Lukas 19:40
Han svarte: «Jeg sier dere: Om disse tier, skal steinene rope.»
Han svarte: «Jeg sier dere: Om disse tier, skal steinene rope.»
Han svarte: Jeg sier dere: Hvis disse tier, skal steinene rope.
Han svarte: «Jeg sier dere: Om disse tier, skal steinene rope.»
Han svarte og sa til dem: Jeg sier dere: Om disse tier, skal steinene rope!
Og han svarte og sa til dem: «Jeg sier dere, at dersom disse tier, vil steinene straks rope ut.»
Men han svarte: "Jeg sier dere, hvis de tier, skal steinene rope."
Og han svarte og sa til dem: «Jeg sier dere, at om disse skulle tie, ville steinene straks rope ut.»
Men han svarte: «Jeg sier dere: Hvis de tier, skal steinene rope.»
Han svarte: Jeg sier dere at dersom disse tier, skal steinene rope.
Han svarte: 'Jeg sier dere: Hvis de tier, vil steinene rope.'
Han svarte: Jeg sier dere: Hvis disse tier, skal steinene rope.
Han svarte: 'Jeg sier dere at om de holdt igjen stemmen, ville selv steinene straks rope.'
Han svarte dem: «Jeg sier dere: Hvis disse tier, vil selve stenene rope.»
Han svarte dem: «Jeg sier dere: Hvis disse tier, vil selve stenene rope.»
Han svarte: 'Jeg sier dere, hvis disse tier, vil steinene rope.'
He answered, 'I tell you, if they were silent, the stones would cry out.'
Men han svarte og sa: 'Jeg sier dere: Hvis disse tier, skal steinene rope.'
Men han svarede og sagde til dem: Jeg siger eder, at dersom disse taug, da skulde Stenene raabe.
And he answered and said unto them, I tell you that, if these should hold their peace, the stones would immediately cry out.
Men han svarte: 'Jeg sier dere: Hvis disse tier, vil steinene rope.'
And he answered and said to them, I tell you that if these should be silent, the stones would immediately cry out.
And he answered and said unto them, I tell you that, if these should hold their peace, the stones would immediately cry out.
Men han svarte: "Jeg sier dere, hvis disse tier, skal steinene rope."
Han svarte: 'Jeg sier dere, hvis disse tier, vil steinene rope!'
Han svarte: Jeg sier dere: Om disse tier, skal steinene rope.
Men han svarte: «Jeg sier dere: Om disse tier, skal steinene rope.»
He answered and sayde vnto the: I tell you yf these shuld holde their peace the stones wold crye.
And he answered and sayde vnto them: I tell you, yf these holde their peace, yet shal the stones crye.
But he answered, and sayd vnto them, I tell you, that if these should holde their peace, the stones would crie.
He saide vnto them: I tell you, that if these holde their peace, then shall the stones crye.
And he answered and said unto them, ‹I tell you that, if these should hold their peace, the stones would immediately cry out.›
He answered them, "I tell you that if these were silent, the stones would cry out."
and he answering said to them, `I say to you, that, if these shall be silent, the stones will cry out!'
And he answered and said, I tell you that, if these shall hold their peace, the stones will cry out.
And he answered and said, I tell you that, if these shall hold their peace, the stones will cry out.
And he said in answer, I say to you, if these men keep quiet, the very stones will be crying out.
He answered them, "I tell you that if these were silent, the stones would cry out."
He answered,“I tell you, if they keep silent, the very stones will cry out!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele flokken av disipler i glede å prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerninger de hadde sett,
38og de sa: «Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og herlighet i det høyeste!»
39Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, irettesett disiplene dine.»
41Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
42og sa: «Om du, ja du, hadde kjent på denne dagen hva som bringer deg fred! Men nå er det skjult for dine øyne.
43For det skal komme dager over deg da fiendene dine skal kaste en voll opp omkring deg, omringe deg og trenge deg fra alle kanter,
44de skal jevne deg med jorden, du og barna dine innenfor dine murer. De skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.»
38Da ropte han: «Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!»
39De som gikk foran, truet ham for at han skulle tie. Men han ropte bare enda høyere: «Davids sønn, miskunn deg over meg!»
40Jesus stanset og befalte at mannen skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham,
1Da han gikk ut av tempelet, sa en av disiplene til ham: «Mester, se! For noen steiner og for noen byggverk!»
2Jesus svarte: «Ser du disse store bygningene? Her skal det ikke bli stein tilbake på stein; alt skal rives ned.»
31Men folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie; men de ropte bare enda høyere: Forbarm deg over oss, Herre, Davids sønn!
32Jesus stanset, kalte dem til seg og sa: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
2Han sa til dem: Ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli igjen stein på stein; alt skal rives ned.
5Da noen talte om templet, at det var prydet med vakre steiner og innvielsesgaver, sa han:
6Det kommer dager da ikke én stein skal bli liggende på den andre; alt skal rives ned.
7De spurte ham: Mester, når skal dette skje, og hva er tegnet på at det skal hende?
11For steinen i muren roper, og bjelken i treverket svarer.
48Mange snakket strengt til ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: Davids sønn, miskunn deg over meg!
15Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn!, ble de harme
16og sa til ham: Hører du hva disse sier? Ja, svarte Jesus. Har dere aldri lest: Av småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde?
16Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
17Men han så på dem og sa: Hva betyr da dette som står skrevet: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnestein?
18Hver den som faller på denne steinen, blir knust; men den som steinen faller på, skal den knuse.
44Den som faller på denne steinen, blir knust. Men den som steinen faller på, skal den smadre til støv.
45Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, forsto de at det var om dem han talte.
6Men hvis vi sier: Fra mennesker, vil hele folket steine oss; for de er overbevist om at Johannes var en profet.
7Så svarte de at de ikke visste hvor den var fra.
40Jesus svarte ham: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han sa: «Si det, mester.»
26Men de klarte ikke å fange ham på noe ord foran folket. De undret seg over svaret hans og tidde.
2Og de sa til ham: Si oss: Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?
3Han svarte: Jeg vil også spørre dere om ett spørsmål. Si meg:
15Den som har ører, hør!
42Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Dette har Herren gjort, og underfullt er det i våre øyne?
24Jesus svarte: Jeg vil også spørre dere om én ting. Svarer dere meg på det, skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
4Men de tidde. Da tok han tak i mannen, helbredet ham og lot ham gå.
19Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
3Og om noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren trenger dem. Da vil han straks sende dem.
67De sa: Er du Messias, så si oss det! Han svarte dem: Om jeg sier det, vil dere ikke tro,
68og om jeg spør, vil dere verken svare eller løslate meg.
25Men Jesus truet ham: Ti stille, og far ut av ham!
27Så svarte de Jesus: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
3Og om noen sier til dere: Hva er det dere gjør? så svar: Herren trenger den og sender den straks tilbake hit.
39Da sa noen av de skriftlærde: Mester, du har talt godt.
30Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
13De ropte igjen: Korsfest ham!
6Det kunne de ikke svare ham på.
45Mens alt folket hørte på, sa han til disiplene:
31Og hvis noen spør dere: ‘Hvorfor løser dere den?’, skal dere svare: ‘Herren trenger den.’»