Ordspråkene 25:19
En brukket tann og en fot som svikter – slik er tillit til en troløs på nødens dag.
En brukket tann og en fot som svikter – slik er tillit til en troløs på nødens dag.
Å stole på en troløs mann i nødens tid er som en brukket tann og en fot ute av ledd.
Som en råtten tann og en fot som svikter, slik er tillit til en troløs på nødens dag.
Som en råtten tann og en ustelt fot er tillit til en troløs på nødens dag.
Som en ødelagt tann og en ustø fot er tillit til en forræder på nødens dag.
Tilliten til en utro mann i nødens tid er som en ødelagt tann og en fot ute av ledd.
Tilliten til en som ikke er til å stole på i trengselstider er som en ødelagt tann, og en fot som er ute av ledd.
Som en råtten tann og en ustø fot er tilliten til en troløs på nødens dag.
Som en ødelagt tann eller en vaklende fot, er tillit til en forræder på trengselens dag.
Å stole på en upålitelig mann i en tid med trøbbel er som en brukket tann og en ustabil fot.
Å stole på en upålitelig mann i krisetider er som en knekt tann og en fot som er ute av ledd.
Å stole på en upålitelig mann i en tid med trøbbel er som en brukket tann og en ustabil fot.
Som en dårlig tann eller en vaklende fot er tillit til en troløs mann på trengselens dag.
Confidence in an unfaithful person in a time of trouble is like a bad tooth or a foot out of joint.
Som en ustabil tann og en vaklende fot er tilliten til den troløse på trengselens dag.
(Som) en braadden Tand og en Fod, der snubler, er Tillid til den Troløse paa Nødens Dag.
Confidence in an unfaithful man in time of trouble is like a broken tooth, and a foot out of joint.
Tillitsfulle til en upålitelig mann på vanskelige tider er som en brukket tann og en fot ute av ledd.
Confidence in an unfaithful man in time of trouble is like a broken tooth and a foot out of joint.
Confidence in an unfaithful man in time of trouble is like a broken tooth, and a foot out of joint.
Tilliten til noen upålitelig i nødens tid er som en dårlig tann eller en halt fot.
Som en dårlig tann og en vaklende fot er tilliten til en upålitelig person i nødens dag.
Tilliten til en upålitelig mann i vanskelige tider er som en brukket tann og en fot ute av ledd.
Å sette sin lit til en falsk mann i nødens tid er som en brukket tann og en ustø fot.
Confidence in an unfaithful man in time of trouble Is [like] a broken tooth, and a foot out of joint.
Confidence in an unfaithful man in time of trouble is like a broken tooth, and a foot out of joint.
The hope of the vngodly in tyme of nede, is like a rotten toth and a slippery foote.
Confidence in an vnfaythfull man in time of trouble, is like a broken tooth and a sliding foote.
The confidence that is put in an vnfaythfull man in tyme of trouble, is like a broken tooth, and a sliding foote.
¶ Confidence in an unfaithful man in time of trouble [is like] a broken tooth, and a foot out of joint.
Confidence in someone unfaithful in time of trouble Is like a bad tooth, or a lame foot.
A bad tooth, and a tottering foot, `Is' the confidence of the treacherous in a day of adversity.
Confidence in an unfaithful man in time of trouble Is `like' a broken tooth, and a foot out of joint.
Confidence in an unfaithful man in time of trouble Is [like] a broken tooth, and a foot out of joint.
Putting one's faith in a false man in time of trouble is like a broken tooth and a shaking foot.
Confidence in someone unfaithful in time of trouble is like a bad tooth, or a lame foot.
Like a bad tooth or a foot out of joint, so is confidence in an unfaithful person at the time of trouble.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17La foten din sjelden være i din nabos hus, ellers blir han lei av deg og hater deg.
18Som en klubbe, et sverd og en skarp pil, slik er den som vitner falskt mot sin neste.
5Sett ikke lit til en venn, stol ikke på en fortrolig; vokt dine ord for henne som ligger i din favn.
5Den sorgløse bærer en brennende forakt i tankene; den ligger klar for dem som snubler.
26Som en oppvirvlet kilde og en ødelagt brønn, slik er en rettferdig som gir etter for en urettferdig.
