3 Mosebok 10:20
Moses hørte dette, og det behaget ham.
Moses hørte dette, og det behaget ham.
Da Moses hørte dette, godtok han det.
Moses hørte dette og var tilfreds.
Og da Moses hørte det, var han tilfreds.
Da Moses hørte det, syntes han det var godt.
Da Moses hørte dette, var han tilfreds.
Og da Moses hørte det, var han fornøyd.
Da Moses hørte det, syntes han det var godt.
Moses fikk høre det, og det syntes godt i hans øyne.
Da Moses hørte dette, var han tilfreds.
Da Moses hørte dette, ble han tilfreds.
Da Moses hørte dette, var han tilfreds.
Da Moses hørte dette, var det godt i hans øyne.
When Moses heard this, he was satisfied.
Da Moses hørte dette, syntes han det var godt.
Der Mose det hørte, da syntes det ham at være godt.
And when Moses heard that, he was content.
Da Moses hørte dette, var han tilfreds.
When Moses heard that, he was satisfied.
And when Moses heard that, he was content.
Da Moses hørte det, fant han det godt.
Og Moses hørte det, og det behaget ham.
Da Moses hørte dette, var det godt i hans øyne.
Da Moses hørte dette, ble han ikke lenger vred.
And when Moses heard [that], it was well-pleasing in his sight.
And when Moses herde that, he was content.
Whan Moses herde that, he was content.
So when Moses heard it, he was content.
And when Moyses hearde that, he was content.
And when Moses heard [that], he was content.
When Moses heard that, it was pleasing in his sight.
And Moses hearkeneth, and it is good in his eyes.
And when Moses heard `that', it was well-pleasing in his sight.
And when Moses heard [that], it was well-pleasing in his sight.
And after hearing this, Moses was no longer angry.
When Moses heard that, it was pleasing in his sight.
When Moses heard this explanation, he was satisfied.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Da sa Aron til Moses: Se, i dag har de båret fram sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens ansikt, og slike ting har hendt meg. Hvis jeg i dag hadde spist syndofferet, ville det da vært godt i Herrens øyne?
10Herren sa til Moses:
21Moses gikk med på å bli hos mannen. Han ga Moses datteren sin, Sippora, til kone.
11Moses sa til Aron: Ta røkelseskaret, legg ild på det fra alteret og legg på røkelse! Skynd deg bort til forsamlingen og gjør soning for dem, for vreden har gått ut fra Herren – plagen har begynt.
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han gikk nærmere for å se, lød en røst fra Herren til ham:
43Moses så alt arbeidet, og se, de hadde gjort det slik Herren hadde befalt. Slik hadde de gjort det. Da velsignet Moses dem.
4Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
24Moses hørte på svigerfaren og gjorde alt det han sa.
11Herren talte til Moses og sa:
10Herren talte til Moses og sa:
10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede svært stor, og det mishaget Moses.
27Moses gjorde som HERREN hadde befalt. De gikk opp på fjellet Hor for øynene på hele forsamlingen.
16Moses gjorde slik Herren hadde befalt ham; slik gjorde han.
14Da flammet Herrens vrede opp mot Moses, og han sa: Er ikke Aron, din bror, levitten? Jeg vet at han kan tale. Se, han er på vei for å møte deg. Når han ser deg, skal han glede seg i sitt hjerte.
9Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom fram for Herrens ansikt, for han har hørt klagene deres.
3Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren har sagt: Hos dem som er meg nær, vil jeg vise meg hellig, og for hele folkets øyne vil jeg bli æret. Og Aron tiet.
30Da presten Pinehas og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Reubens og Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.
17Herren talte til Moses og sa:
15Da talte Moses til Herren og sa:
11Herren talte til Moses og sa:
21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg siden du har ført så stor synd over dem?
6Moses sa: Dette er det som Herren har pålagt dere å gjøre, så skal Herrens herlighet vise seg for dere.
14Herren talte til Moses:
1Og Herren talte til Moses og sa:
8Han skal ta av det en håndfull av det fine melet i grødeofferet og av oljen, og all røkelsen som er på grødeofferet. Han skal la minnedelen av det gå opp i røyk på alteret som en velbehagelig duft for Herren.
8Moses sa til dem: Vent her, så vil jeg høre hva Herren befaler dere.
16Moses lette nøye etter syndofferbukken, og se, den var brent. Da ble han vred på Elasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
28Moses fortalte Aron alle Herrens ord som han hadde sendt ham med, og alle tegnene han hadde pålagt ham.
25Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
19Da han kom nær til leiren og fikk se kalven og dansene, flammet Moses’ vrede opp. Han kastet tavlene fra hendene og knuste dem ved foten av fjellet.
8Da skyndte Moses seg, bøyde seg til jorden og tilba.
1Herren talte til Moses og sa:
19Presten som ofrer syndofferet, skal spise det; det skal spises på et hellig sted, i forgården til møteteltet.
17Herren talte til Moses og sa:
13Herren talte til Moses og sa:
16Herren sa til Moses:
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
17Da sa Herren til meg: «Det er rett det de har sagt.»
5Moses sa til menigheten: Dette er det Herren har befalt å gjøre.
25Herren talte til Moses og sa:
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
1Herren talte til Moses og sa:
7HERREN sa til Moses:
1Herren talte til Moses og sa:
9Moses tok staven fra stedet foran HERREN, slik han hadde befalt ham.
3Herren lot folket finne velvilje i egypternes øyne. Og mannen Moses var meget høyt ansett i Egypt, både i faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.