1 Samuelsbok 11:2
Nahas, ammonitten, svarte dem: 'På det vilkåret vil jeg gjøre en avtale med dere: Jeg stikker ut det høyre øyet på dere alle og bringer skam over hele Israel.'
Nahas, ammonitten, svarte dem: 'På det vilkåret vil jeg gjøre en avtale med dere: Jeg stikker ut det høyre øyet på dere alle og bringer skam over hele Israel.'
Nahasj, ammonitten, svarte dem: På dette vilkåret vil jeg slutte pakt med dere: at jeg får stikke ut det høyre øyet på hver av dere og gjøre det til spott for hele Israel.
Men Nahasj, ammonitten, sa til dem: På dette vil jeg slutte avtale med dere: at jeg stikker ut det høyre øyet på hver av dere og legger skam på hele Israel.
Men Nahasj, ammonitten, sa til dem: «På dette vilkåret vil jeg gjøre avtale med dere: at jeg stikker ut det høyre øyet på dere alle og legger skam på hele Israel.»
Men Nahas, ammonitten, svarte dem: «Jeg vil inngå en pakt med dere, men under én betingelse: at jeg får stikke ut det høyre øyet på hver av dere. Dette vil være en stor skam for hele Israel.»
Nahas, ammonitten, svarte dem: "På denne betingelse vil jeg gjøre en avtale med dere, at jeg stikker ut alle deres høyre øyne, og legger det som vanære på hele Israel."
Og Nahash, ammonitten, svarte dem: "På denne betingelsen vil jeg lage en avtale med dere: at jeg skal stikke ut det høyre øyet til hver av dere og vanære hele Israel."
Nahash, ammonitten, svarte dem: "På én betingelse vil jeg inngå pakt med dere: at jeg stikker ut hvert av deres høyre øye og dermed bringer skam over hele Israel."
Men Nahas fra Ammonittene svarte dem: På denne betingelsen vil jeg gjøre en pakt med dere, at jeg stikker ut høyre øye på dere alle og gjør det til en skam for hele Israel.
Nahash, ammonitten, svarte dem: «Jeg vil inngå en pakt med dere på dette vilkåret: at jeg skal stikke ut alle deres høyre øyne og gjøre det til vanære for hele Israel.»
Men Nahas fra Ammonittene svarte dem: På denne betingelsen vil jeg gjøre en pakt med dere, at jeg stikker ut høyre øye på dere alle og gjør det til en skam for hele Israel.
Nahash ammonitten svarte dem: 'På denne betingelsen vil jeg gjøre en avtale med dere: at jeg stikker ut det høyre øyet til hver av dere, og således bringer skam over hele Israel.'
Nahash the Ammonite answered them, "On this condition I will make a treaty with you: by gouging out everyone's right eye, bringing disgrace on all Israel."
Nahash ammonitten svarte: «På dette vilkår inngår jeg en pakt med dere: at jeg får stikke ut det høyre øyet på hver av dere og påføre hele Israel skam.»
And Nahash the Ammonite answered them, On this condition will I make a covenant with you, that I may thrust out all your right eyes, and lay it for a reproach upon all Israel.
Nahash, ammonitten, svarte dem: På denne betingelsen vil jeg inngå en avtale med dere, at jeg får stikke ut alle høyre øyne deres for å gjøre det til en vannære for hele Israel.
And Nahash the Ammonite answered them, "On this condition will I make a covenant with you, that I may thrust out all your right eyes, and lay it as a reproach upon all Israel."
And Nahash the Ammonite answered them, On this condition will I make a covenant with you, that I may thrust out all your right eyes, and lay it for a reproach upon all Israel.
Nahas ammonitten sa til dem: På denne betingelsen vil jeg gjøre det med dere, at alle deres høyre øyne blir stukket ut; og jeg vil legge det som en vanære over hele Israel.
Nahash ammonitten svarte dem: 'Jeg vil gjøre en avtale med dere på betingelse av at jeg stikker ut deres høyre øye og påfører hele Israel skam.'
Nahas, ammonitten, svarte dem: På denne betingelsen vil jeg lage en pakt med dere, at alle deres høyre øyne blir stukket ut, og jeg vil gjøre det til en vanære for hele Israel.
Men Nahas, ammonitten, svarte: Jeg vil gjøre en avtale med dere på den betingelsen at jeg stikker ut det høyre øyet på dere alle, for å legge skam over hele Israel.
But Nahas ye Ammonite answered them: I wil make a couenauut with you, of this condicion, that I maye thrust out all youre right eyes, and put you to shame amonge all Israel.
And Nahash ye Ammonite answered them, On this condition will I make a couenant with you, that I may thrust out all your right eies, and bring that shame vpon all Israel.
And Nahas the Ammonite aunswered them: In this will I make a couenaunt with you, if I may thrust out al your right eyes, and bring that shame vpon all Israel.
And Nahash the Ammonite answered them, On this [condition] will I make [a covenant] with you, that I may thrust out all your right eyes, and lay it [for] a reproach upon all Israel.
Nahash the Ammonite said to them, On this condition will I make it with you, that all your right eyes be put out; and I will lay it for a reproach on all Israel.
And Nahash the Ammonite saith unto them, `For this I covenant with you, by picking out to you every right eye -- and I have put it a reproach on all Israel.'
And Nahash the Ammonite said unto them, On this condition will I make it with you, that all your right eyes be put out; and I will lay it for a reproach upon all Israel.
And Nahash the Ammonite said unto them, On this condition will I make it with you, that all your right eyes be put out; and I will lay it for a reproach upon all Israel.
