Lukas 18:19
Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.»
Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.»
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.
Jesus sa til ham: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.'
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Og Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én, det er Gud.
Jesus svarte ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én, Gud.
Og Jesus sa til ham, Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én, det vil si Gud.
Jesus svarte: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, uten én, nemlig Gud.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Jesus svarte ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, uten én – Gud.
Jesus svarte ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Jesus svarte: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, bortsett fra én – Gud.'
Jesus svarte ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, og det er Gud.
Jesus svarte ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, og det er Gud.
Jesus svarte ham: "Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, uten én, nemlig Gud.
Jesus replied, 'Why do you call me good? No one is good—except God alone.'
Jesus sa til ham: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, uten én, nemlig Gud.
Men Jesus sagde til ham: Hvi kalder du mig god? Ingen er god, uden Een, nemlig Gud.
And Jesus said unto him, Why callest thou me good? none is good, save one, that is, God.
Og Jesus svarte: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
And Jesus said to him, Why do you call me good? None is good, except one, that is, God.
And Jesus said unto him, Why callest thou me good? none is good, save one, that is, God.
Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.
Jesus sa til ham: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, Gud.
Jesus svarte: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, uten én, nemlig Gud.
Iesus sayd vnto him: Why callest thou me good? No man is good save God only.
But Iesus sayde vnto him: Why callest thou me good? There is no man good, but God onely.
And Iesus said vnto him, Why callest thou me good? none is good, saue one, euen God.
Iesus sayde vnto hym: Why callest thou me good? None is good, saue God onely.
And Jesus said unto him, ‹Why callest thou me good? none› [is] ‹good, save one,› [that is], ‹God.›
Jesus asked him, "Why do you call me good? No one is good, except one--God.
And Jesus said to him, `Why me dost thou call good? no one `is' good, except One -- God;
And Jesus said unto him, Why callest thou me good? none is good, save one, `even' God.
And Jesus said unto him, Why callest thou me good? none is good, save one, [even] God.
And Jesus said to him, Why do you say that I am good? No one is good, but only God.
Jesus asked him, "Why do you call me good? No one is good, except one--God.
Jesus said to him,“Why do you call me good? No one is good except God alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da han gikk ut på veien, kom en løpende, falt på kne for ham og spurte: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
18Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.
19Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra. Hedre din far og din mor.
20Han svarte: Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.
21Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Én ting mangler deg: Gå bort, selg det du eier, og gi til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så, følg meg – ta opp korset.
16Og se, en kom og sa til ham: Gode mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?
17Han sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.
18Han spurte: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke begå drap. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt.
19Hedre din far og din mor, og du skal elske din neste som deg selv.
20Den unge mannen sa til ham: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. Hva mangler jeg ennå?
21Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, gå bort og selg det du eier og gi til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
18En leder spurte ham: «Gode lærer, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
20Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt. Hedre din far og din mor.
21Han sa: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»
22Da Jesus hørte det, sa han til ham: «En ting mangler deg ennå: Selg alt du har og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.»
31Et annet er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe annet bud er større enn disse.
32Da sa den skriftlærde til ham: Det er godt sagt, Mester. Du har rett når du sier at han er én, og at det ikke finnes noen annen enn han,
28En av de skriftlærde, som hadde hørt dem diskutere og visste at han hadde svart godt, kom fram og spurte ham: Hva er det første av alle bud?
29Jesus svarte: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én.
34Da Jesus så at han hadde svart klokt, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen våget lenger å spørre ham.
34Jesus svarte: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg det om meg?
46Hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?
26De som hørte dette, sa: «Hvem kan da bli frelst?»
7Hva er dette for tale? Han spotter Gud. Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?
28Tomas svarte ham: «Min Herre og min Gud!»
36Han svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
37Jesus sa til ham: Du har sett ham; det er han som taler med deg.
35Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve:
36Mester, hvilket er det største budet i loven?
37Han svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
28Da sa han til ham: Du har svart rett. Gjør dette, så skal du leve.
29Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?
39Da sa noen av de skriftlærde: Mester, du har talt godt.
20Da sa han til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.
25Og se, en lovkyndig sto fram for å sette ham på prøve og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
26Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?
15Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller er du misunnelig fordi jeg er god?
41«Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen.»
25Da de hørte dette, ble disiplene svært forundret og sa: Hvem kan da bli frelst?
9Og kall ikke noen på jorden far; for én er deres Far, han i himmelen.
14Men han sa til ham: Menneske, hvem har satt meg til dommer eller megler over dere?
17Da sa Jesus til dem: Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud. Og de undret seg over ham.
21De spurte ham: Mester, vi vet at du taler og lærer rett og ikke tar hensyn til person, men lærer Guds vei i sannhet.
70Da sa de alle: Du er altså Guds Sønn? Han svarte dem: Dere sier selv at jeg er det.
46Ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
12Jesus svarte: Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.
36hvordan kan dere da si om ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
10Som det står skrevet: Det finnes ingen rettferdig, ikke en eneste.
26De ble da enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
13«Dere kaller meg mester og herre, og dere har rett, for det er jeg.»