Salmenes bok 136:21

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Og han gav deres land som arv, for hans miskunn varer evig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 32:33-42 : 33 Så ga Moses til Gads sønner, til Rubens sønner og til halve Manasses stamme, Josefs sønn, kongeriket til Sihon, amorittenes konge, og kongeriket til Og, Basans konge – landet med byene innenfor grensene, byene i landet rundt omkring. 34 Gadittene bygde Dibon, Atarot og Aroer, 35 Atarot-Sjofan, Jaser og Jogbeha, 36 Bet-Nimra og Bet-Haran – befestede byer og innhegninger for småfe. 37 Rubenittene bygde Hesjbon, Elale og Kirjatajim, 38 Nebo og Baal-Meon – navnene ble endret – og Sibma. De ga navn til byene som de bygde. 39 Sønnene av Makir, Manasses sønn, dro til Gilead, inntok det og drev ut amorittene som var der. 40 Moses ga Gilead til Makir, Manasses sønn, og han bosatte seg der. 41 Jair, Manasses sønn, dro av sted og tok deres landsbyer og kalte dem Havvot-Jair. 42 Nobah dro av sted og tok Kenat og dens datterbyer og kalte den Nobah etter sitt eget navn.
  • 5 Mos 3:12-17 : 12 Dette landet tok vi i eie den gangen: Fra Aroer, som ligger ved Arnondalen, og halve Gilead med byene, gav jeg til rubenittene og gadittene. 13 Resten av Gilead og hele Basan, Ogs kongerike, gav jeg til halvparten av Manasses stamme – hele Argob-området, hele Basan; dette kalles Refaittenes land. 14 Jair, sønn av Manasse, tok hele Argob-området helt til grensen mot gesjurittene og maakatittene. Han kalte dem etter sitt eget navn: Jairs teltbyer i Basan, slik de heter den dag i dag. 15 Til Makir gav jeg Gilead. 16 Til rubenittene og gadittene gav jeg området fra Gilead og til Arnondalen – selve dalføret som grense – og til Jabbokdalen, grensen mot ammonittene. 17 Dessuten Arabadalen, Jordan og grensen fra Kinneret og helt til Arabasjøen, Saltsjøen, under Pisgas skråninger, mot øst.
  • Jos 12:1-7 : 1 Dette er kongene i landet som israelittene slo og tok deres land i eie, øst for Jordan, fra Arnondalen til Hermonfjellet og hele Arabasletten østover. 2 Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon, hersket fra Aroer, som ligger på kanten av Arnondalen – og midt i dalen – og over halve Gilead helt til Jabbok-dalen, grensen mot ammonittene. 3 og Arabasletten til Kinneretsjøen i øst, og til havet i Araba, Salthavet, i øst, langs veien til Bet-Jeshimot, og i sør, under Pisgas skråninger. 4 Og Ogs område, kongen i Basan, en av de siste av refaittene, han som bodde i Asjtarot og i Edre'i. 5 Han hersket over Hermonfjellet, i Salka og i hele Basan, helt til grensen mot gesjurittene og maakatittene, og over halve Gilead, grensen til Sihon, kongen i Hesjbon. 6 Moses, Herrens tjener, og israelittene slo dem; og Moses, Herrens tjener, ga det som arv til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme. 7 Og dette er kongene i landet som Josva og israelittene slo vest for Jordan, fra Baal-Gad i Libanon-dalen til Halak-fjellet, som stiger opp mot Se'ir. Josva ga det som arv til Israels stammer, hver etter sin del,
  • Jos 13:1-9 : 1 Josva var gammel, kommet langt opp i årene. Herren sa til ham: Du er blitt gammel, langt oppe i årene, og landet har ennå svært mye igjen som skal tas i eie. 2 Dette er landet som står igjen: alle filisterdistriktene og hele Geshur. 3 Fra Sjihor, som ligger ved Egypt, og til grensen mot Ekron i nord regnes det som kanaaneisk: de fem filisterfyrstene i Gaza, Asjdod, Asjkelon, Gat og Ekron, og dessuten avvitterne. 4 I sør: hele kanaaneerlandet, og Meara, som tilhører sidonerne, til Afek, til grensen mot amorittene. 5 Giblittenes land og hele Libanon, mot soloppgangen, fra Baal-Gad ved foten av Hermon-fjellet til Lebo-Hamat. 6 Alle som bor i fjelllandet, fra Libanon til Misrefot-Majim, alle sidonere – jeg vil selv drive dem bort for Israels barn. Bare fordel det til Israel som arv, slik jeg har befalt deg. 7 Del derfor dette landet som arv til de ni stammene og den halve Manasse-stammen. 8 Sammen med dem tok også rubenittene og gadittene sin arv, den Moses gav dem på den andre siden av Jordan, i øst, slik Herrens tjener Moses hadde gitt dem. 9 Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnon-dalen, byen som ligger midt i dalen, og hele slettelandet fra Medeba til Dibon, 10 og alle byene som tilhørte Sihon, amorittenes konge som hersket i Hesjbon, helt til grensen mot ammonittene. 11 Gilead, grensen mot gesjurittene og maakatittene, hele Hermon-fjellet og hele Basan helt til Salka, 12 hele Ogs kongerike i Basan – han som regjerte i Asjtarot og i Edrei; han var den siste som var igjen av refaittene. Moses slo dem og drev dem bort. 13 Men Israels barn drev ikke ut gesjurittene og maakatittene. Geshur og Maaka bor blant Israel den dag i dag. 14 Bare Levi-stammen gav han ingen arv; Herrens ildoffer, Israels Gud, er deres arv, slik han hadde sagt til dem. 15 Moses gav arv til rubenittenes stamme etter deres slekter. 16 Grensen deres gikk fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnon-dalen, og byen som ligger midt i dalen, og hele sletten helt til Medeba, 17 Hesjbon og alle byene på sletten: Dibon, Bamot-Baal og Bet-Baal-Meon, 18 Jahsa, Kedemot og Mefaat, 19 Kirjatajim, Sibma og Seret-Hasjahar, på fjellet i dalen, 20 Bet-Peor, Pisgas skråninger og Bet-Jesjimoto, 21 alle byene på sletten og hele kongeriket til Sihon, amorittenes konge, han som regjerte i Hesjbon, og som Moses slo sammen med midjanittenes fyrster: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba – høvdinger under Sihon, de som bodde i landet.
  • Neh 9:22-24 : 22 Du gav dem riker og folk og delte dem ut i distrikter. De tok i eie landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og landet til Og, kongen i Basan. 23 Du gjorde sønnene deres tallrike som himmelens stjerner og førte dem inn i landet som du hadde sagt til fedrene deres at de skulle komme og ta i eie. 24 Barna kom inn og tok landet i eie. Du underla dem landets innbyggere, kanaanittene, og gav dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
  • Sal 44:2-3 : 2 Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre fortalte oss om gjerningen du gjorde i deres dager, i gamle tider. 3 Med din hånd drev du folk bort og plantet vårt folk; du knuste folkeslag og sendte dem på flukt.
  • Sal 78:55 : 55 Han drev folkeslag bort foran dem, fordelte landet som arv med målesnor og lot Israels stammer bo i deres telt.
  • Sal 105:44 : 44 Han ga dem folkenes land, de overtok det som folkene hadde strevd for.
  • Sal 135:12 : 12 Han ga deres land som arv, som arv til Israel, sitt folk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    22En arv til Israel, sin tjener, for hans miskunn varer evig.

