Jobs bok 28:10
Han bryter ganger i klippene, og øyet hans ser alt som er kostbart.
Han bryter ganger i klippene, og øyet hans ser alt som er kostbart.
Det hugger ut løp gjennom klippene, og menneskets øye ser alt som er kostbart.
I klippene sprenger han kanaler, og hans øye ser alt som er dyrebart.
I klippene hugger det kanaler, og dets øye ser alt som er dyrebart.
De skjærer kanaler i fjellet, og øynene ser hver dyrebare skatt.
Han skjærer ut elver blant steinene; og hans øye ser hver kostbare ting.
Han kutter ut elver blant steinene, og hans øye ser hver dyrebar ting.
Han deler klippene for elver, og hans øye ser alt som er verdifullt.
Han skaper elver i fjellene, og hans øye ser alle de kostbare ting.
Han hugger ut elver blant klippene; og hans øye ser alt som er verdifullt.
Han former elver midt i fjellene, og hans øye ser alt som er kostbart.
Han hugger ut elver blant klippene; og hans øye ser alt som er verdifullt.
Han skjærer kanaler gjennom klippene, og hans øye ser alt det dyrebare.
He carves out channels through the rocks, and his eyes see every precious thing.
Man hugger ut kanaler i klippene, og hvert kostelig ting ser hans øye.
Han adskiller Klipperne, (at der blive) Floder, og hans Øie seer alt det Dyrebare.
He cutteth out rivers among the rocks; and his eye seeth every precious thing.
Han lager elver blant klippene, og hans øye ser hver kostelig ting.
He cuts out rivers among the rocks; and his eye sees every precious thing.
He cutteth out rivers among the rocks; and his eye seeth every precious thing.
Han huler ut kanaler blant klippene, og hans øye ser etter alt det dyrebare.
Blant klipper har han laget bekker, og øyet hans har sett alt verdifullt.
Han graver kanaler blant klippene; og hans øye ser hver dyrebar ting.
Han lager dype ganger gjennom steinen, og hans øye ser alt av verdi.
Ryuers flowe out of the rockes, & loke what is pleasaunt, his eye seyth it.
He breaketh riuers in the rockes, and his eye seeth euery precious thing.
Riuers flowe out of the rockes, & loke what is pleasaunt, his eye seeth it.
He cutteth out rivers among the rocks; and his eye seeth every precious thing.
He cuts out channels among the rocks. His eye sees every precious thing.
Among rocks, brooks he hath cleaved, And every precious thing hath his eye seen.
He cutteth out channels among the rocks; And his eye seeth every precious thing.
He cutteth out channels among the rocks; And his eye seeth every precious thing.
He makes deep ways, cut through the rock, and his eye sees everything of value.
He cuts out channels among the rocks. His eye sees every precious thing.
He has cut out channels through the rocks; his eyes have spotted every precious thing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han strekker hånden mot flintklippen, han velter fjell fra roten.
11Han stanser dryppet fra elvene; det skjulte fører han fram i lyset.
1Sølvet har sin gruve, gullet et sted hvor de renser det.
2Jern hentes ut av jorden, og steinen smeltes til kobber.
3Han setter en grense for mørket; han gransker helt til det ytterste, steinen i mulm og dødsskygge.
4Fjernt fra menneskeboliger bryter de sjakter som ingen setter fot på; de henger og svaier langt borte fra mennesker.
23Gud kjenner veien til den, han vet hvor den har sitt sted.
24For han skuer til jordens ender, han ser alt under himmelen.
25Da han ga vinden vekt og fastsatte mål for vannene,
27da så han den og kunngjorde den; han grunnfestet den og gransket den.
21For hans øyne er over menneskets veier, og han ser alle dets skritt.
15Holder han vannet tilbake, tørker det ut; slipper han det løs, oversvømmer det landet.
15Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke i rikt monn, som fra dype vann.
16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
10Du sender kilder ned i bekkene; mellom fjellene renner de.
8Han som forvandler klippen til en vanndam, flint til en vannkilde.
6Dens steiner er et sted for safir, og der finnes gullstøv.
7En sti som rovfuglen ikke kjenner, som haukens øye ikke har sett.
5Han flytter fjell uten at de merker det, han velter dem i sin vrede.
15Du sprengte opp kilde og bekk; du tørket ut mektige elver.
18Men fjellet som faller, smuldrer bort, og klippen flyttes fra sitt sted.
19Vann sliter på steiner, strømmene skyller bort jordens muld; slik ødelegger du menneskets håp.
23Om elven fosser, blir den ikke skremt; den er trygg selv om Jordan bryter fram mot munnen.
24Kan noen ta den for øynene på den? Med snarer – kan man bore hull i nesen hans?
10Om han farer forbi, fengsler og kaller sammen, hvem kan hindre ham?
25Hvem åpnet renner for styrtregnet og en vei for tordenrøsten,
13Fra sine øvre saler vanner han fjellene; jorden mettes av frukten av dine gjerninger.
27For han trekker vanndråpene opp; av hans tåke lar de regnet strømme.
12Med sin kraft stilnet han havet, med sin innsikt knuste han Rahab.
18Han er rask på vannflaten; deres arvelodd er forbannet i landet; han vender ikke inn på vingårdenes vei.
10Han gjør store ting som ingen kan granske, og under uten tall.
14Fra sin bolig skuer han ut over alle som bor på jorden.
9Han gjør store ting som ingen kan granske, under uten tall.
10Han lar det regne over jorden og sender vann over markene.
17Røttene hans slynger seg over steinhaugen, den ser etter et sted mellom steinene.
13Når han lar sin røst lyde, bruser vannmengden i himmelen; han lar skyer stige opp fra jordens ender, han lager lyn til regnet og fører vinden ut fra sine forrådskamre.
4I hans hånd er jordens dyp, og fjellenes høyder er hans.
41Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; det rant som en elv gjennom ødemarken.
30Se, han sprer sitt lys over den og dekker havets dyp.
15med det fremste fra de eldgamle fjell, og det beste fra de evige hauger,
25Alle har sett det; mennesket skuer det på avstand.
7Han forsegler hver manns hånd for at alle mennesker skal kjenne hans gjerning.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarken. Vann lot han strømme for dem fra klippen; han kløvde klippen, og vannet fløt.
10Fjellene så deg og vred seg; en strøm av vann fór forbi. Dypet lot sin røst høre, det løftet hendene til værs.
4Ser han ikke mine veier og teller alle mine steg?
22Han avslører dype ting fra mørket og fører dødsskyggen ut i lyset.
10For han kjenner veien jeg går; når han har prøvd meg, kommer jeg fram som gull.
3Under hele himmelen lar han det fare, og hans lys når til jordens ender.