Josva 10:13
Da sto solen stille og månen ble stående til folket tok hevn over sine fiender. Står ikke dette skrevet i Jasjars bok? Solen sto stille midt på himmelen og skyndte seg ikke å gå ned på nesten en hel dag.
Da sto solen stille og månen ble stående til folket tok hevn over sine fiender. Står ikke dette skrevet i Jasjars bok? Solen sto stille midt på himmelen og skyndte seg ikke å gå ned på nesten en hel dag.
Da stod solen stille, og månen stanset, til folket hadde tatt hevn over sine fiender. Står ikke dette skrevet i Den rettskafnes bok? Slik stod solen stille midt på himmelen og skyndte seg ikke ned på nær en hel dag.
Da sto solen stille, og månen stanset, til folket fikk hevn over sine fiender. Står ikke dette skrevet i Den rettskafnes bok? Solen ble stående midt på himmelen og skyndte seg ikke med å gå ned, omtrent en hel dag.
Og solen stod stille, og månen stanset, til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Er ikke dette skrevet i Den rettferdiges bok? Solen stanset midt på himmelen og hastet ikke med å gå ned på nesten en hel dag.
Så stod solen stille, og månen stanset, til folket fikk hevn over sine fiender. Dette står skrevet i rettferdighetens bok: Solen stod stille midt på himmelen og hastet ikke med å gå ned på en hel dag.
Og solen stod stille, og månen stanset, inntil folket fikk hevn over sine fiender. Er ikke dette skrevet i den rettskafnes bok? Slik stod solen stille midt på himmelen, og den hastet ikke med å gå ned i omtrent en hel dag.
Og solen stod stille, og månen stanset, helt til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Er ikke dette skrevet i Jasher-boken? Så stod solen stille midt på himmelen, og hastet ikke til å gå ned i en hel dag.
Og solen sto stille, og månen stanset, til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Står det ikke skrevet i Jasar-boken? Slik ble solen stående i midten av himmelen og skyndte seg ikke å gå ned omtrent en hel dag.
Så stod solen stille og månen stanset til folket hadde tatt hevn over sine fiender. Er det ikke skrevet i Den Rettferdiges bok? Solen ble stående midt på himmelen og forsinket seg med å gå ned omtrent en hel dag.
Og solen sto stille, og månen stanset, til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Står ikke dette skrevet i Den rettskafnes bok? Så sto solen stille midt på himmelen, og hastet ikke med å gå ned på omtrent en hel dag.
Solen stod stille, og månen ble værende, helt til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Er det ikke skrevet i Jasher-boken? Slik stod solen midt på himmelen og beveget seg ikke ned før en hel dag var omme.
Og solen sto stille, og månen stanset, til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Står ikke dette skrevet i Den rettskafnes bok? Så sto solen stille midt på himmelen, og hastet ikke med å gå ned på omtrent en hel dag.
Da sto solen stille, og månen stanset, inntil folket hadde hevnet seg på sine fiender. Er dette ikke skrevet i Den oppriktiges bok? Slik ble solen stående midt på himmelen og hastet ikke med å gå ned i omtrent en hel dag.
And the sun stood still, and the moon halted until the nation took vengeance on their enemies. Is this not written in the Book of Jashar? The sun stopped in the middle of the sky and delayed going down for about a full day.
Solen stod stille, og månen ble stående, inntil folket fikk hevn over sine fiender. Dette står skrevet i Den rettskafnes bok. Solen stod midt på himmelen og hastet ikke med å gå ned i omtrent en hel dag.
Saa var Solen stille, og Maanen blev staaende, indtil Folket havde hevnet sig paa sine Fjender; er det ikke skrevet i den Oprigtiges Bog? saa blev Solen staaende midt paa Himmelen og ilede ikke til at gaae ned henved en heel Dag.
And the sun stood still, and the moon stayed, until the people had avenged themselves upon their enemies. Is not this written in the book of Jasher? So the sun stood still in the midst of heaven, and hasted not to go down about a whole day.
Og solen sto stille, og månen ble værende, til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Står dette ikke skrevet i Den rettskafnes bok? Så solen sto stille midt på himmelen, og skyndte seg ikke å gå ned på omtrent en hel dag.
So the sun stood still, and the moon stopped, until the people had avenged themselves upon their enemies. Is this not written in the Book of Jasher? So the sun stood still in the midst of heaven, and did not hasten to go down for about a whole day.
And the sun stood still, and the moon stayed, until the people had avenged themselves upon their enemies. Is not this written in the book of Jasher? So the sun stood still in the midst of heaven, and hasted not to go down about a whole day.
Og solen sto stille, og månen ble stående, til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Er ikke dette skrevet i Jashars bok? Solen ble stående midt på himmelen og skyndte seg ikke å gå ned omtrent en hel dag.
Og solen stod stille og månen sto, til folket tok hevn over sine fiender; er det ikke skrevet i de rettskafnes bok: 'Og solen stod i himmelens midt, og hastet ikke å gå ned en hel dag?'
Og solen stod stille, og månen ble, inntil folket hadde hevnet seg på sine fiender. Er dette ikke skrevet i Jashars bok? Solen ble stående midt på himmelen og skyndte seg ikke å gå ned nesten en hel dag.