And Nahash the Ammonite said to them, I will make an agreement with you on this condition, that all your right eyes are put out; so that I may make it a cause of shame to all Israel.
Nahash the Ammonite said to them, "On this condition I will make it with you, that all your right eyes be put out; and I will lay it for a reproach on all Israel."
But Nahash the Ammonite said to them,“The only way I will make a treaty with you is if you let me gouge out the right eye of every one of you and in so doing humiliate all Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nahas, ammonitten, marsjerte mot Jabes i Gilead og beleiret byen. Menneskene der sa til Nahas: 'Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.'
3De eldste i Jabes sa til ham: 'Gi oss sju dager, så vi kan sende bud til hele Israels land. Hvis ingen kommer og redder oss, skal vi overgi oss til deg.'
10Folket i Jabes sa: 'I morgen overgir vi oss til dere, og dere kan gjøre med oss det dere finner best.'
11Dagen etter delte Saul folket i tre flokker. Ved morgenvakten gikk de inn i leiren og slo ammonittene til solen ble het. De som overlevde, ble så spredt at ingen av dem var samlet to og to.
1Etter dette skjedde det at Nahas, kongen av ammonittene, døde, og sønnen hans ble konge etter ham.
12Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: Hva har jeg gjort deg, siden du kommer for å kjempe mot mitt land?
13Ammonittenes konge svarte Jeftas utsendinger: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan, så gi meg nå disse områdene tilbake i fred.
14Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge.
15Han sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt til oss: ‘Ta med forsyninger på veien og dra for å møte dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Lag en pakt med oss nå.’
9Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
36Hun sa til ham: Min far, har du åpnet munnen din til Herren, gjør med meg som du har sagt, siden Herren hevnet deg på dine fiender, ammonittene.
27Jeg har ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg; Herren, dommeren, skal dømme mellom Israels barn og Ammon denne dagen.
12Da dere så at Nahas, ammonittenes konge, kom mot dere, sa dere til meg: Vi vil ha en konge som styrer over oss, selv om Herren deres Gud var deres konge.
4Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.
5Da ammonittene kriget mot Israel, dro de eldste av Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.
17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
18Folkene, lederne i Gilead, sa til hverandre: Hvem er mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal bli leder for alle i Gilead.
11Nå belønner de oss ved å komme og drive oss bort fra din eiendom, som du har gitt oss til arv.
11Men Amazja hørte ikke etter, så Joas, Israels konge, dro opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesh, som tilhører Juda.
30Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd,
17Ve den udugelige hyrden som forlater fårene! Et sverd skal komme over hans arm og høyre øye. Armen hans skal visne helt, og høyre øye skal bli blindet.
32Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
19Da alle kongene som var tjenere under Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem, og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
5De sa til kongen: "Mannen som prøvde å ødelegge oss og utslette oss fra Israels landgrenser,
10og likeledes gi det til folket fra øst sammen med ammonittene som eiendom, slik at ammonittene ikke lenger skal bli husket blant folkeslagene.
10Nå ønsker jeg å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans rasende vrede skal vende seg bort fra oss.
8De eldste i Gilead svarte Jefta: Det er derfor vi nå kommer til deg, så du kan bli med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår leder, ja, for alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg virkelig være deres leder?
10De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.
2Du menneskesønn, vend ansiktet mot ammonittene og profeter mot dem.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns fornærmelser, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store over deres landegrenser.
2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
1Om Ammonittene: Så sier Herren: Har ikke Israel noen barn, eller har han ingen arving? Hvorfor eier Malkam Gad, og hvorfor bor hans folk i byene deres?
2Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, fordi faren hans viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham over farens død, og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
3Men lederne hos ammonittene sa til Hanun: Tror du virkelig at David hedret din far ved å sende folk for å trøste deg? Er det ikke for å utforske og undergrave landet at tjenerne hans er kommet til deg?
11Og han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
24Men Israel slo ham med sverdets egg og inntok landet hans fra Arnon til Jabbok, opp til ammonittenes grenser som var befestet.
10Og jeg vil ikke spare dem, jeg vil ikke vise nåde, men bringe deres gjerninger over deres egne hoder.
10De sendte tolv tusen soldater med ordre: Gå og slå ned innbyggerne i Jabes i Gilead, inkludert kvinner og barn.
22Men disse mennene vil bare gå med på å bo hos oss og bli ett folk med oss hvis alle menn blant oss lar seg omskjære, slik de selv er omskåret.
4Om de går i fengsel hos sine fiender, vil jeg befale sverdet derfra å drepe dem. Jeg vil rette øynene mine mot dem til det onde, ikke til det gode.
6Da ammonittene så at de var blitt en stank for David, sendte de bud og leide arameere fra Bet-Rehob og arameere fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen menn, og menn fra Tob, tolv tusen menn.
5Saul kom nettopp hjem fra marken med oksene sine. Han spurte: 'Hva er i veien med folket, siden de gråter?' Så fortalte de ham hva mennene fra Jabes hadde sagt.
13Så sier Herren: For tre overtredelser av Ammons barn, ja, for fire, vil jeg ikke holde tilbake min dom, fordi de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide sitt land.
18Da fiendene kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
15Men vi vil gå med på dette hvis dere blir som oss: at alt mannkjønn blant dere lar seg omskjære.
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vender mitt ansikt mot dere til ulykke for å utrydde hele Juda.
2Israel lovet da Herren: Hvis du gir dette folket helt i min hånd, vil jeg ødelegge deres byer.