Lukas 20:21
De spurte ham: Mester, vi vet at du taler og lærer rett og ikke tar hensyn til person, men lærer Guds vei i sannhet.
De spurte ham: Mester, vi vet at du taler og lærer rett og ikke tar hensyn til person, men lærer Guds vei i sannhet.
De spurte ham og sa: Mester, vi vet at du taler og lærer rett, at du ikke tar hensyn til person, men lærer Guds vei i sannhet.
De spurte ham: Mester, vi vet at du taler og lærer rett og ikke gjør forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet.
De spurte ham og sa: Mester, vi vet at du taler og underviser rett og ikke gjør forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet.
Og de spurte ham og sa: Mester, vi vet at du taler og underviser rett, og aksepterer ikke person, men lærer sannheten om Gud.
De spurte ham: "Mester, vi vet at du taler og lærer rett og tar ikke hensyn til noen, men lærer Guds vei i sannhet:
Og de spurte ham, og sa: Mester, vi vet at du sier og lærer rett, og at du skiller ikke mellom mennesker, men lærer Guds vei sannferdig:
De spurte ham og sa: Mester! Vi vet at du taler og lærer rett, og ikke ser på person, men lærer Guds vei i sannhet.
De spurte ham og sa: Mester, vi vet at du taler og lærer rettferdig, og du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet:
De spurte ham og sa: "Lærer, vi vet at du taler og lærer rett og ikke gjør forskjell på folk, men at du lærer Guds vei i sannhet.
De spurte ham og sa: Mester, vi vet at du taler og lærer rett, og du tar ikke hensyn til hvor en person kommer fra, men lærer Guds vei i sannhet:
Speiderne spurte ham: «Mester, vi vet at du underviser med full rett og upartiskhet og forkynner Guds vei: tar du parti for noen, eller ikke?»
Og de spurte ham og sa: «Mester, vi vet at du taler og underviser rett, og ikke gjør forskjell på folk, men lærer Guds vei sannferdig.
Og de spurte ham og sa: «Mester, vi vet at du taler og underviser rett, og ikke gjør forskjell på folk, men lærer Guds vei sannferdig.
De spurte ham og sa: Lærer, vi vet at du taler og lærer rett og ikke gjør forskjell på folk, men oppriktig lærer Guds vei.
So they questioned him, saying, 'Teacher, we know that you speak and teach rightly and that you do not show partiality but teach the way of God in truth.
De stilte ham et spørsmål og sa: “Lærer, vi vet at du taler og lærer rettferdig, og ikke viser partiskhet, men lærer sannheten om Gud.
Og de spurgte ham ad og sagde: Mester! vi vide, at du taler og lærer ret, og ikke anseer nogen Person, men lærer Guds Vei i Sandhed.
And they asked him, saying, Master, we know that thou sayest and teachest rightly, neither acceptest thou the person of any, but teachest the way of God truly:
Og de spurte ham og sa: Mester, vi vet at du taler og lærer rett, og at du ikke gjør forskjell på noen, men lærer sannhets vei i Gud.
And they asked him, saying, Teacher, we know that you say and teach rightly, neither do you show favoritism, but teach the way of God truly:
And they asked him, saying, Master, we know that thou sayest and teachest rightly, neither acceptest thou the person of any, but teachest the way of God truly:
De spurte ham: "Mester, vi vet at du sier og lærer det som er rett, og ikke gjør forskjell på folk, men virkelig lærer Guds vei.
De spurte ham: 'Mester, vi vet at du taler og underviser rett og ikke gjør forskjell på folk, men lærer sannheten om Guds vei;
De stilte ham spørsmål og sa: Lærer, vi vet at du taler og lærer rett, og du ser ikke på menneskets person, men lærer sannheten om Guds vei.
De stilte ham et spørsmål: Mester, vi vet at du taler og underviser rett, og du behandler ikke folk forskjellig, men lærer oss Guds sanne vei:
And they axed him sayinge: Master we knowe that thou sayest and teachest ryght nother cosiderest thou eny manes degre but teachest the waye of God truly.
And they axed him, & sayde: Master, we knowe that thou sayest & teachest right, and regardest the outwarde appearauce of no man, but teachest the waye of God truly.
And they asked him, saying, Master, we know that thou sayest, and teachest right, neither doest thou accept mans person, but teachest the way of God truly.
