Lukas 9:29
Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble skinnende hvite.
Og mens han ba, ble utseendet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.
Og mens han ba, ble ansiktet hans forandret, og klærne hans ble strålende hvite.
Og mens han ba, ble hans ansikt forvandlet, og hans klær ble hvite og strålende.
Mens han ba, ble hans ansikt annerledes og klærne hans hvite og strålende.
Og mens han ba, ble utseendet på hans ansikt forandret, og hans klær ble hvite og strålende.
Mens han bad, ble utseendet på ansiktet hans forandret, og klærne ble strålende, hvite.
Mens han ba, ble hans ansikt forvandlet, og hans klær ble skinnende hvite.
Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og kledningen hans ble hvit og strålende.
Og mens han ba, endret hans ansikt utseende, og klærne hans ble skinnende hvite.
Og mens han ba, endret hans ansikt utseende, og klærne hans ble skinnende hvite.
Mens han ba, ble ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble blendende hvite.
As he was praying, the appearance of his face changed, and his clothing became bright as a flash of lightning.
Mens han bad, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble skinnende hvite.
Og der han bad, blev hans Ansigts Skikkelse anderledes, og hans Klædebon blev hvidt og skinnende.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and glistering.
Og mens han ba, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble lyse og strålende.
And as he prayed, the appearance of his face was altered, and his clothing became white and glistening.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and glistering.
Mens han bad, ble ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble blendende hvite.
Og mens han ba, ble utseendet på ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, forandret hans ansikt seg, og klærne hans ble skinnende hvite.
Mens han ba, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble hvite og skinnende.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and glistering.
And as he prayed ye facion of his countenaunce was changed and his garment was whyte and shoone.
And as he prayed, the shappe of his countenaunce was chaunged of another fashion, and his garment was whyte, and shyned:
And as he prayed, the fashion of his countenance was changed, and his garment was white and glistered.
And as he prayed, the fashion of his countenaunce was chaunged, & his garment was whyte, and shone.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment [was] white [and] glistering.
As he was praying, the appearance of his face was altered, and his clothing became white and dazzling.
and it came to pass, in his praying, the appearance of his face became altered, and his garment white -- sparkling.
And as he was praying, the fashion of his countenance was altered, and his raiment `became' white `and' dazzling.
And as he was praying, the fashion of his countenance was altered, and his raiment [became] white [and] dazzling.
And while he was in prayer, his face was changed and his clothing became white and shining.
As he was praying, the appearance of his face was altered, and his clothing became white and dazzling.
As he was praying, the appearance of his face was transformed, and his clothes became very bright, a brilliant white.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.
2Der ble han forvandlet for øynene på dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Da viste Moses og Elia seg for dem og samtalte med ham.
4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal vi bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia.
5Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede; i ham har jeg velbehag. Hør ham!
6Da disiplene hørte det, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.
1Og han sa til dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det er noen her som ikke skal smake døden før de ser Guds rike kommet med kraft."
2Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv; og han ble forvandlet for øynene deres.
3Klærne hans ble skinnende, svært hvite, som snø, så hvite som ingen bleker på jorden kan gjøre dem.
4Og Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.
5Da tok Peter til orde og sa til Jesus: "Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én for deg, én for Moses og én for Elia."
6For han visste ikke hva han skulle si; de var nemlig livredde.
7Da kom det en sky som overskygget dem, og en røst lød fra skyen: "Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!"
8Med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, bare Jesus alene.
9Mens de gikk ned fra fjellet, forbød han dem å fortelle noen hva de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
28Omtrent åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.
30Og se, to menn samtalte med ham; det var Moses og Elia,
31de viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem.
32Peter og de som var med ham var tynget av søvn, men da de ble helt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
33Og da de skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én for deg, én for Moses og én for Elia – han visste ikke hva han sa.
34Mens han talte dette, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
35Og en røst kom fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!
36Og da røsten lød, var Jesus alene. De tidde og fortalte i de dagene ikke til noen noe av det de hadde sett.
37Neste dag, da de kom ned fra fjellet, møtte en stor folkemengde ham.
3Hans utseende var som lynet, og klærne hans var hvite som snø.
15Alle som satt i Rådet stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
9Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres.
10Mens de sto og stirret mot himmelen idet han dro bort, se, da sto to menn hos dem i hvite klær.
3Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham.
8Da de løftet blikket, så de ingen uten Jesus alene.
9På vei ned fra fjellet påla Jesus dem: Fortell ingen om synet før Menneskesønnen er stått opp fra de døde.
17Han fikk jo ære og herlighet fra Gud, Faderen, da en røst kom til ham fra den majestetiske herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.
18Denne røsten hørte vi komme fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
30Kornelius svarte: «For fire dager siden, nøyaktig på denne tiden, fastet jeg, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Og se, en mann sto foran meg i skinnende klær
18En gang da han ba alene og disiplene var med ham, spurte han dem: Hvem sier folkemengdene at jeg er?
4Mens de var rådville over dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klær.
41Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba.
29Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, hadde Moses vitnesbyrdets to tavler i hånden da han gikk ned fra fjellet. Moses visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli grepet av forferdelse og angst.
35Og Israels barn så Moses’ ansikt, at huden i Moses’ ansikt strålte. Da la Moses sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med ham.
35Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp, gikk ut og dro til et øde sted; der ba han.
23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for å be for seg selv. Da det ble kveld, var han der alene.
7Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
17Det hendte at da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase.
9De som var sammen med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke røsten fra ham som talte til meg.
6Men da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
8Da folkemengdene så det, ble de grepet av undring og priste Gud, som hadde gitt mennesker slik myndighet.