    23Han som husket oss i vår fornedrelse, for hans miskunn varer evig.

    24Og fridde oss fra våre fiender, for hans miskunn varer evig.

    25Han som gir mat til alt som lever, for hans miskunn varer evig.

    26Gi takk til himmelens Gud, for hans miskunn varer evig.

  • 84%

    1Gi takk til Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.

    2Gi takk til gudenes Gud, for hans miskunn varer evig.

    3Gi takk til herrenes Herre, for hans miskunn varer evig.

    4Gi takk til ham som alene gjør store under, for hans miskunn varer evig.

    5Gi takk til ham som skapte himmelen med innsikt, for hans miskunn varer evig.

    6Gi takk til ham som bredte ut jorden over vannene, for hans miskunn varer evig.

    7Gi takk til ham som gjorde de store lysene, for hans miskunn varer evig.

    8Han satte solen til å råde om dagen, for hans miskunn varer evig.

    9Månen og stjernene satte han til å råde om natten, for hans miskunn varer evig.

    10Han som slo Egypt i deres førstefødte, for hans miskunn varer evig.

    11Og førte Israel ut fra dem, for hans miskunn varer evig.

    12Med sterk hånd og utstrakt arm gjorde han det, for hans miskunn varer evig.

    13Han som kløvde Sivsjøen i to, for hans miskunn varer evig.

    14Og førte Israel tvers gjennom den, for hans miskunn varer evig.

    15Og kastet farao og hans hær i Sivsjøen, for hans miskunn varer evig.

    16Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig.

    17Han som slo store konger, for hans miskunn varer evig.

    18Og drepte mektige konger, for hans miskunn varer evig.

    19Sihon, amorittenes konge, for hans miskunn varer evig.

    20Og Og, Basans konge, for hans miskunn varer evig.

  • 83%

    12Han ga deres land som arv, som arv til Israel, sitt folk.

    13Herre, ditt navn varer til evig tid, Herre, minnet om deg fra slekt til slekt.

  • 81%

    1Takk Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.

    2La Israel si: Hans miskunn varer evig.

    3La Arons hus si: Hans miskunn varer evig.

    4La de som frykter Herren, si: Hans miskunn varer evig.

  • 29Takk Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.

  • 34Takk Herren, for han er god, hans miskunn varer evig.

  • 1Gi takk til Herren, for han er god; hans miskunn varer til evig tid.

  • 1Halleluja! Gi takk til Herren, for han er god; evig varer hans miskunn.

  • 2For hans miskunn har vist seg mektig over oss, og Herrens troskap varer til evig tid. Halleluja!

  • 17Men Herrens miskunn er fra evighet og til evighet over dem som frykter ham, og hans rettferd når til barnas barn,

  • 17Han har kastet lodd for dem; med målesnoren har hans hånd delt det ut til dem. For evig skal de eie det; fra slekt til slekt skal de bo der.

  • 5For Herren er god, hans miskunn varer til evig tid, hans trofasthet fra slekt til slekt.

  • 50Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre, og lovsynge ditt navn.

  • 28Også jeg vil gjøre ham til den førstefødte, den høyeste blant jordens konger.

  • 73%

    10Han stadfestet den for Jakob som en forskrift, for Israel som en evig pakt.

    11Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som arveloddet deres.

  • 8Han husker sin pakt for alltid, ordet han bød for tusen slekter.

  • 41Sammen med dem var Heman og Jedutun og de andre utvalgte som var nevnt ved navn, til å takke Herren: hans miskunn varer evig.

  • 17han stadfestet den for Jakob som en forskrift, for Israel som en evig pakt,

  • 29De rettferdige skal arve landet og bo der til evig tid.

  • 6Han gjorde sine gjerningers kraft kjent for sitt folk for å gi dem folkeslagenes arv.

  • 51Han gir sin konge store seirer og viser miskunn mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.

  • 44Han ga dem folkenes land, de overtok det som folkene hadde strevd for.