Josva 22:30
Da presten Pinehas og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Reubens og Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.
Da presten Pinehas og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Reubens og Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.
Da Pinehas, presten, og menighetens ledere og høvdingene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, syntes de godt om det.
Da presten Pinehas og menighetens høvdinger og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte de ordene som Rubens sønner, Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.
Da presten Pinehas og menighetens fyrster og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte de ordene som Rubens barn og Gads barn og Manasses barn talte, var de tilfreds.
Prest Pinhas, Eleasars sønn, sa til Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme: 'I dag vet vi at Herren er blant oss, fordi dere ikke har begått denne troløse gjerningen mot Herren. Dere har dermed frelst Israels barn fra Herrens vrede.'
Da Pinhas presten, og lederne for forsamlingen og overhodene for Israels tusener, som var med ham, hørte de ordene som Reubens barn, Gads barn og Manasse barn talte, var det godt i deres øyne.
Og da Pinhas, presten, og prinsene fra menigheten hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, gledet de seg.
Da Pinhas, presten, og lederne av menigheten, lederne over Israels tusener, som var med ham, hørte ordene som Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme sa, var det godt i deres øyne.
Da presten Pinehas, lederne for menigheten, og lederne for Israels tusener som var med ham, hørte hva Rubenittene, Gadittene og Manasse stamme hadde å si, var det godt i deres øyne.
Da presten Pinhas og lederne av menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, ble de tilfredse.
Da hørte presten Finkenes, sønn av Eleazar, sammen med forsamlingens fyrster og Israels tusenledere de ord Rubenittene, Gadittene og Manasses-sønnene hadde ytret, og de ble behagelig til sin sans.
Da presten Pinhas og lederne av menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, ble de tilfredse.
Da Pinehas, presten, og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubenittene, gadittene og Manasses barn talte, syntes de godt om det.
Phinehas the priest, the leaders of the congregation, and the heads of the clans of Israel who were with him heard the words spoken by the Reubenites, the Gadites, and the Manassites, and they were pleased.
Da presten Pinehas og menighetens ledere og Israels høvdinger som var med ham hørte de ordene som rubenittene, gadittene og Manasses barn sa, var de godt tilfreds.
Der Pinehas, Præsten, og Menighedens Fyrster og Øversterne over Israels Tusinder, som vare med ham, hørte de Ord, som Rubens Børn og Gads Børn og Manasse Børn sagde, da var det godt for deres Øine.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation and heads of the thousands of Israel which were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them.
Da Fines, presten, og høvdingene for menigheten og lederne av Israels tusener som var med ham, hørte ordene som rubenittene, gadittene og Manasses barn talte, ble de fornøyd.
And when Phinehas the priest, and the leaders of the congregation and heads of the thousands of Israel which were with him, heard the words that the children of Reuben, the children of Gad, and the children of Manasseh spoke, it pleased them.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation and heads of the thousands of Israel which were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them.
Da Filhas presten, og lederne av menigheten, til og med lederne for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubenittene, Gadittene og Manasse-sønnene talte, syntes de godt om dem.
Og Pinhas, presten, og lederne for forsamlingen, Israels tuseners ledere, som var med ham, hørte de ord som Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme hadde sagt, og de syntes godt om det.
Da Pinehas, presten, og lederne for menigheten, til og med lederne for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubens barn, Gads barn og Manasses barn talte, syntes de det var godt.
Da Pinehas, presten, og høvdingene for menigheten og overhodene for Israels familier som var med ham, hørte hva rubenittene og gadittene og Manasse-barna sa, var de tilfreds.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them well.
But whan Phineas the prest, and the chefe of the congregacion, the prynces of Israel which were with him, herde these wordes, that the children of Ruben, Gad, and Manasse had spoken, they pleased them well.
And when Phinehas the Priest, and the princes of the Congregation and heads ouer the thousands of Israel which were with him, heard the wordes, that the children of Reuben, and children of Gad, and the children of Manasseh spake, they were well content.
And when Phinehes the priest, and the lordes of the congregation, & heades ouer the thousandes of Israel which were with him, hearde these wordes that the children of Ruben, and the children of Gad, and the children of Manasses spake, they were well content.
¶ And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation and heads of the thousands of Israel which [were] with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them.
When Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spoke, it pleased them well.
And Phinehas the priest, and the princes of the company, and the heads of the thousands of Israel, who `are' with him, hear the words which the sons of Reuben, and the sons of Gad, and the sons of Manasseh have spoken, and it is good in their eyes.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them well.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them well.
Then Phinehas the priest and the chiefs of the meeting and the heads of the families of Israel who were with him, hearing what the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh said, were pleased.
When Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spoke, it pleased them well.
When Phinehas the priest and the community leaders and Israel’s clan leaders who accompanied him heard the defense of the Reubenites, Gadites, and the Manassehites, they were satisfied.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Pinehas, sønn av presten Eleasar, sa da til Reubens og Gad og Manasses sønner: I dag vet vi at Herren er i vår midte, siden dere ikke har gjort denne troløsheten mot Herren. Da har dere frelst Israels barn fra Herrens hånd.
32Så vendte presten Pinehas og lederne tilbake fra Reubens og Gad, fra Gileads land, til Kanaans land, til israelittene, og de brakte dem melding.
33Dette behaget israelittene, og israelittene priste Gud; de sa ikke mer at de ville dra opp mot dem til krig for å ødelegge landet der Reubens og Gads sønner bor.
