenestekvinner og tjenere, kameler og esler. 1 Han hørte Labans sønners ord: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
  • 1 Mos 31:16 : 16 «All den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    3Da Jakob så dem, sa han: «Dette er Guds leir.» Han kalte stedet Mahanaim.

    4Jakob sendte budbærere foran seg til Esau, broren sin, til Se’ir i Edoms land.

  • 8Han sa: Hva vil du med hele denne leiren som jeg møtte? Han svarte: For å finne velvilje i min herres øyne.

  • 78%

    13Han svarte: Min herre vet at barna er små, og småfeet og storfeet har unger som dier. Driver en dem hardt en eneste dag, dør hele flokken.

    14La min herre dra i forveien for sin tjener. Jeg vil føre flokken langsomt, i det tempo som buskapen og barna holder, til jeg kommer til min herre i Se’ir.

    15Da sa Esau: La meg i det minste sette igjen noen av folkene som er hos meg, hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.

  • 6Jeg har okser og esler, småfe, tjenere og tjenestekvinner. Nå sender jeg bud for å fortelle det til min herre, for å finne velvilje i dine øyne.»

  • 77%

    14Han ble der den natten. Av det han hadde for hånden, tok han ut en gave til Esau, broren sin:

    15to hundre geiter og tjue bukker, to hundre søyer og tjue værer,

    16tretti diegivende kamelhopper med ungene sine, førti kyr og ti okser, tjue eselhopper og ti esler.

    17Han overlot dem flokk for flokk til tjenerne sine og sa: «Gå foran meg, og la det være avstand mellom hver flokk.»

    18Han befalte den første og sa: «Når Esau, min bror, møter deg og spør: Hvem hører du til, og hvor skal du hen, og hvem er disse foran deg?,

    19da skal du svare: De tilhører din tjener Jakob. Det er en gave sendt til min herre Esau, og se, han selv er også bak oss.»

    20Slik befalte han også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham,

  • 35«Herren har velsignet min herre svært, og han er blitt stor. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, slaver og slavekvinner, kameler og esler.»

  • 76%

    26«Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.»

    27Laban sa til ham: «Om jeg bare har funnet velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.»

    28Han sa: «Sett selv din lønn, så skal jeg gi den.»

    29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»

    30For det lille du hadde før jeg kom, er blitt til en stor mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»

    31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete flokken din og vokte den.

  • 5Han løftet blikket og så kvinnene og barna og sa: Hvem er disse som er med deg? Han svarte: Barna som Gud i sin godhet har gitt din tjener.

  • 43Mannen ble overmåte rik; han fikk store flokker, tjenestekvinner og tjenere, kameler og esler.

  • 73%

    10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Har jeg funnet velvilje i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som om en ser Guds ansikt, og du har tatt imot meg vennlig.

    11Ta nå imot gaven min som er blitt brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt. Jakob ba så inntrengende at Esau tok imot.

  • 16For hennes skyld behandlet han Abram vel; han fikk småfe og storfe, esler, tjenere og tjenestekvinner, eselhopper og kameler.

  • 12«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»

  • 1Jakob løftet blikket og så: Der kom Esau, og med ham fire hundre mann. Da delte han barna mellom Lea, Rakel og de to trellkvinnene.

  • 42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»

  • 37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle brødrene hans har jeg gitt ham til tjenere; med korn og ny vin har jeg utrustet ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?

  • 71%

    4Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ut på marken, der flokken hans var.

    5Han sa til dem: «Jeg ser på faren deres at han ikke lenger er vennlig innstilt mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.»

  • 10Jakob sa: «Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herren, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din fødeplass, så vil jeg gjøre vel mot deg.