Markus 15:6
Til høytiden pleide han å gi dem fri én fange, den de ba om.
Til høytiden pleide han å gi dem fri én fange, den de ba om.
Til høytiden pleide han å løslate én fange for dem, den de ba om.
Ved høytiden pleide han å gi dem fri en fange, den de ba om.
Ved høytiden pleide han a gi dem en fange fri, den de ba om.
Nå ved høytiden pleide han å frigjøre en fange for dem, hvem de ønsket.
Men ved høytiden pleide han å løse en fange for dem, den de ønsket.
Nå ved festtiden pleide han å løslate en fange for dem, hvem de ønsket.
Hver høytid pleide Pilatus å løslate en fange for dem, hvem de enn ba om.
Men ved høytiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de enn ønsket.
Under høytiden pleide han å gi dem en fange fri, den de ønsket.
Ved høytiden pleide han å gi en fange fri, en som folket ønsket.
Ved denne høytiden frigitte han en fange for dem, den de ønsket.
Ved høytiden pleide han å gi dem fri én fange, hvem de selv ønsket.
Ved høytiden pleide han å gi dem fri én fange, hvem de selv ønsket.
Ved høytiden pleide Pilatus å gi folket fri en fange, den de ba om.
At the festival, Pilate used to release to the people one prisoner whom they requested.
Hver høytid pleide han å løslate én fange som de ba om.
Men han pleiede at give dem een Fange løs om Høitiden, hvilken de begjærede.
Now at that feast he released unto them one prisoner, whomsoever they desired.
Under høytiden hadde han for vane å løslate en fange for folket, den de ønsket.
Now at that feast he released to them one prisoner, whomever they desired.
Now at that feast he released unto them one prisoner, whomsoever they desired.
Nå var det slik at han pleide å frigi en fange for dem ved høytiden, en de ba om.
Ved hver høytid pleide han å gi en fange fri, den de ønsket.
Hver høytid pleide han å sette fri en fange for dem, den de ba om.
Hver høytid pleide han å gi dem en fange fri som de ba om.
Now at that feast he released unto them one prisoner, whomsoever they desired.
At that feast Pilate was wont to delivre at their pleasure a presoner: whomsoever they wolde desyre.
At that feast of Easter he was wonte to delyuer vnto them a presoner, whom so euer they wolde desyre.
Nowe at the feast, Pilate did deliuer a prisoner vnto them, whomesoeuer they woulde desire.
At that feast, Pilate dyd delyuer vnto them a prisoner, whomsoeuer they woulde desire.
Now at [that] feast he released unto them one prisoner, whomsoever they desired.
Now at the feast he used to release to them one prisoner, whom they asked of him.
And at every feast he was releasing to them one prisoner, whomsoever they were asking;
Now at the feast he used to release unto them one prisoner, whom they asked of him.
Now at the feast he used to release unto them one prisoner, whom they asked of him.
Now at the feast every year he let one prisoner go free at their request.
Now at the feast he used to release to them one prisoner, whom they asked of him.
Jesus and Barabbas During the feast it was customary to release one prisoner to the people, whomever they requested.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri for folkemengden, den de ville ha.
16De hadde da en beryktet fange som het Barabbas.
17Da de var samlet, spurte Pilatus: "Hvem vil dere at jeg skal løslate for dere, Barabbas eller Jesus, som kalles Messias?"
18Han visste nemlig at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.
7Det var en som het Barabbas, som satt lenket sammen med opprørerne; de hadde begått et mord under opprøret.
8Folkemengden kom fram og begynte å be ham gjøre som han pleide for dem.
9Pilatus svarte dem: Vil dere at jeg skal løslate for dere jødenes konge?
14og sa til dem: Dere har brakt denne mannen til meg som en som forfører folket. Men se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.
15Heller ikke Herodes; han har jo sendt ham tilbake til oss. Se, han har ikke gjort noe som fortjener døden.
16Derfor vil jeg refse ham og løslate ham.
17Han var forpliktet til å løslate én for dem ved høytiden.