21Da svarte Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen og sa til overhodene for Israels tusener:
9Da vendte Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen tilbake og dro fra israelittene, fra Sjilo som ligger i Kanaans land, for å dra til Gileads land, til landet som var deres eiendom, som de hadde fått i eie etter Herrens ord gjennom Moses.
10Da de kom til Jordans bredder i Kanaans land, bygde Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen der ved Jordan et stort alter, mektig å se til.
11Israelittene fikk høre: Se, Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen har bygd et alter rett imot landet Kanaan, i Jordans omland, på den siden som tilhører Israels barn.
12Da israelittene hørte det, samlet hele menigheten seg i Sjilo for å dra opp mot dem til krig.
13Israelittene sendte da presten Pinehas, sønn av Eleasar, til Reubens og Gads sønner og til halve Manasse-stammen i Gileads land,
14og sammen med ham ti høvdinger, én høvding for hver farsfamilie i alle Israels stammer; hver av dem var overhode for sin farsfamilie blant tusenene i Israel.
15De kom til Reubens og Gads sønner og til halve Manasse-stammen i Gileads land og talte med dem og sa:
16Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette for en troløshet som dere har begått mot Israels Gud, at dere i dag vender dere bort fra Herren ved å bygge dere et alter og dermed i dag gjøre opprør mot Herren?
1Rubenittene og gadittene hadde meget stor buskap. Da de så landet Jaser og landet Gilead, se, stedet var et sted for buskap.
2Gadittene og rubenittene kom og sa til Moses, til presten Eleasar og til lederne for menigheten:
4Dette var godt i kongens og i hele forsamlingens øyne.
25Da sa Gads og Rubens sønner til Moses: «Dine tjenere vil gjøre slik som min herre befaler.
1Den gang kalte Josva sammen rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen.
31Da svarte Gads og Rubens sønner: «Det som Herren har talt til dine tjenere, det vil vi gjøre.
12Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme gikk bevæpnet foran israelittene, slik Moses hadde sagt til dem.
23Det syntes jeg var godt. Jeg tok tolv menn blant dere, én mann for hver stamme.
6Se, en mann av Israels sønner kom og førte den midjanittiske kvinnen fram for sine brødre, foran Moses og hele Israels forsamling, mens de gråt ved inngangen til telthelligdommen.
7Da Pinehas, sønn av Elasar, sønn av Aron, presten, så det, reiste han seg fra forsamlingen og tok et spyd i hånden.
28Og Pinhas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, stod der i de dagene og gjorde tjeneste. De sa: Skal vi igjen gå ut til kamp mot vår bror, benjaminittene, eller skal vi holde opp? Herren svarte: Dra opp, for i morgen vil jeg gi ham i din hånd.
12Til Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse-stammen sa Josva:
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
20Moses hørte dette, og det behaget ham.
16Se, det var de som etter Bileams råd førte israelittene til troløshet mot Herren i saken med Peor, så plagen kom over Herrens menighet.
16Dette var de som var kalt sammen fra menigheten, ledere for fedrenes stammer, overhoder for Israels tusener.
28Moses ga påbud om dem til presten Eleasar, til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for fedreættene i Israels stammer.
29Han sa til dem: «Dersom Gads sønner og Rubens sønner går over Jordan sammen med dere, alle våpenføre, til krigen for Herren, og landet blir lagt under dere,
8Hold derfor denne pakts ord og lev etter dem, så skal dere lykkes i alt dere gjør.
1Overhodene for fedrenes hus i slekten etter Gilead, sønn av Makir, sønn av Manasse, fra Josefs sønners slekter, trådte fram og talte foran Moses og foran lederne, overhodene for fedrenes hus i Israel.
5Om vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom; før oss ikke over Jordan.»
6Da sa Moses til gadittene og rubenittene: «Skal brødrene deres dra i krig, mens dere blir sittende her?
20Da ble presten glad. Han tok efoden, husgudene og gudebildet og sluttet seg til folket.
10Herren sa til Moses:
11Pinehas, sønn av Elasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede bort fra israelittene ved å være brennende nidkjær for meg midt iblant dem, så jeg ikke gjorde ende på israelittene i min nidkjærhet.
1Moses talte til israelittene i samsvar med alt Herren hadde befalt ham.
25Hele Judas forsamling gledet seg, sammen med prestene og levittene og hele forsamlingen som var kommet fra Israel, og tilflytterne som var kommet fra Israels land og dem som bodde i Juda.
14Dere svarte meg: Det du har sagt, er godt.
29Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og i dag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter for brennoffer, grødeoffer og slaktoffer ved siden av Herrens, vår Guds, alter som står foran hans bolig.
2De stilte seg fram for Moses og Eleasar presten, for lederne og hele menigheten ved inngangen til telthelligdommen og sa:
14For Rubens stamme etter sine ættestammer og Gads stamme etter sine ættestammer og halvparten av Manasses stamme har fått sin arv.
28Herren hørte ordene da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt ordene som dette folket har talt til deg; de har talt vel i alt de har sagt.
1Da trådte overhodene for levittenes familier fram for Elasar, presten, og for Josva, Nuns sønn, og for overhodene for familiene i Israels stammer.
6Moses, Herrens tjener, og israelittene slo dem; og Moses, Herrens tjener, ga det som arv til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme.
26Foreta opptelling av byttet, de fangne, både mennesker og fe, du og presten Eleasar og familielederne i menigheten.