Matteus 26:72
Han nektet igjen med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
Han nektet igjen med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
Og igjen nektet han, nå med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
Igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
Igjen nektet han med en ed: Jeg kjenner ikke det mennesket.
Og nok en gang nektet han med ed og sa: Jeg kjenner ikke mannen.
Og han benektet igjen med ed, og sa: «Jeg kjenner ikke mannen.»
Og igjen benektet han med ed: Jeg kjenner ikke mannen.
Han nektet igjen med en ed: Jeg kjenner ikke det mennesket.
Og igjen nektet han med en ed: Jeg kjenner ikke mannen.
Og igjen nektet han, denne gangen med ed: "Jeg kjenner ikke mannen."
Han nektet igjen, med en ed, og sa: Jeg kjenner ikke den mannen.
Igjen fornektet han, med en ed, og sa: 'Jeg kjenner ikke denne mannen.'
Han nektet igjen, med en ed, og sa: Jeg kjenner ikke den mannen.
Igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke den mannen.»
And again he denied it with an oath: "I do not know the man!"
Og igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke det mennesket.»
Og han negtede (det) atter med en Ed, sigende: Jeg kjender ikke det Menneske.
And again he denied with an oath, I do not know the man.
Igjen nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke mannen!
And again he denied with an oath, I do not know the man.
And again he denied with an oath, I do not know the man.
Igjen nektet han det med en ed: "Jeg kjenner ikke mannen."
Igjen nektet han med en ed: 'Jeg kjenner ikke den mannen!'
Han nektet igjen, med en ed, og sa: Jeg kjenner ikke mannen.
Igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke mannen.»
And agayne he denyed with an oothe that he knew the man.
And he denyed agayne, and sware also: I knowe not the ma.
And againe he denied with an oth, saying, I knowe not the man.
And agayne he denyed with an oth: I do not knowe the man.
And again he denied with an oath, I do not know the man.
Again he denied it with an oath, "I don't know the man."
and again did he deny with an oath -- `I have not known the man.'
And again he denied with an oath, I know not the man.
And again he denied with an oath, I know not the man.
And again he said with an oath, I have no knowledge of the man.
Again he denied it with an oath, "I don't know the man."
He denied it again with an oath,“I do not know the man!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
69Peter satt ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom bort til ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Galilea.
70Men han nektet for det for alle og sa: Jeg forstår ikke hva du snakker om.
71Da han var gått ut i portrommet, fikk en annen kvinne øye på ham og sa til dem som var der: Denne mannen var også sammen med Jesus fra Nasaret.
54De grep ham, førte ham bort og førte ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
55De hadde tent opp et bål midt på gårdsplassen og satt seg sammen, og Peter satte seg midt iblant dem.
56En tjenestejente fikk øye på ham der han satt ved lyset, og hun stirret på ham og sa: Også denne mannen var sammen med ham.
57Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58Litt etter var det en annen som så ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.
59Omtrent en time senere var det en annen som forsikret: I sannhet, også denne var med ham; han er jo en galileer.
60Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.
61Da vendte Herren seg og så på Peter. Og Peter husket det Herrens ord som han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
62Og han gikk ut og gråt bittert.
66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av overprestens tjenestejenter.
67Da hun så Peter varme seg, så hun nøye på ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Nasaret.
68Men han nektet og sa: Jeg verken kjenner eller forstår hva du snakker om. Så gikk han ut i portrommet, og hanen gol.
69Men jenten så ham igjen og sa til dem som sto der: Han er en av dem.
70Igjen nektet han. Litt etter sa også de som sto der, til Peter: Visst er du en av dem; du er jo galileer, og måten du snakker på røper deg.
71Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke denne mannen som dere snakker om.
72Straks gol hanen for andre gang. Da husket Peter det ordet Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
73Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Visst er også du en av dem. Måten du snakker på, røper deg.
74Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.
75Da husket Peter ordene Jesus hadde sagt: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
25Simon Peter sto og varmet seg. De sa derfor til ham: Er ikke også du en av hans disipler? Han nektet og sa: Jeg er ikke.
26En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sa: Så jeg deg ikke i hagen sammen med ham?
27Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
33Peter sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå både i fengsel og i døden med deg.
34Men han sa: Jeg sier deg, Peter: I dag skal hanen ikke gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
32Men etter at jeg er reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.
33Peter svarte ham: Om så alle faller fra på grunn av deg, skal jeg aldri falle fra.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
35Peter sier til ham: Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg. Det samme sa også alle disiplene.
29Peter sa til ham: Om så alle faller fra, så gjør ikke jeg det.
30Jesus sier til ham: Sannelig, jeg sier deg: I dag, ja i natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
31Men han forsikret enda ivrigere: Om jeg så må dø sammen med deg, skal jeg slett ikke fornekte deg. Og det samme sa også alle.
37Peter sa til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.»
38Jesus svarte: «Vil du gi livet ditt for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.»
15Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne disippelen var kjent av øverstepresten og gikk sammen med Jesus inn på øversteprestens gårdsplass.
16Men Peter sto utenfor ved porten. Den andre disippelen, som var kjent av øverstepresten, gikk ut, talte med dørvokteren og fikk Peter inn.
17Da sa tjenestejenten som var dørvokter, til Peter: Er ikke også du en av denne mannens disipler? Han svarer: Jeg er ikke.
12Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
33Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.
58Peter fulgte etter ham på avstand helt til gårdsplassen hos øverstepresten. Han gikk inn og satte seg sammen med tjenestefolkene for å se hvordan det ville ende.
6For han visste ikke hva han skulle si; de var nemlig livredde.
9Men den som fornekter meg for menneskene, skal bli fornektet for Guds engler.
61og sa: Denne mannen har sagt: Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.
62Da reiste øverstepresten seg og sa: Svarer du ikke? Hva er det disse vitner anklager deg for?
20Han bekjente og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias.
22Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud forby, Herre! Dette må aldri skje deg.
44Han lot dem være, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
30Så gikk faren til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke.