Jakobs brev 5:18

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Så ba han igjen, og himmelen gav regn, og jorden bar sin frukt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 18:42-45 : 42 Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne. 43 Han sa til tjeneren sin: Gå opp, vær så snill, og se ut mot havet! Han gikk opp, så ut og sa: Det er ingenting. Da sa han: Gå tilbake, sju ganger. 44 Den sjuende gangen sa han: Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp av havet. Da sa han: Gå opp og si til Ahab: Spenn for og dra ned, så ikke regnet holder deg tilbake! 45 Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
  • Jer 14:22 : 22 Finnes det i folkenes tomme guder noen som kan sende regn? Eller kan himmelen gi regnskyll? Er ikke du den, Herre, vår Gud? Til deg setter vi vårt håp, for du er den som har gjort alt dette.
  • Apg 14:17 : 17 men likevel lot han seg ikke være uten vitnesbyrd: Han gjør godt, gir oss regn fra himmelen og fruktbare tider og fyller våre hjerter med mat og glede.»
  • 1 Kong 18:18 : 18 Han svarte: Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    15Og troens bønn skal frelse den syke, og Herren skal reise ham opp; og har han gjort synder, skal de bli ham tilgitt.

    16Bekjenn overtredelsene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. En rettferdig persons bønn er virksom og har stor kraft.

    17Elia var et menneske under samme kår som vi, og han ba inderlig om at det ikke måtte regne; og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder.

  • 75%

    1Etter lang tid kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Ahab; så vil jeg sende regn over landet.

    2Da gikk Elia for å vise seg for Ahab. Hungersnøden var hard i Samaria.

  • 72%

    35Når himmelen er lukket og det ikke blir regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har ydmyket dem,

    36da må du høre i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd. Lær dem den gode veien de skal vandre, og la regn falle over landet ditt, det du har gitt ditt folk til arv.

  • 72%

    41Elia sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.

    42Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.

    43Han sa til tjeneren sin: Gå opp, vær så snill, og se ut mot havet! Han gikk opp, så ut og sa: Det er ingenting. Da sa han: Gå tilbake, sju ganger.

    44Den sjuende gangen sa han: Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp av havet. Da sa han: Gå opp og si til Ahab: Spenn for og dra ned, så ikke regnet holder deg tilbake!

    45Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.

    46Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kappen opp om livet og løp foran Ahab helt til Jisreel.

  • 72%

    26Når himmelen lukkes og det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har ydmyket dem,

    27da hør i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd! Lær dem den gode veien de skal gå, og la regn falle over landet ditt, det landet du gav ditt folk til arv.

  • 1Be Herren om regn i vårregnets tid! Herren skaper tordenskyer; han gir dem regnskyll, og hver og en får markens vekst.

  • 7For en jord som drikker regnet som ofte kommer over den, og som bærer en nyttig vekst for dem som den blir dyrket for, får velsignelse fra Gud.

  • 70%

    1Elia fra Tisjbe, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for: Det skal i disse årene verken komme dugg eller regn uten etter mitt ord.

    2Da kom Herrens ord til ham:

  • 70%

    7Etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke kommet regn i landet.

    8Da kom Herrens ord til ham:

  • 10Han lar det regne over jorden og sender vann over markene.

  • 7Vær derfor tålmodige, søsken, inntil Herrens komme. Se, bonden venter på den verdifulle avlingen fra jorden og er tålmodig med den til den får tidligregnet og senregnet.

  • 14da vil jeg gi landet deres regn i rett tid, høstregn og vårregn, og dere skal samle inn kornet deres, vinen deres og oljen deres.

  • 7Jeg holdt også regnet tilbake for dere da det ennå var tre måneder til innhøstingen. Jeg lot det regne over én by, men over en annen lot jeg ikke regn falle. Ett jordstykke fikk regn, og jordstykket som ikke fikk regn, tørket bort.

  • 10For lik regnet og snøen som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og latt den spire, og gitt såkorn til den som sår og brød til den som spiser,

  • 68%

    10Derfor har himmelen over dere holdt tilbake sin dugg, og jorden har holdt igjen sin grøde.

    11Jeg kalte fram tørke over landet og over fjellene, over kornet, nyvinen og oljen, over alt som jorden bærer fram, over mennesker og fe og over alt arbeid deres hender gjør.

  • 19Søsken, om noen blant dere går vill bort fra sannheten og noen fører ham tilbake,

  • 17Da vil Herrens vrede tennes mot dere; han skal stenge himmelen, så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir sin grøde. Dere skal snart gå til grunne i det gode landet som Herren gir dere.

  • 4da vil jeg gi dere regnet i rette tid; landet skal gi sin grøde, og trærne på marken skal bære sin frukt.

  • 35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.

  • 18Samuel ropte til HERREN, og HERREN sendte torden og regn den dagen. Hele folket ble grepet av stor frykt for HERREN og for Samuel.

  • 66%

    26for å la det regne over et land der ingen bor, over en ørken der det ikke finnes mennesker,

    27for å mette øde og ufruktbar mark og la grønt spire der det bryter fram?

  • 13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.

  • 22Finnes det i folkenes tomme guder noen som kan sende regn? Eller kan himmelen gi regnskyll? Er ikke du den, Herre, vår Gud? Til deg setter vi vårt håp, for du er den som har gjort alt dette.

  • 16Men han trakk seg tilbake til øde steder og ba.

  • 2Kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stanset.

  • 24De sier ikke i sitt hjerte: «La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regnet, høstregn og vårregn i rette tid, som holder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.»

  • 14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle før den dagen Herren sender regn over jorden.

  • 6Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

  • 23Dere Sions barn, gled og fryd dere i Herren deres Gud! For han gir dere regn i rett tid; han lar det regne over dere, tidligregn og senregn, som før.

  • 1Han fortalte dem også en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.

  • 28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:

  • 6For til snøen sier han: «Fall på jorden!», og til regnet: «Regn!», til styrtregnene av hans kraft.

  • 41Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba.

  • 33Moses gikk bort fra farao og ut av byen. Han løftet hendene sine mot Herren, og da stanset tordenen og haglet, og regnet sluttet å strømme ned mot jorden.

  • 21Han strakte seg så tre ganger ut over barnet, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, la dette barnets liv vende tilbake i ham!

  • 11Gud sa: Jorden skal la grønne vekster spire: planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, hver etter sitt slag, på jorden. Og det ble slik.