Dommernes bok 11:7
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg når dere er i nød?
Men Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
Og Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dere mislikte meg og drev meg bort fra min fars hus. Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?'
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
Og Jeptah sa til Gileads eldste: "Hatet dere ikke meg og drev meg ut av min fars hus? Og hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?"
Jefta svarte de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i vanskeligheter?
Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
Jefta sa da til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
Jefta svarte eldste i Gilead: 'Hatet dere meg ikke og kastet meg ut av min fars hus? Hvorfor vender dere dere nå til meg når dere er i nød?'
Jefta sa da til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
Men Jefta sa til Gileads eldste: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
But Jephthah said to them, 'Didn’t you hate me and drive me out of my father’s house? Why do you come to me now when you’re in trouble?'
Jefta svarte de eldste i Gilead: 'Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?'
Og Jephthah sagde til de Ældste af Gilead: Have I ikke hadet mig og have udstødt mig af min Faders Huus? hvorfor komme I nu til mig, efterdi I have Trængsel?
And Jephthah said unto the elders of Gilead, Did not ye hate me, and expel me out of my father's house? and why are ye come unto me now when ye are in distress?
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
And Jephthah said to the elders of Gilead, Did you not hate me, and expel me out of my father's house? Why have you come to me now when you are in distress?
And Jephthah said unto the elders of Gilead, Did not ye hate me, and expel me out of my father's house? and why are ye come unto me now when ye are in distress?
Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Hadde dere ikke hatet meg og kastet meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg når dere er i nød?'
Jefta sa til de eldste i Gilead: Hatet dere meg ikke og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå, når dere er i nød?
Men Jefta sa til lederne i Gilead: Var det ikke dere som, i deres hat mot meg, jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg i nødens stund?
But Iephthae sayde vnto the Eldes of Gilead: Are not ye they that hate me and haue thrust me out of my fathers house, and now come ye to me whan ye are in trouble?
Iphtah then answered the Elders of Gilead, Did not ye hate me, and expell me out of my fathers house? how then come you vnto me now in time of your tribulation?
Iephthah aunswered the elders of Gilead: Dyd not ye hate me, & expell me out of my fathers house? howe then come you vnto me nowe in time of your tribulation?
And Jephthah said unto the elders of Gilead, Did not ye hate me, and expel me out of my father's house? and why are ye come unto me now when ye are in distress?
Jephthah said to the elders of Gilead, Didn't you hate me, and drive me out of my father's house? and why are you come to me now when you are in distress?
And Jephthah saith to the elders of Gilead, `Have not ye hated me? and ye cast me out from the house of my father, and wherefore have ye come unto me now when ye are in distress?'
And Jephthah said unto the elders of Gilead, Did not ye hate me, and drive me out of my father's house? and why are ye come unto me now when ye are in distress?
And Jephthah said unto the elders of Gilead, Did not ye hate me, and drive me out of my father's house? and why are ye come unto me now when ye are in distress?
But Jephthah said to the responsible men of Gilead, Did you not, in your hate for me, send me away from my father's house? Why do you come to me now when you are in trouble?
Jephthah said to the elders of Gilead, "Didn't you hate me, and drive me out of my father's house? Why have you come to me now when you are in distress?"
Jephthah said to the leaders of Gilead,“But you hated me and made me leave my father’s house. Why do you come to me now, when you are in trouble?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8De eldste i Gilead svarte Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Bli med oss og kjemp mot ammonittene; så skal du være vårt overhode over alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da skal jeg være deres overhode.
10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre.
11Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til sitt overhode og sin anfører. Jefta bar fram alle sine ord for Herren i Mispa.
12Jefta sendte sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land?
13Ammonittenes konge svarte sendebudene til Jefta: Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.
14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge.
15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
1Jefta, gileaditten, var en tapper kriger. Han var sønn av en prostituert kvinne, og Gilead ble far til Jefta.
2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få noen arv i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
3Jefta flyktet for brødrene sine og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg noen løse menn om Jefta, og de dro ut sammen med ham.
4Etter en tid kom ammonittene i krig med Israel.
5Da ammonittene gikk til angrep på Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så kan vi kjempe mot ammonittene.
1Mennene i Efraim ble kalt sammen, og de dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi brenner huset ditt ned over hodet på deg!
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt lå i hard strid med ammonittene, og jeg ropte på dere, men dere berget meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og gikk mot ammonittene. Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?
4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere gileaditter er jo flyktninger fra Efraim og Manasse.
5Gilead tok kontroll over vadestedene over Jordan i retning av Efraim. Når Efraims flyktninger sa: La meg få gå over!, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimitt? Svarte han: Nei,
27Isak sa til dem: «Hvorfor er dere kommet til meg når dere hater meg og har sendt meg bort fra dere?»
1Da sa mennene fra Efraim til ham: Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot Midjan? Og de gikk hardt i rette med ham.
2Han sa til dem: Hva har jeg nå gjort i forhold til dere? Er ikke Efraims etterplukk bedre enn Abiesers druehøst?
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du går til strid mot meg. Herren, dommeren, skal dømme i dag mellom Israel og ammonittene.
28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
29Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,
31da skal det som kommer ut gjennom dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
32Så dro Jefta over mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.
35Da han fikk se henne, rev han klærne sine og sa: Akk, min datter! Du har brakt meg i kne, du er blitt blant dem som volder meg ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
13Da sa Gideon til ham: Unnskyld, herre, men hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte oss om, da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
15De kom til Reubens og Gads sønner og til halve Manasse-stammen i Gileads land og talte med dem og sa:
11se hvordan de lønner oss! De kommer for å drive oss bort fra din eiendom som du lot oss ta i eie.
3Da sa de eldste i Jabesj til ham: «Gi oss sju dagers frist, så sender vi bud over hele Israels område. Finnes det ingen som berger oss, går vi ut til deg.»
4Sendebudene kom til Sauls by, Gibea, og fortalte dette for folkets ører. Da hevet hele folket stemmen og gråt.
5Og se, Saul kom gående bak oksene fra marken. Saul spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta gileaditten, og han ble gravlagt i en av Gileads byer.
1Nahasj, ammonitten, dro opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: «Slutt en avtale med oss, så vil vi tjene deg.»
19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
10Da sa mennene i Juda: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: For å binde Samson har vi kommet opp, for å gjøre med ham slik han gjorde med oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til klippekløften ved Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
7Og Josva sa: «Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folket over Jordan for å gi oss i hendene på amorittene, så de kunne utrydde oss? Å, om vi bare hadde nøyd oss med å bli på den andre siden av Jordan!»
11Herren sa til israelittene: Var det ikke jeg som fridde dere fra Egypt, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne?
17— han som kjempet for dere, satte livet sitt på spill og berget dere fra Midjans hånd —
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
11Våre eldste og alle som bor i vårt land sa til oss: Ta med dere proviant til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Nå, slutt pakt med oss!
28«Ellers kan de i landet som du førte oss ut fra, si: ‘Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.’»
15All deres ondskap er i Gilgal; der hatet jeg dem. På grunn av det onde i deres gjerninger vil jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg vil ikke lenger elske dem; alle deres fyrster er trassige.
11Da sendte HERREN Jerubbaal, Barak, Jefta og Samuel, og han berget dere fra alle fiendene rundt dere, så dere bodde trygt.
16Faren til den unge kvinnen skal si til de eldste: «Jeg ga min datter til denne mannen som kone, men han har kommet til å hate henne.