Johannes' åpenbaring 17:9
Her trengs det forstand som har visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på. Og de er sju konger.
Her trengs det forstand som har visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på. Og de er sju konger.
Her trengs visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på.
Her trengs et sinn som har visdom. De sju hodene er sju fjell der kvinnen sitter. Og de er sju konger.
Her trengs et sinn som har visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på.
Og her er tanken som har visdom. De syv hodene er syv fjell, hvor kvinnen sitter.
Her er visdommen. De syv hodene er syv fjell, der kvinnen sitter. Og de er syv konger.
Og her er sinnet som har visdom. De syv hodene er syv fjell, der kvinnen sitter.
Her trengs det et sinn med visdom. De syv hodene er syv fjell som kvinnen sitter på.
Her er den forstand som har visdom. De syv hodene er syv fjell som kvinnen sitter på. Det er også syv konger:
Her kreves en forstand med visdom: De sju hodene er sju fjell hvor kvinnen sitter, og de er også sju konger.
Dette krever visdom: De sju hoder er sju fjell som kvinnen sitter på.
Hør etter den som har visdom: De syv hodene representerer syv fjell, som kvinnen sitter på.
Her gjelder det å ha visdommens sinn. De syv hoder er syv fjell som kvinnen sitter på.
Her gjelder det å ha visdommens sinn. De syv hoder er syv fjell som kvinnen sitter på.
Her kreves det et sinn som har visdom. De syv hodene er syv fjell som kvinnen sitter på, og de er også syv konger.
This calls for a mind with wisdom. The seven heads are seven mountains on which the woman sits.
Her trengs visdom som gir forstand. De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på. De er også sju konger.
Her (behøves) det Sind, som haver Viisdom. De syv Hoveder ere syv Bjerge, paa hvilke Qvinden sidder.
And he is the mind which hath wisdom. The seven heads a seven mountains, on which the woman sitteth.
Her trengs det et sinn med visdom: De syv hodene er syv fjell som kvinnen sitter på.
Here is the mind which has wisdom: The seven heads are seven mountains on which the woman sits.
And here is the mind which hath wisdom. The seven heads are seven mountains, on which the woman sitteth.
Her er den forstand som har visdom: De syv hodene er syv fjell, som kvinnen sitter på.
Her trengs det en forstand med visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på,
Her er det sinn som har visdom: De syv hodene er syv fjell som kvinnen sitter på.
Her trengs det visdom. De sju hoder er sju fjell som kvinnen sitter på.
And here ys a mynde that hath wisdome. The seven heddes are seven mountaynes on which the woman sytteth:
And here is a mynde, that hath wissdome. The seuen heades are seuen mountanes, on which the woman sytteth:
Here is the mind that hath wisdome. The seuen heads, are seuen mountaines, whereon the woman sitteth: they are also seuen Kings.
And here is a mynde that hath wisdome. The seuen heades, are seuen mountaynes on whiche the woman sitteth: They are also seuen kynges.
And here [is] the mind which hath wisdom. The seven heads are seven mountains, on which the woman sitteth.
Here is the mind that has wisdom. The seven heads are seven mountains, on which the woman sits.
`Here `is' the mind that is having wisdom; the seven heads are seven mountains, upon which the woman doth sit,
Here is the mind that hath wisdom. The seven heads are seven mountains, on which the woman sitteth:
Here is the mind that hath wisdom. The seven heads are seven mountains, on which the woman sitteth:
Here is the mind which has wisdom. The seven heads are seven mountains, on which the woman is seated:
Here is the mind that has wisdom. The seven heads are seven mountains, on which the woman sits.
(This requires a mind that has wisdom.) The seven heads are seven mountains the woman sits on. They are also seven kings:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Fem er falt, én er nå, den andre er ennå ikke kommet; og når han kommer, må han være en kort tid.
11Og dyret som var og ikke er, er selv den åttende og hører til de sju, og det går bort til fortapelse.
12De ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men de får makt som konger for en kort tid sammen med dyret.
13Disse har ett og samme sinn, og de gir sin kraft og sin myndighet til dyret.
15Han sier til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og folkemengder, nasjoner og språk.
16Og de ti hornene som du så, og dyret – de skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken. De skal ete kjøttet hennes og brenne henne opp med ild.
17For Gud har lagt det i hjertene deres å gjøre hans vilje, å være av ett og samme sinn og å gi sin kongemakt til dyret, inntil Guds ord blir fullført.
18Og kvinnen som du så, er den store byen som har herredømme over jordens konger.
1En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: Kom! Jeg skal vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vann.
2Med henne drev jordens konger hor, og de som bor på jorden, ble drukne av vinen fra hennes horeri.
3Han førte meg i Ånden bort til en ørken. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av gudsbespottelige navn; det hadde sju hoder og ti horn.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edle steiner og perler. I hånden hadde hun et gullbeger, fullt av avskyeligheter og urenhetene i hennes horeri.
5På pannen hennes var et navn skrevet – en hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøgene og til jordens styggedommer.
