1 Mosebok 40:14
Men kom meg i hu når det går deg godt, vis godhet mot meg og minn Farao om meg, så du får meg ut av dette huset.
Men kom meg i hu når det går deg godt, vis godhet mot meg og minn Farao om meg, så du får meg ut av dette huset.
Men husk meg når det går deg godt igjen, og vis meg godhet, jeg ber deg. Nevn meg for Farao, så du kan få meg ut av dette huset.
Men kom meg i hu når det går deg godt. Vis godhet mot meg og minn Farao om meg, og få meg ut av dette huset.
Men husk på meg når det går deg vel, og vis meg godhet. Tal om meg for Farao og før meg ut av dette huset.
Men husk meg når det går deg bra, vis vennlighet mot meg, og minn farao om meg, så jeg kan bli løslatt fra dette fengselet.
Men husk på meg når det går deg godt, og vis meg vennlighet, jeg ber deg, og nevne meg for Farao og få meg ut av dette huset.
Men tenk på meg når alt går vel med deg, og vis meg vennlighet; nevne meg for Farao, og få meg ut av dette stedet.
Men husk på meg når det går godt med deg, og vis barmhjertighet mot meg så du minner farao om meg og får meg ut av dette huset.
Men husk på meg når det går deg godt, vis meg velvilje ved å nevne meg for farao og få meg ut av dette huset.
Men husk meg når det går deg godt, og vis godhet mot meg ved å nevne meg for Farao, slik at jeg kan komme ut av dette huset.
”Men husk på meg når det går bra for deg. Vær så snill å vise meg en god tjeneste og nevne meg for Farao, slik at han kan føre meg ut av dette huset.”
Men husk meg når det går deg godt, og vis godhet mot meg ved å nevne meg for Farao, slik at jeg kan komme ut av dette huset.
Men når det går deg vel, kom meg i hu, og vis meg velvilje. Nevne meg for Farao og få meg ut av dette huset.
But when it goes well with you, please remember me and show me kindness. Mention me to Pharaoh, and bring me out of this prison.
Men når det går deg vel, husk meg og vis meg godhet. Nevn meg for Farao og få meg ut av dette huset.
Men tænk paa mig hos dig, naar det gaaer dig vel, og gjør da Miskundhed mod mig, at du paaminder Pharao om mig, at han tager mig ud af dette Huus.
But think on me when it shall be well with thee, and shew kindness, I pray thee, unto me, and make mention of me unto Pharaoh, and bring me out of this house:
Men husk på meg når det går deg vel, og vis godhet mot meg, jeg ber deg. Nevne meg for farao, så jeg kan komme ut av dette huset.
But remember me when it is well with you, and show kindness, please, to me, and mention me to Pharaoh, and bring me out of this house:
But think on me when it shall be well with thee, and shew kindness, I pray thee, unto me, and make mention of me unto Pharaoh, and bring me out of this house:
Men kom meg i hu når det går deg godt, og vis meg velvilje, vær så snill, ved å nevne meg for farao, så jeg kan komme ut av denne forvaringen.
Men husk meg når det går deg godt, og vær så vennlig å vise meg godhet ved å nevne meg for Farao, så han får meg ut fra dette huset.
Men husk meg når det går deg godt, og vis godhet mot meg, vær så snill, og tal om meg for farao, og få meg ut av dette huset.
Men husk meg når det går godt for deg, og gjør meg en tjeneste ved å nevne meg for Farao og få meg ut av dette fengselet;
But thinke on me with the when thou art in good case and shewe mercie vnto me. And make mencion of me to Pharao and helpe to brynge me out of this house:
But whan thou art in thy prosperite, thynke vpon me, and shewe me kyndnesse, that thou mayest certifie Pharao of me, yt he maie bringe me out of this house:
But haue me in remeberance with thee, when thou art in good case, & shew mercie, I pray thee, vnto me, and make mention of me to Pharaoh, that thou mayest bring me out of this house.
But thynke on me when thou art in good case, and shewe mercy I praye thee vnto me, and make mention of me to Pharao, & bring me out of this house:
But think on me when it shall be well with thee, and shew kindness, I pray thee, unto me, and make mention of me unto Pharaoh, and bring me out of this house:
But remember me when it will be well with you, and show kindness, please, to me, and make mention of me to Pharaoh, and bring me out of this house.
`Surely if thou hast remembered me with thee, when it is well with thee, and hast done (I pray thee) kindness with me, and hast made mention of me unto Pharaoh, then hast thou brought me out from this house,
But have me in thy remembrance when it shall be well with thee, and show kindness, I pray thee, unto me, and make mention of me unto Pharaoh, and bring me out of this house:
But have me in thy remembrance when it shall be well with thee, and show kindness, I pray thee, unto me, and make mention of me unto Pharaoh, and bring me out of this house:
But keep me in mind when things go well for you, and be good to me and say a good word for me to Pharaoh and get me out of this prison:
But remember me when it will be well with you, and please show kindness to me, and make mention of me to Pharaoh, and bring me out of this house.
