Matteus 22:20
Han sa til dem: Hvem har dette bildet og denne innskriften?
Han sa til dem: Hvem har dette bildet og denne innskriften?
Han sa til dem: Hvis bilde og påskrift er dette?
Han sier til dem: Hvem sitt bilde og hvilken innskrift er dette?
Han sa til dem: Hvem har sitt bilde og sin innskrift her?
Og han sa til dem: Hvem har denne bildet og skriften?
Og han sa til dem: Hvilket bilde er dette og innskriften?
Og han sa til dem: Hvem tilhører dette bildet og påskriften?
Han sa til dem: Hvem sitt bilde og navn er dette?
Og han sa til dem: Hvis bilde og påskrift er dette?
Han sa til dem: Hvem har dette bilde og denne påskrift?
Han spurte dem: Hvis bilde og inskripsjon er dette?
Han spurte: «Hvem eier dette bildet og denne inskripsjonen?»
Han sa til dem: «Hvem har dette bildet og denne innskriften?»
Han sa til dem: «Hvem har dette bildet og denne innskriften?»
Han spurte dem: Hvem har dette bildet og innskriften?
And he said to them, 'Whose image and inscription is this?
Han sa til dem: Hvis bilde og innskrift er dette?
Og han sagde til dem: Hvis Billede og Overskrift er dette?
And he saith unto them, Whose is this image and superscription?
Og han sa til dem: «Hvem sitt bilde og innskrift er dette?»
And he said to them, Whose image and inscription is this?
And he saith unto them, Whose is this image and superscription?
Han spurte dem: "Hvem har dette bildet og denne inskripsjonen?"
Da sier han til dem: Hvem er dette bildet og innskriften av?
Og han sa til dem: Hvis bilde og påskrift er dette?
Han sa til dem: Hvem sitt bilde er dette, og navnet?
And he sayde vnto them: whose is this ymage and superscripcion?
And he saide vnto the: Whose is this ymage and superscription?
And he sayde vnto them, Whose is this image and superscription?
And he sayde to them: whose is this image and superscription?
And he saith unto them, ‹Whose› [is] ‹this image and superscription?›
He asked them, "Whose is this image and inscription?"
and he saith to them, `Whose `is' this image and the inscription?'
And he saith unto them, Whose is this image and superscription?
And he saith unto them, Whose is this image and superscription?
And he said to them, Whose is this image and name on it?
He asked them, "Whose is this image and inscription?"
Jesus said to them,“Whose image is this, and whose inscription?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13De sendte noen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham i ord.
14De kom og sa til ham: Mester, vi vet at du er sannferdig og ikke bryr deg om hva folk mener; du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale, eller skal vi la være?
15Men Jesus, som kjente deres hykleri, sa til dem: Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom med en denar, så jeg kan se den.
16De kom med en. Han sier til dem: Hvem har bilde og påskrift her? De svarte: Keiseren.
17Da sa Jesus til dem: Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud. Og de undret seg over ham.
21De spurte ham: Mester, vi vet at du taler og lærer rett og ikke tar hensyn til person, men lærer Guds vei i sannhet.
22Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren eller ikke?
23Men han gjennomskuet deres list og sa til dem: Hvorfor setter dere meg på prøve?
24Vis meg en denar. Hvem har den bilde og innskrift? De svarte: Keiseren.
25Han sa til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
26Men de klarte ikke å fange ham på noe ord foran folket. De undret seg over svaret hans og tidde.
21De svarte: Keiseren. Da sa han til dem: Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
22Da de hørte dette, undret de seg; og de lot ham være og gikk sin vei.
16De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sann og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om menneskers anseelse; du gjør ikke forskjell på folk.
17Si oss derfor: Er det lov å betale skatt til keiseren, eller ikke?
18Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor setter dere meg på prøve, dere hyklere?
19Vis meg mynten som skatten betales med! De rakte ham en denar.
24Da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke læreren deres tempelskatten?
25Han svarte: Ja. Men da han kom inn i huset, var Jesus den første til å tale og sa: Hva mener du, Simon? Tar jordens konger toll eller skatt fra sine egne sønner eller fra fremmede?
2Og de sa til ham: Si oss: Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?
3Han svarte: Jeg vil også spørre dere om ett spørsmål. Si meg:
2De begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen fører folket vill, han hindrer folk i å betale skatt til keiseren og sier selv at han er Messias, en konge.
3Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.
41Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
42Hva mener dere om Messias? Hvem sin sønn er han? De svarte: Davids.
43Han sa til dem: Hvordan kan da David ved Ånden kalle ham Herre og si:
23Da han kom inn i templet, gikk overprestene og folkets eldste bort til ham mens han underviste, og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette, og hvem har gitt deg denne myndighet?
24Jesus svarte: Jeg vil også spørre dere om én ting. Svarer dere meg på det, skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
20Da sa han til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.
28De sa til ham: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten til å gjøre det?
29Men Jesus svarte dem: Jeg vil spørre dere om ett spørsmål; svar meg, så skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
34Jesus svarte: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg det om meg?
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok og ta den første fisken som biter på. Når du åpner munnen på den, vil du finne en stater; ta den og gi den til dem, for meg og for deg.
2Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte: Du sier det.
13Da Jesus kom til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: Hvem sier folk at Menneskesønnen er?
15Men dere, hvem sier dere at jeg er?
11Jesus sto framfor landshøvdingen. Landshøvdingen spurte ham: "Er du jødenes konge?" Jesus svarte: "Du sier det."
41Han sa til dem: Hvordan kan de si at Messias er Davids sønn?
27Jesus og disiplene hans dro ut til landsbyene ved Cæsarea Filippi. På veien spurte han disiplene sine: Hvem sier folk at jeg er?
22Pilatus sa til dem: "Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?" Alle svarte: "Korsfest ham!"
45Mens alt folket hørte på, sa han til disiplene:
70Da sa de alle: Du er altså Guds Sønn? Han svarte dem: Dere sier selv at jeg er det.
21Jødenes overprester sa da til Pilatus: «Skriv ikke: Jødenes konge, men at han sa: Jeg er jødenes konge.»
7Så svarte de at de ikke visste hvor den var fra.
8Da sa Jesus til dem: Da sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
27Så svarte de Jesus: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
36Mester, hvilket er det største budet i loven?
29Han spurte dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Messias.
12Da tok Pilatus igjen til orde: Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham dere kaller jødenes konge?
7Gi alle det dere skylder: skatt til den som skatt skal ha, avgift til den som avgift skal ha, respekt til den som respekt skal ha, og ære til den som ære skal ha.