Og solen ble stående, og månen sto stille til folket hadde fullbyrdet straffen over sine fiender. (Er det ikke skrevet i bok av Jashar?) Så solen sto stille midt på himmelen og gikk ikke ned i omtrent en hel dag.
Then the Sonne helde styll, and ye Moone stode, vntyll the people had auenged the selues on their enemies. Is not this wrytten in the boke of the righteous? Thus the Sonne stode styll in the myddes of heauen, and dyfferred to go downe for the space of a whole daye after.
And the Sunne abode, & the moone stood still, vntill the people auenged themselues vpon their enemies: (Is not this written in the booke of Iasher?) so the Sunne abode in the middes of the heauen, and hasted not to goe downe for a whole day.
And the sunne abode, and the moone stoode styll, vntyll the people auenged them selues vpon their enemies. Is not this written in the booke of the righteous? So the sunne I say abode in the middest of heauen, and hasted not to go downe by the space of a whole day.
And the sun stood still, and the moon stayed, until the people had avenged themselves upon their enemies. [Is] not this written in the book of Jasher? So the sun stood still in the midst of heaven, and hasted not to go down about a whole day.
The sun stood still, and the moon stayed, Until the nation had avenged themselves of their enemies. Isn't this written in the book of Jashar? The sun stayed in the midst of the sky, and didn't hurry to go down about a whole day.
and the sun standeth still, and the moon hath stood -- till the nation taketh vengeance `on' its enemies; is it not written on the Book of the Upright, `and the sun standeth in the midst of the heavens, and hath not hasted to go in -- as a perfect day?'
And the sun stood still, and the moon stayed, Until the nation had avenged themselves of their enemies. Is not this written in the book of Jashar? And the sun stayed in the midst of heaven, and hasted not to go down about a whole day.
And the sun stood still, and the moon stayed, Until the nation had avenged themselves of their enemies. Is not this written in the book of Jashar? And the sun stayed in the midst of heaven, and hasted not to go down about a whole day.
And the sun was at rest and the moon kept its place till the nation had given punishment to their attackers. (Is it not recorded in the book of Jashar?) So the sun kept its place in the middle of the heavens, and was waiting, and did not go down, for the space of a day.
The sun stood still, and the moon stayed, until the nation had avenged themselves of their enemies. Isn't this written in the book of Jashar? The sun stayed in the midst of the sky, and didn't hurry to go down about a whole day.
The sun stood still and the moon stood motionless while the nation took vengeance on its enemies. The event is recorded in the Scroll of the Upright One. The sun stood motionless in the middle of the sky and did not set for about a full day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Josva kom over dem brått; han hadde dratt opp fra Gilgal hele natten.
10Herren brakte dem i forvirring for Israel. Han påførte dem et stort nederlag ved Gibeon, forfulgte dem på veien opp mot Bet-Horon og slo dem helt til Aseka og til Makkeda.
11Mens de flyktet for Israel nedover skråningen fra Bet-Horon, lot Herren store haglsteiner falle over dem fra himmelen, helt til Aseka, og de døde. Det var flere som døde av haglsteinen enn dem israelittene felte med sverdet.
12Da talte Josva til Herren den dagen da Herren overga amorittene i israelittenes hånd. Han sa i israelittenes påsyn: Sol, stå stille over Gibeon, og måne, i Ajjalons dal.
14Det har aldri vært en dag som den hverken før eller siden, en dag da Herren lyttet til en manns røst; for Herren kjempet for Israel.
15Så vendte Josva og hele Israel tilbake til leiren i Gilgal.
11Solen og månen sto stille i sin bolig; ved lyset fra dine piler fór de, ved glansen fra ditt lynende spyd.
27Ved solnedgang ga Josva ordre om at de skulle tas ned fra trærne. De kastet dem inn i hulen der de hadde gjemt seg, og la store steiner ved huleåpningen, og de ligger der til denne dag.
13Da Josva var ved Jeriko, løftet han blikket og fikk se en mann stå foran ham med sverdet trukket i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: Er du med oss eller med våre fiender?
13Slik slo Josva Amalek og hans folk med sverdets egg.
42Alle disse kongene og deres land tok Josva på én gang, for Herren, Israels Gud, kjempet for Israel.
31Slik må alle dine fiender gå til grunne, Herre! Men de som elsker ham, være som solen når den går ut i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.
19Men dere, stans ikke! Forfølg fiendene deres, hugg dem ned i baktroppen. La dem ikke komme inn i byene sine, for Herren deres Gud har gitt dem i deres hånd.
20Da Josva og israelittene hadde gjort ende på dem med et svært stort slag, helt til de var utslettet, kom de som overlevde, inn i de befestede byene.
6Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten.
1Da alle kongene blant amorittene vest for Jordan og alle kongene blant kanaaneerne langs kysten hørte at Herren hadde tørket ut vannet i Jordan foran israelittene helt til de hadde gått over, smeltet hjertene deres, og de mistet alt mot på grunn av israelittene.
15Den sjuende dagen sto de tidlig opp ved daggry og gikk rundt byen på samme måte sju ganger. Bare den dagen gikk de sju ganger rundt byen.