And they asked him, saying: Maister, we knowe that thou sayest and teachest ryght, neither considerest thou the outwarde appearaunce of any man, but teachest the way of God truely:
And they asked him, saying, Master, we know that thou sayest and teachest rightly, neither acceptest thou the person [of any], but teachest the way of God truly:
They asked him, "Teacher, we know that you say and teach what is right, and aren't partial to anyone, but truly teach the way of God.
and they questioned him, saying, `Teacher, we have known that thou dost say and teach rightly, and dost not accept a person, but in truth the way of God dost teach;
And they asked him, saying, Teacher, we know that thou sayest and teachest rightly, and acceptest not the person `of any', but of a truth teachest the way of God:
And they asked him, saying, Teacher, we know that thou sayest and teachest rightly, and acceptest not the person [of any], but of a truth teachest the way of God:
And they put a question to him, saying, Master, we are certain that your teaching and your words are right, and that you have no respect for a man's position, but you are teaching the true way of God:
They asked him, "Teacher, we know that you say and teach what is right, and aren't partial to anyone, but truly teach the way of God.
Thus they asked him,“Teacher, we know that you speak and teach correctly, and show no partiality, but teach the way of God in accordance with the truth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da gikk fariseerne bort og la planer om å fange ham i ord.
16De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sann og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om menneskers anseelse; du gjør ikke forskjell på folk.
17Si oss derfor: Er det lov å betale skatt til keiseren, eller ikke?
18Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor setter dere meg på prøve, dere hyklere?
13De sendte noen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham i ord.
14De kom og sa til ham: Mester, vi vet at du er sannferdig og ikke bryr deg om hva folk mener; du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale, eller skal vi la være?
15Men Jesus, som kjente deres hykleri, sa til dem: Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom med en denar, så jeg kan se den.
16De kom med en. Han sier til dem: Hvem har bilde og påskrift her? De svarte: Keiseren.
17Da sa Jesus til dem: Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud. Og de undret seg over ham.
22Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren eller ikke?
23Men han gjennomskuet deres list og sa til dem: Hvorfor setter dere meg på prøve?
24Vis meg en denar. Hvem har den bilde og innskrift? De svarte: Keiseren.
25Han sa til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
26Men de klarte ikke å fange ham på noe ord foran folket. De undret seg over svaret hans og tidde.
1Det skjedde en av de dagene: Mens han lærte folket i tempelet og forkynte det gode budskapet, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste bort til ham.
2Og de sa til ham: Si oss: Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?
3Han svarte: Jeg vil også spørre dere om ett spørsmål. Si meg:
20De holdt ham under oppsikt og sendte ut noen som skulle utgi seg for å være rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunne overgi ham til myndigheten og makten hos landshøvdingen.
23Da han kom inn i templet, gikk overprestene og folkets eldste bort til ham mens han underviste, og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette, og hvem har gitt deg denne myndighet?
24Jesus svarte: Jeg vil også spørre dere om én ting. Svarer dere meg på det, skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
19Så forhørte øverstepresten Jesus om disiplene hans og om hans lære.
20Han sa til dem: Hvem har dette bildet og denne innskriften?
21De svarte: Keiseren. Da sa han til dem: Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
21Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.
39Da sa noen av de skriftlærde: Mester, du har talt godt.
40Og de våget ikke lenger å spørre ham om noe.
28De sa til ham: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten til å gjøre det?
2De begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen fører folket vill, han hindrer folk i å betale skatt til keiseren og sier selv at han er Messias, en konge.
27Så svarte de Jesus: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
34Jesus svarte: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg det om meg?
21Men de har fått høre om deg at du lærer alle jødene som bor blant hedningene å vende seg bort fra Moses, idet du sier at de ikke skal omskjære sine barn og heller ikke leve etter fedrenes skikker.
20Dette talte Jesus ved tempelkisten mens han underviste i templet. Ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
41Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
45Mens alt folket hørte på, sa han til disiplene:
7Så svarte de at de ikke visste hvor den var fra.
8Da sa Jesus til dem: Da sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
20Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt. Hedre din far og din mor.
14og sa til dem: Dere har brakt denne mannen til meg som en som forfører folket. Men se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
35Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve:
21og de forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss som er romere å ta imot eller følge.»
30De svarte: Var ikke denne mannen en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.
19Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra. Hedre din far og din mor.
20Han svarte: Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.
24Da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke læreren deres tempelskatten?
21De sa til ham: "Vi har verken mottatt noen brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som er kommet hit, meldt eller sagt noe ondt om deg."
33Da folkemengden hørte dette, ble de slått av undring over hans lære.
22De var slått av undring over hans lære, for han underviste dem med myndighet og ikke som de skriftlærde.
26Se, han taler åpent, og de sier ikke noe til ham. Kan det være at lederne virkelig har erkjent at han er Messias?
34Da Jesus så at han hadde svart klokt, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen våget lenger å spørre ham.