18Et menneske uten forstand slår håndslag og går i borgen for sin neste.
26For Herren skal være din tillit, og han skal holde din fot borte fra snaren.
25Frykt for mennesker er en snare, men den som stoler på Herren, er trygg.
19Slik er den som bedrar sin neste og sier: «Jeg bare spøkte.»
8Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på mennesker.
9Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.
20Som å ta av seg kappen på en kald dag, og som eddik på natron, slik er den som synger sanger for et sorgfullt hjerte.
7Også Gud vil rive deg ned for alltid; han skal gripe deg og rive deg ut av teltet og rykke deg opp med rot fra de levendes land. Sela.
6Trofaste er sår fra en venn, men svikefulle er kyss fra en fiende.
7Den lammes bein henger slapt; slik er et ordtak i munnen på dårer.
22Den vise går opp mot heltenes by og bryter ned festningen de satte sin lit til.
1Bedre en fattig som vandrer i hederlighet, enn en som er vrang i sin tale og er en dåre.
5Så sier Herren: Forbannet er den som stoler på mennesker og søker sin styrke i det som er menneskelig; hans hjerte vender seg bort fra Herren.
6Han blir som en busk i ørkenen, han ser ikke det gode når det kommer; han skal bo i parched steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen kan bo.
15Derfor kommer ulykken brått over ham; plutselig blir han knust, og det finnes ingen legedom.
27En fordervet mann planlegger ondt; på leppene hans er det som en brennende ild.
28En falsk mann sprer strid, og en baktaler skiller nære venner.
29En voldelig mann forfører sin neste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
5Den som smigrer sin neste, brer et nett ut for hans føtter.
6Se, du stoler på denne knekte rørstaven, Egypt. Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
12En fordervet mann, en ondskapsmann, går omkring med falsk tale.
20Den som har et vrangt hjerte, finner ikke godt; den som er forvrengt i tale, faller i ulykke.
5For når du har løpt med fotsoldater og de har gjort deg trett, hvordan kan du da kappes med hester? Og når du er trygg i et fredelig land, hvordan vil du da klare deg i Jordans kratt?
4Den ene bedrar den andre, sannhet taler de ikke. De har lært tungen sin å tale løgn; de sliter seg ut med å gjøre urett.
14Skyr og vind uten regn – slik er den som skryter av en falsk gave.
19et falskt vitne som farer med løgn, og den som sår strid mellom brødre.
4Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det, frykte og sette sin lit til Herren.
17Brød vunnet ved svik smaker søtt for en mann, men siden fylles munnen hans med grus.
9En ond sykdom har festet seg ved ham; der han ligger, reiser han seg ikke mer.
15Det går ille for den som stiller garanti for en fremmed, men den som hater håndslag, går trygg.
21Se, du stoler på den knekte rørstaven Egypt. Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, kongen i Egypt, for alle som stoler på ham.»
8Som en fugl som flakker fra sitt rede, slik er en mann som flakker bort fra sitt hjem.
3Menneskets dårskap fordreier hans vei, og hjertet hans raser mot Herren.
28Den som stoler på sin rikdom, faller, men de rettferdige spirer som løvet.
31La ham ikke stole på tomhet og bli forført; for tomhet skal bli hans lønn.
13skal denne skylden bli for dere som et brudd som buler ut i en høy mur og står for fall; brått, i et øyeblikk, kommer dens sammenbrudd.
8Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner.
19Eller en mann som har brudd i foten eller brudd i hånden.
19Som når en mann flykter for løven og bjørnen møter ham, og når han kommer inn i huset, støtter hånden mot veggen, og slangen biter ham.
28En løgnaktig tunge hater dem den rammer, og en smigrende munn fører til fall.
6Mange taler om sin egen godhet, men en trofast mann – hvem finner ham?
26Den som stoler på sitt eget hjerte, er en dåre, men den som vandrer med visdom, blir berget.
4Den onde lytter til ondskapsfull tale, den som lyver, gir øre til en ødeleggende tunge.
17En ond budbærer faller i ulykke, men en trofast sendemann bringer helbredelse.
14Hans tillit brister, og det han stoler på, er et spindelvev.