18Da ropte de alle som én: Bort med ham! Løslat Barabbas for oss!
19(Denne Barabbas var blitt kastet i fengsel for et opprør som hadde funnet sted i byen, og for et mord.)
20På nytt ropte Pilatus til dem; han ville nemlig løslate Jesus.
21Men de ropte tilbake: Korsfest, korsfest ham!
22For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har denne mannen gjort? Jeg har ikke funnet noe som fortjener døden hos ham. Derfor vil jeg refse ham og løslate ham.
39Det er en skikk hos dere at jeg løslater én til dere i påsken. Vil dere da at jeg skal løslate jødenes konge?
40Da ropte de alle igjen: Ikke ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver.
24Da avgjorde Pilatus at de skulle få sitt krav oppfylt.
25Han løslot den de ba om, han som satt fengslet for opprør og mord, men Jesus overga han til deres vilje.
20Men overprestene og de eldste overtalte folkemengdene til å be om Barabbas og få Jesus drept.
21Igjen tok landshøvdingen til orde og sa til dem: "Hvilken av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?" De svarte: "Barabbas."
22Pilatus sa til dem: "Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?" Alle svarte: "Korsfest ham!"
23Han sa: "Hva ondt har han da gjort?" Men de ropte bare enda høyere: "Korsfest ham!"
11Men overprestene hisset opp folkemengden til heller å få løslatt Barabbas.
12Da tok Pilatus igjen til orde: Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham dere kaller jødenes konge?
13De ropte igjen: Korsfest ham!
14Hva ondt har han da gjort? svarte Pilatus. Men de ropte enda høyere: Korsfest ham!
15Pilatus ville gjøre mengden til lags; han løslot Barabbas for dem, og han overga Jesus, etter å ha latt ham piske, for at han skulle bli korsfestet.
16Soldatene førte ham inn i borgen, det vil si pretoriet, og kalte sammen hele vaktstyrken.
26Da løslot han Barabbas for dem, men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet.
27Deretter tok landshøvdingens soldater Jesus med inn i borgen og samlet hele vaktstyrken rundt ham.
10Da sier Pilatus til ham: «Snakker du ikke til meg? Vet du ikke at jeg har myndighet til å korsfeste deg og myndighet til å løslate deg?»
11Jesus svarte: «Du hadde ingen myndighet over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som overgav meg til deg, større synd.»
12Fra da av forsøkte Pilatus å løslate ham. Men jødene ropte: «Hvis du løslater denne mannen, er du ikke keiserens venn. Hver den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.»
13Da Pilatus hørte disse ordene, førte han Jesus ut og satte seg i dommersetet på et sted som kalles Helleplassen, på hebraisk: Gabbata.
14Det var forberedelsesdagen for påsken, omkring den sjette time. Han sier til jødene: «Se, kongen deres!»
15Men de ropte: «Bort med ham! Bort med ham! Korsfest ham!» Pilatus sier til dem: «Skal jeg korsfeste kongen deres?» Overprestene svarte: «Vi har ingen konge, bare keiseren.»
16Da overgav han ham til dem for at han skulle korsfestes. De tok så Jesus med seg og førte ham bort.
29Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvilken anklage fører dere mot denne mannen?
30De svarte: Var ikke denne mannen en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.
31Pilatus sa til dem: Ta ham dere og døm ham etter deres lov! Jødene svarte: Det er ikke tillatt for oss å henrette noen.
2Så bandt de ham, førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pontius Pilatus.
4Pilatus spurte ham igjen: Svarer du ingenting? Se hvor mye de vitner mot deg.
5Men Jesus svarte ikke lenger noe, så Pilatus undret seg.
4Da han også hadde arrestert ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vakter, hver på fire soldater, for å vokte ham; han hadde til hensikt å føre ham fram for folket etter påsken.
1Straks om morgenen holdt overprestene sammen med de eldste og de skriftlærde, hele Rådet, rådslagning; de bandt Jesus, førte ham bort og overgav ham til Pilatus.
2Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte: Du sier det.
6De svarte slik Jesus hadde sagt, og da lot de dem gå.
16Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.