Hosea 5:14
For jeg er som en løve for Efraim, som en ungløve for Judas hus. Jeg, ja jeg, river i stykker og går bort; jeg bærer bort, og det er ingen som redder.
For jeg er som en løve for Efraim, som en ungløve for Judas hus. Jeg, ja jeg, river i stykker og går bort; jeg bærer bort, og det er ingen som redder.
For jeg vil være som en løve for Efraim, som en ung løve for Judas hus. Jeg, ja jeg, vil rive i stykker og gå min vei; jeg vil ta bort, og ingen skal berge ham.
For jeg er som en løve for Efraim og som en ungløve for Judas hus. Jeg, ja jeg, river i stykker og går min vei; jeg bærer bort, og det er ingen som redder.
For jeg er som en løve for Efraim og som en ungløve for Judas hus. Jeg, ja jeg, skal rive i stykker og gå bort. Jeg skal slite bort, og ingen skal redde.
For jeg vil være som en løve mot Efraim, og som en ung løve mot Judas hus. Jeg, jeg vil rive i stykker og gå bort. Jeg vil bære bort, og ingen skal redde.
For jeg vil være som en løve for Efraim, og som en ung løve for Judas hus; jeg, ja jeg, vil rive i stykker og gå bort; jeg vil bære bort, og ingen skal redde ham.
For jeg vil være som en løve for Efraim, og som en ung løve for Judas hus: jeg vil rive og gå; jeg vil ta bort, og ingen skal redde ham.
Jeg er som en sterk løve for Efraim og som en ung løve for Judas hus; jeg vil rive i stykker og gå bort, ta dem med meg, og ingen skal kunne redde dem.
For jeg vil være som en løve mot Efraim, og som en ungløve mot Judas hus. Jeg, ja jeg, vil rive dem i stykker og gå min vei, jeg vil føre dem bort, og ingen skal redde.
For jeg vil være som en løve for Efraim, som en ung løve for Judas hus; jeg, ja, jeg vil rive i stykker og fare bort, jeg vil ta bort, og ingen skal redde ham.
For jeg skal være for Efraim som en løve og for Judas hus som en ung løve; jeg, jeg selv, skal rive dem i stykker og dra bort, og ingen skal redde dem.
For jeg vil være som en løve for Efraim, som en ung løve for Judas hus; jeg, ja, jeg vil rive i stykker og fare bort, jeg vil ta bort, og ingen skal redde ham.
For jeg vil være som en løve mot Efraim og som en ungløve mot Judas hus. Jeg, jeg vil rive dem i stykker og gå min vei; jeg vil bære bort, og ingen kan redde dem.
For I will be like a lion to Ephraim, and like a young lion to the house of Judah. I will tear them to pieces and go away; I will carry them off, and no one will rescue them.
For jeg vil være som en løve for Efraim, og som en ung løve for Judas hus. Jeg, ja jeg, vil rive og gå bort; jeg vil bære bort, og ingen skal redde dem.
Thi jeg er som en grum Løve for Ephraim, og som en ung Løve for Judæ Huus; jeg, jeg vil sønderrive og gaae, borttage, og Ingen skal redde (dem).
For I will be unto Ephraim as a lion, and as a young lion to the use of Judah: I, even I, will tear and go away; I will take away, and none shall rescue him.
For jeg vil bli som en løve for Efraim, og som en ung løve for Judas hus. Jeg, ja, jeg vil rive og gå min vei; jeg vil bortføre, og ingen skal redde dem.
For I will be to Ephraim as a lion, and as a young lion to the house of Judah: I, even I, will tear and go away; I will take away, and none shall rescue him.
For I will be unto Ephraim as a lion, and as a young lion to the house of Judah: I, even I, will tear and go away; I will take away, and none shall rescue him.
For jeg vil være som en løve for Efraim, og som en ung løve for Judas hus. Jeg vil rive i stykker og gå bort. Jeg vil føre bort, og det er ingen som kan redde.
Jeg er som en løve for Efraim og som en ung løve for Judas hus. Jeg, jeg river i stykker og går min vei; jeg bærer bort, og det er ingen som redder.
For jeg vil være som en løve for Efraim og som en ung løve for Judas hus: jeg, ja jeg, vil rive i stykker og gå bort; jeg vil føre avgårde, og det skal ikke finnes noen redningsmann.
For jeg vil være som en løve for Efraim, og som en ung løve for Judas barn; jeg, ja, jeg vil gi dem sår og gå bort; jeg vil ta dem bort, uten noen hjelper.
I am vnto Ephraim as a lyon, and as a lyons whelpe to the house of Iuda. Euen I, I wil spoyle them, & go my waye. I wil take them with me, and no man shal rescue them.
For I will be vnto Ephraim as a lyon, and as a lyons whelpe to the house of Iudah: I, euen I will spoyle, and goe away: I will take away, and none shall rescue it.
I wyll be vnto Ephraim as a lion, and as a lions whelpe to the house of Iuda: I euen I wyll spoyle, and go my away: I wyll take away, and no man shall rescue.
For I [will be] unto Ephraim as a lion, and as a young lion to the house of Judah: I, [even] I, will tear and go away; I will take away, and none shall rescue [him].
For I will be to Ephraim like a lion, And like a young lion to the house of Judah. I myself will tear in pieces and go away. I will carry off, and there will be no one to deliver.
For I `am' as a lion to Ephraim, And as a young lion to the house of Judah, I -- I tear and go, I bear away, and there is no deliverer.
For I will be unto Ephraim as a lion, and as a young lion to the house of Judah: I, even I, will tear and go away; I will carry off, and there shall be none to deliver.
For I will be unto Ephraim as a lion, and as a young lion to the house of Judah: I, even I, will tear and go away; I will carry off, and there shall be none to deliver.
For I will be to Ephraim as a lion, and as a young lion to the children of Judah; I, even I, will give him wounds and go away; I will take him away, and there will be no helper.
For I will be to Ephraim like a lion, and like a young lion to the house of Judah. I myself will tear in pieces and go away. I will carry off, and there will be no one to deliver.
The Lion Will Carry Israel Off Into Exile I will be like a lion to Ephraim, like a young lion to the house of Judah. I myself will tear them to pieces, then I will carry them off, and no one will be able to rescue them!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Derfor ble jeg for dem som en løve, som en leopard som ligger på lur ved veien.
8Jeg møter dem som en binne som er berøvet ungene; jeg river opp brystet. Der skal jeg fortære dem som en løve; markens dyr skal rive dem i stykker.
9Du har ødelagt deg selv, Israel, for hos meg er din hjelp.
15Jeg vil gå, jeg vil vende tilbake til mitt sted til de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød skal de ivrig søke meg.
11Efraim er undertrykt, knust av dom, for han var villig til å gå etter et menneskebud.
12Jeg er som en møll for Efraim og som råte for Judas hus.
13Da Efraim så sin sykdom og Juda sitt sår, gikk Efraim til Assur og sendte bud til kongen Jareb. Men han kan ikke helbrede dere og kan ikke lindre såret hos dere.
29De brøler som en løve, de brøler som ungløver. De knurrer, griper bytte og fører det bort, og det er ingen som berger.
6Derfor angriper en løve fra skogen, en ørkenulv herjer dem, en leopard ligger på lur ved byene deres. Hver den som går ut, blir revet i stykker. For deres overtredelser er mange, deres frafall er stort.
8Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, sette deg lik Seboim? Hjertet mitt vender seg i meg; all min medlidenhet våkner.
9Jeg vil ikke fullbyrde min brennende vrede, jeg vil ikke vende tilbake for å ødelegge Efraim. For jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige midt iblant deg; jeg kommer ikke i vrede.
10De skal følge Herren; han skal brøle som en løve – ja, når han brøler, skal barna komme skjelvende fra vest.
8Din hånd skal løftes over dine motstandere, og alle dine fiender skal bli utryddet.
11Tomt og tømt og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, skjelving i alle hofter, og alles ansikter blekner.
12Hvor er løvehiet, beiteplassen for de unge løvene, der løven og løvinnen gikk, der løveungen var, uten at noen skremte dem?
13Løven rev bytte nok til sine unger og kvalte for sine løvinner. Han fylte hulene sine med rov og hiene sine med opprevet kjøtt.
44Se, lik en løve som stiger opp fra Jordans kratt mot det faste beitelandet, slik vil jeg plutselig jage dem bort derfra. Jeg setter en utvalgt over henne. For hvem er som jeg, og hvem kan stevne meg? Hvem er den hyrde som kan stå meg imot?
19Se, som en løve som stiger opp fra Jordan-krattet mot et trygt beite, slik vil jeg brått jage ham bort derfra. Jeg utpeker den jeg vil til å herske over det. For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Hvilken hyrde kan stå meg imot?
16Den fortapte vil jeg lete opp, den bortdrevne vil jeg føre tilbake, den som er brukket, vil jeg forbinde, og den syke vil jeg styrke. Men den fete og sterke vil jeg utrydde. Jeg vil gjete dem med rett.
