Salmenes bok 83:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

En sang. En salme av Asaf.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 28:1 : 1 Av David. Til deg roper jeg, Herren; min klippe, vær ikke taus mot meg! For hvis du tier for meg, blir jeg lik dem som går ned i graven.
  • Sal 35:22 : 22 Du har sett det, Herren, vær ikke taus; Herre, vær ikke langt borte fra meg.
  • Sal 50:3 : 3 Vår Gud kommer og tier ikke. En ild fortærer foran ham, og det stormer sterkt omkring ham.
  • Sal 109:1-2 : 1 Til korlederen. Av David. En salme. Min lovsangs Gud, vær ikke taus! 2 For de gudløses munn og svikets munn er åpnet mot meg; de taler mot meg med løgnens tunge.
  • Jes 42:14 : 14 Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake; nå skriker jeg som en fødende kvinne, jeg stønner og puster hardt på én gang.
  • Sal 44:23 : 23 For din skyld blir vi drept hele dagen; vi blir regnet som sauer til slakt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Til korlederen. Av David. En salme. Min lovsangs Gud, vær ikke taus!

  • 2Gud, vær ikke taus; vær ikke stille, og vær ikke rolig, Gud.

  • 76%

    22Du har sett det, Herren, vær ikke taus; Herre, vær ikke langt borte fra meg.

    23Våkn opp og reis deg for min rett, min Gud og Herre, for min sak.

  • 2Da sifittene kom og sa til Saul: «Holder ikke David seg skjult hos oss?»

  • 20Men Herren er i sitt hellige tempel. Vær stille for ham, hele jorden!

  • 2Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å frelse meg, langt borte fra ordene i mitt klagerop?

  • 8De går fra styrke til styrke; hver og en trer fram for Gud på Sion.

  • 3Da jeg tidde, ble mine bein tæret bort av min jamring hele dagen.

  • 1Til korlederen. Med strenginstrumenter. En læresalme av David.

  • 1Av David. Til deg roper jeg, Herren; min klippe, vær ikke taus mot meg! For hvis du tier for meg, blir jeg lik dem som går ned i graven.

  • 70%

    22Reis deg, Gud, før din sak! Husk din vanære fra den uforstandige dagen lang.

    23Glem ikke dine motstanderes røst; ståket fra dem som reiser seg mot deg stiger stadig.

  • 1Skaff meg rett, Gud, og før min sak mot et folk uten troskap! Fri meg fra svikefulle og urettferdige mennesker.

  • 3Vår Gud kommer og tier ikke. En ild fortærer foran ham, og det stormer sterkt omkring ham.

  • 1Hvorfor, Herre, står du langt borte og skjuler deg i nødens tider?

  • 8Du er fryktinngytende; hvem kan stå fram for deg når din vrede flammer opp?

  • 1Til korlederen. En salme av David.

  • 10Han gjør ende på krig til jordens ende; han bryter buen og knuser spydet, stridsvognene brenner han opp med ild.

  • 19Han har løst min sjel ut med fred fra striden mot meg, for mange var med meg.

  • 5Uten skyld løper de fram og gjør seg klare. Våkn opp, kom meg i møte, og se!

  • 8Velsign vår Gud, alle folk, la lyden av hans pris høres.

  • 12Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg til min hjelp.

  • 21De som gjengjelder ondt for godt, står meg imot; de er mot meg fordi jeg søker det gode.

  • 10Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne? Skal fienden spotte ditt navn for alltid?

  • 1Til korlederen. Av David. Til påminnelse.

  • 31Gi akt, Job, hør på meg; vær stille, så skal jeg tale.

  • 8Reis deg, Gud, døm jorden, for du skal ta alle folkeslag i arv.

  • 8Herre Gud, min frelses styrke, du vernet mitt hode på kampens dag.

  • 2Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil sette en munnkurv for min munn så lenge den ugudelige står foran meg.

  • 4Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.

  • 6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere. De skal aldri være stille, verken dag eller natt. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro,

  • 5Om dere bare tidde helt – det ville være visdom for dere.

  • 23For din skyld blir vi drept hele dagen; vi blir regnet som sauer til slakt.

  • 4Jeg minnes Gud og stønner; jeg grunner, og min ånd blir overveldet. Sela.

  • 7Han grunnfester fjellene med sin kraft, omgjordet med velde.

  • 1Til korlederen. Til strengespill. Av David.

  • 12Du har forvandlet min klage til dans; du tok av meg sekkestrien og omgjordet meg med glede.

  • 19For den nødlidende blir ikke glemt for alltid, de fattiges håp går ikke til grunne for evig.

  • 7Hvordan kan du være stille når Herren har gitt deg befaling? Mot Asjkalon og mot havkysten har han sendt det; der har han bestemt det.

  • 5Min sjel er blant løver; jeg må ligge blant dem som spruter ild, blant menneskebarn. Tennene deres er spyd og piler, tungen deres er et skarpt sverd.

  • 2Hvorfor skal folkene si: Hvor er deres Gud?

  • 11Hvem fører meg til den befestede byen? Hvem leder meg til Edom?

  • 18Herre, la meg ikke bli til skamme, for jeg har ropt til deg. La de onde bli til skamme, la dem bli stille i dødsriket.

  • 1Vær stille og lytt til meg, dere kystland! Folkene skal fornye sin styrke; la dem tre fram og så tale, la oss møtes for retten.

  • 6da må fienden forfølge mitt liv og nå meg igjen, tråkke mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.

  • 1En salme av Asaf. Gud står i gudeforsamlingen, i kretsen av guder holder han dom.

  • 46Du har forkortet hans ungdoms dager, du har kledd ham i skam. Sela.

  • 14Gud, hovmodige har reist seg mot meg, en flokk av voldsmenn står meg etter livet; de har ikke deg for øye.