6Jeg så at kvinnen var drukken av blodet fra de hellige og av blodet fra Jesu martyrer. Da jeg så henne, undret jeg meg stort.
7Men engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg skal si deg mysteriet om kvinnen og om dyret som bærer henne, det som har de sju hodene og de ti hornene.
8Dyret du så, var, og er ikke; det skal stige opp fra avgrunnen og gå bort til fortapelse. Og de som bor på jorden – de som ikke har navnene sine skrevet i livets bok fra verdens grunnleggelse – skal undre seg når de ser dyret, at det var, og ikke er, og likevel er.
1Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene ti diademer, og på hodene et gudsbespottelig navn.
2Dyret jeg så, lignet en leopard; føttene var som en bjørns, og munnen var som en løves munn. Og dragen gav det sin kraft, sin trone og stor myndighet.
3Jeg så at ett av hodene var som om det var dødelig såret, men dødssåret ble helbredet. Hele jorden undret seg og fulgte etter dyret.
4De tilba dragen fordi den hadde gitt dyret myndighet, og de tilba dyret og sa: Hvem er lik dyret, og hvem kan føre krig mot det?
7Så mye som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye skal dere gi henne pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal bli oppbrent med ild. For mektig er Herren Gud, han som dømmer henne.
9Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
17og at ingen kan kjøpe eller selge uten å ha merket, eller dyrets navn, eller tallet for navnet.
18Her trengs visdom. Den som har forstand, han regne ut dyrets tall, for det er et menneskes tall; og tallet er sekshundre og sekstiseks.
3Et annet tegn viste seg på himmelen: Se, en stor ildrød drage, med sju hoder og ti horn, og på hodene sine sju diademer.
9En av de sju englene som hadde de sju skålene, fulle av de siste sju plagene, kom og talte med meg og sa: Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru.
10Og i Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell, og han viste meg den store, hellige byen, Jerusalem, som kom ned fra himmelen fra Gud,
6Deretter så jeg, og se: et annet, lik en leopard. Det hadde fire fuglevinger på ryggen, og dyret hadde fire hoder; og det fikk herredømme.
7Deretter så jeg i mine nattlige syner. Og se: et fjerde dyr, skremmende og forferdelig og overmåte sterkt. Det hadde store jerntenner; det åt og knuste, og det som var igjen, tråkket det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de andre dyrene før det, og det hadde ti horn.
20— og om de ti hornene på hodet, og om det andre som skjøt opp, så tre falt for det — dette hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og Babylon, den store, ble husket for Guds ansikt, for at hun skulle få begeret med vinen av hans brennende vrede.
20Hver øy forsvant, og fjellene var ikke å finne.
7Når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem.
3For av vredesvinen fra hennes horeri har alle folkeslag drukket, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av hennes overdådige luksus.
19Og jeg så dyret og kongene på jorden og hærene deres samlet for å føre krig mot ham som sitter på hesten og mot hans hær.
17Disse store dyrene, de som er fire, er fire konger som skal stå fram på jorden.
2For sanne og rettferdige er hans dommer; for han har dømt den store skjøgen, hun som fordervet jorden med sin hor, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne.
24De ti hornene betyr at ti konger skal oppstå av dette riket; etter dem skal en annen stå fram. Han skal være annerledes enn de første og skal felle tre konger.
11Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden. Det hadde to horn som et lam, men talte som en drage.
7Det ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem, og det ble gitt det myndighet over hver stamme og hvert språk og hvert folk.
17Slik så jeg hestene i synet og dem som satt på dem: De hadde brystpanser som var ildrøde, mørkeblå og svovelgule. Hestenes hoder var som løvehoder, og av munnene deres kom det ild, røyk og svovel.
13I samme stund ble det et stort jordskjelv, og en tidel av byen falt. I jordskjelvet ble sju tusen mennesker drept. De som var igjen, ble grepet av frykt og ga Himmelens Gud herlighet.
4Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og det ble gitt dem å holde dom. Jeg så også sjelene av dem som var blitt halshogd for vitnesbyrdet om Jesus og for Guds ord, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde og ikke tatt merket på pannen eller på hånden. De ble levende og hersket med Kristus i tusen år.
17Da ble dragen rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot resten av hennes barn, dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.
14Men kvinnen fikk de to vingene til den store ørnen, så hun kunne fly ut i ørkenen, til sitt sted, hvor hun blir tatt vare på en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens nærvær.
1Jeg så, og se: Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham stod hundre og førtifire tusen, som hadde sin Fars navn skrevet på pannene sine.
6Kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at hun der skal bli tatt vare på i 1 260 dager.
9En tredje engel fulgte dem og ropte med høy røst: Om noen tilber dyret og dets bilde og tar imot merket på pannen sin eller på hånden sin,
14Det forfører dem som bor på jorden ved de tegn som det ble gitt det å gjøre i dyrets nærvær. Det sier til dem som bor på jorden at de skal lage et bilde av dyret, det som hadde sår av sverdet og kom til liv igjen.