4For så sier Herren til meg: Som løven og den unge løven knurrer over sitt bytte, og selv om en hel flokk gjetere blir kalt sammen mot den, blir den ikke skremt av deres røst og lar seg ikke forstyrre av larmen deres, slik skal Herren over hærskarene stige ned for å stride på Sions fjell og på høyden der.
16For se, jeg reiser opp en hyrde i landet som ikke vil ta seg av dem som går til grunne, ikke lete etter den bortkomne, ikke lege den som er brukket og ikke forsørge den friske. Kjøttet av de fete skal han spise, og han skal rive av hovene deres.
6Jeg styrker Judas hus og frelser Josefs hus. Jeg fører dem tilbake, for jeg har forbarmet meg over dem. De skal være som om jeg ikke hadde forkastet dem; for jeg er Herren, deres Gud, og jeg vil svare dem.
9En løveunge er Juda; fra rov, min sønn, har du steget opp. Han bøyde seg, han la seg som en løve, som en løvinne. Hvem våger å vekke ham?
9Efraim skal bli til ødeleggelse på refselsens dag; blant Israels stammer har jeg kunngjort det som står fast.
24Se, et folk reiser seg som en løve og løfter seg som en løvehann. Det legger seg ikke før det har ett opp byttet og drukket blodet av de drepte.
7En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folk har brutt opp. Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark; byene dine blir lagt i ruiner, uten noen som bor der.
38Som en ungløve har han forlatt sin hule, for landet deres er blitt en ødemark på grunn av undertrykkerens brennende vrede og på grunn av hans harme.
17Israel er et spredt lam; løver har drevet dem bort. Den første som åt ham, var Assyrias konge; den siste knuste Nebukadnesar, Babylons konge, hans ben.
19Jeg fører Israel tilbake til hans beite; han skal beite på Karmel og Basan, og i Efraims fjell og i Gilead skal hans sjel bli mettet.
12Så sier Herren: Som når en hyrde berger fra løvens gap bare to bein eller en flik av et øre, slik skal Israels barn berges – de som sitter i Samaria, på sengens hjørne og på en divan av damask.
2Herre, min Gud, hos deg har jeg søkt tilflukt. Frels meg fra alle som jager meg, og berg meg.
11Den gamle løven omkommer fordi den mangler bytte, og løvinnens unger blir spredt.
15Jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.
12Når de går, vil jeg spre mitt garn over dem; som himmelens fugler vil jeg slå dem ned. Jeg vil tukte dem etter det som er blitt meldt for deres forsamling.
5Da hun så at hun hadde ventet forgjeves og at håpet hennes var ute, tok hun en av ungene sine og gjorde ham til en ung løve.
6Han vandret omkring blant løver; han ble en ung løve. Han lærte å rive bytte i stykker; han fortærte mennesker.
3Hun fostret opp en av ungene sine; han ble en ung løve. Han lærte å rive i stykker bytte; han fortærte mennesker.
6For et folk har invadert landet mitt, mektig og uten tall. Det har tenner som en løve og huggtenner som en løvinne.
11For så sier Herren Gud: Se, jeg selv vil lete etter min hjord og ha omsorg for den.
22vil jeg frelse min hjord, så de ikke lenger blir til bytte. Og jeg vil dømme mellom sau og sau.
3Likevel var det jeg som lærte Efraim å gå; jeg tok dem på armene, men de skjønte ikke at det var jeg som helbredet dem.
11Efraim er en trenet kvige som elsker å treske; men jeg la åk over den vakre nakken. Jeg vil spenne Efraim for plogen; Juda skal pløye, Jakob skal harve.
20Jeg vil spenne ut mitt nett over ham, og han skal fanges i min snare. Jeg fører ham til Babel og holder rett med ham der for den troløsheten han viste mot meg.
12Han er lik en løve som lengter etter å rive i stykker, som en ungløve som ligger på lur i skjul.
25For å knuse Assur i mitt land og tråkke ham ned på mine fjell. Da skal hans åk tas bort fra dem, og hans byrde fjernes fra deres skulder.
15Unge løver brølte mot ham, de lot sin røst høre. De gjorde hans land til en ørken; hans byer er brent opp, uten noen innbygger.
5Slik vil jeg gripe Israels hus ved hjertet, de som alle har gjort seg fremmede for meg ved sine avguder.
8For dette vil jeg klage og hyle; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil jamre som sjakaler og sørge som strutser.
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i hendene på sin neste og i hendene på sin konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke berge noen fra deres hånd.