But remember me when it goes well for you, and show me kindness. Make mention of me to Pharaoh and bring me out of this prison,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For jeg ble virkelig stjålet bort fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noe som gjør at de har satt meg i fangehullet.»
11Faraos beger var i hånden min. Jeg tok druene og presset dem i Faraos beger, og jeg rakte begeret til Faraos hånd.»
12Da sa Josef til ham: «Dette er tydningen: De tre rankene er tre dager.
13Om tre dager skal Farao løfte ditt hode og gjeninnsette deg i stillingen; du skal rekke Faraos beger i hans hånd, slik som før, da du var hans munnskjenk.
9Da sa overhovmesteren for drikket til farao: «I dag må jeg minne om min skyld.»
10«Farao ble vred på tjenerne sine og satte meg i forvaring i huset til livvaktsjefen, både meg og sjefen for bakerne.
23Men overmunnskjenken husket ikke Josef; han glemte ham.
20På den tredje dagen, Faraos fødselsdag, holdt han et gjestebud for alle tjenerne sine. Midt blant tjenerne løftet han hodet på overmunnskjenken og hodet på overbakeren.
21Han gjeninnsatte overmunnskjenken i hans embete, og han rakte begeret i Faraos hånd.
20Josefs herre tok ham og satte ham i fengselet, stedet der kongens fanger satt fengslet. Og der var han i fengselet.
21Men Herren var med Josef. Han viste ham godhet og lot ham finne velvilje i øynene til fengselsbestyreren.
1En tid etter dette hadde munnskjenken og bakeren til kongen i Egypt forbrutt seg mot sin herre, kongen i Egypt.
2Farao ble sint på sine to hoffmenn, overmunnskjenken og overbakeren.
3Han satte dem i forvaring i huset til sjefen for livvaktene, i fengselet, der Josef satt fengslet.
17Men han sa: «Det være langt fra meg å gjøre slikt! Den mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave; men dere andre, dra hjem i fred til faren deres.»
18Da trådte Juda fram og sa: «Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke vreden din blusse opp mot din tjener, for du er som farao.
10og han fridde ham ut av alle hans trengsler og ga ham nåde og visdom for farao, kongen av Egypt. Han satte ham til hersker over Egypt og over hele sitt hus.
19Husk meg til det gode, min Gud, for alt jeg har gjort for dette folket.
21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan se ham.
14Da sendte farao bud etter Josef og kalte ham til seg. De fikk ham raskt ut av fengselet. Han barberte seg, skiftet klær og kom inn til farao.
40Du skal være over mitt hus, og hele mitt folk skal rette seg etter ditt ord. Bare tronen skal gjøre at jeg er større enn deg.»
41Farao sa til Josef: «Se, jeg setter deg over hele landet Egypt.»
11Der vil jeg sørge for deg, for ennå er det fem år med hungersnød, så du ikke skal bli utarmet, verken du eller din husstand eller alt du eier.
4Josef vant velvilje hos ham og tjente ham. Han satte ham over huset sitt og overlot alt han eide i hans hånd.
5Fra den tid han satte ham over huset og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse var over alt han hadde, både i huset og på marken.
5Begge hadde en drøm, hver sin drøm, den samme natten; hver drøm hadde sin betydning. Det gjaldt munnskjenken og bakeren som hørte til kongen i Egypt, og de var fengslet i fengselet.
7Gud sendte meg i forveien for dere for å sikre dere en rest i landet og for å holde dere i live til en stor redning.
8Det var altså ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har gjort meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til styrer over hele landet Egypt.
14Må Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet hos mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin gå. Og jeg—blir jeg berøvet, så blir jeg berøvet.
4Husk meg, Herre, i din velvilje mot ditt folk; se til meg med din frelse.
4Da sørgedagene var over, talte Josef til Faraos hoff og sa: Dersom jeg har funnet nåde i deres øyne, tal, vær så snill, til Farao og si:
7Han spurte faraos hoffmenn som var hos ham i forvaring i hans herres hus: «Hvorfor ser dere så triste ut i dag?»
33La derfor, jeg ber, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.
19Om dere er ærlige, skal én av brødrene deres bli tilbakeholdt i varetekt, mens dere andre drar av sted og bringer korn for å bøte på hungeren i husene deres.
23Fengselsbestyreren førte ikke tilsyn med noe av det som var overgitt i hans hånd, for Herren var med ham; og alt han gjorde, lot Herren lykkes.
2Herren var med Josef, og han ble en mann som lyktes. Han var i huset hos sin herre, egypteren.
25Da sa de: Du har berget livet vårt! Måtte vi finne velvilje i min herres øyne, så skal vi være slaver for farao.
10Selv min fortrolige, han som jeg stolte på, han som spiste mitt brød, har løftet hælen mot meg.