2 Samuelsbok 11:9
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere. Han gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere. Han gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.
Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med sin herres tjenere og gikk ikke hjem.
Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle kongens tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria sov ved døren til kongens hus med alle sin herres tjenere, og gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria la seg ved inngangen til kongehuset sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
Men Uria sov ved porten til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uriah sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere, og han dro ikke ned til sitt eget hus.
Men Uria sov ved porten til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
But Uriah slept at the entrance of the king’s house with all the servants of his lord and did not go down to his house.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and went not down to his house.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and did not go down to his house.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and went not down to his house.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus med alle sin herres tjenere, og han gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med sin herres tjenere og gikk ikke hjem til sitt hus.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke hjem.
Men Uria la seg ved inngangsdøren til kongens hus sammen med alle kongens tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
And Vrias layed him downe to slepe before the kynges palace gate, where all his lordes seruauntes laye, & wente not downe in to his house.
But Vriah slept at the doore of the Kings palace with all the seruants of his lord, and went not downe to his house.
But Urias slept at the doore of ye kinges palace, with all the seruauntes of his lorde, and went not downe to his house.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and went not down to his house.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and didn't go down to his house.
and Uriah lieth down at the opening of the king's house, with all the servants of his lord, and hath not gone down unto his house.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and went not down to his house.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and went not down to his house.
But Uriah took his rest at the door of the king's house, with all the servants of his lord, and did not go down to his house.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and didn't go down to his house.
But Uriah stayed at the door of the palace with all the servants of his lord. He did not go down to his house.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da sa David til Uria: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?
11Uria svarte David: Arken, Israel og Juda er i telt, og min herre Joab og min herres tjenere har slått seg ned på marken. Skulle jeg da gå hjem for å spise, drikke og ligge med min kone? Så sant du lever og din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette.
12David sa til Uria: Bli her i dag også, så skal jeg la deg dra i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og dagen etter.
13David inviterte ham til å spise og drikke med seg, og han gjorde ham full. Men om kvelden gikk Uria ut for å sove på sengen med sin herres tjenere, og han gikk ikke hjem.
14Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: Sett Uria fremst i striden, der hvor den er hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han faller og dør.
16Joab, som beleiret byen, satte Uria på det stedet hvor han visste at sterke fiender var.
17Da byens menn gikk til angrep på Joab, falt noen av Davids menn, og også Uria, hetitten, døde.
18Joab sendte en melding til David med hele rapporten om krigen.
6David sendte da en beskjed til Joab: Send Uria, hetitten, til meg. Og Joab sendte Uria til David.
7Da Uria kom, spurte David om hvordan det gikk med Joab, med folket og med krigen.
8Så sa David til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene dine. Da Uria dro fra kongens hus, ble det sendt en kongelig gave etter ham.
1Da året var omme, på den tiden kongene pleier å dra ut i krig, sendte David Joab og tjenerne sine med ham, og hele Israel. De ødela ammonittenes land og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
2En kveld, da David hadde reist seg fra sengen og gikk rundt på taket av kongens hus, så han en kvinne som badet. Hun var svært vakker.
3David spurte noen om kvinnen, og en sa: Er det ikke Batseba, Eliams datter, kona til Uria, hetitten?
4David sendte bud etter henne, og da hun kom til ham, lå han med henne. Hun hadde akkurat renset seg fra sin urenhet, og så dro hun tilbake til huset sitt.
22Utsendingen dro, kom til David og fortalte ham alt Joab hadde sagt.
23Utsendingen sa til David: Fiendens menn overtok overmakten over oss og kom ut mot oss i marken, men vi presset dem tilbake til byporten.
24Da skjøt bueskytterne fra muren på tjenerne dine, og noen av kongens soldater ble drept. Din tjener Uria, hetitten, er også død.
25David sa til utsendingen: Si til Joab at han ikke skal ta denne saken tungt. Sverd fortærer både her og der. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den! Gi ham mot.
26Da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, sørget hun over sin herre.
27Da sørgetiden var over, hentet David henne hjem til huset sitt, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i Hans øyne? Du drepte hetitten Uria med sverdet og tok hans kone til kone for deg. Ham drepte du med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus fordi du foraktet meg og tok Urias, hetittens, kone til å være din kone.
11Så sier Herren: Jeg vil reise opp ulykke over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine koner for dine egne øyne og gi dem til en annen, og han skal ligge med dine koner midt på dagen.
15Så gikk Natan hjem, og Herren rammet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble alvorlig sykt.
16David ba til Gud for barnet. Han fastet strengt og tilbrakte natten liggende på jorden.
17De eldste i hans hus reiste seg for å få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke sammen med dem.
41Uria av Het; Sabad, Ahlai sønn;
39Uria, hetitten; totalt trettisju i alt.
5fordi David gjorde det som var rett i Herrens øyne og ikke vendte seg bort fra alt som Han hadde befalt ham, alle hans livsdager, unntatt i saken med Uria, hetitten.
15Da gikk Batseba inn til kongen i kammeret. Kongen var svært gammel, og Abisag fra Sunem pleide ham.
3Jeg vil ikke gå inn i mitt hus, ikke legge meg i min seng,
3David kom hjem til Jerusalem, og han tok de ti medhustruene han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og plasserte dem i et hus under vakthold. Han sørget for dem, men hadde ikke omgang med dem. De levde i enkemanskap inntil deres død.
27Er dette noe min herre kongen har bestemt uten å fortelle det til oss, om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
28Da sa kong David: Kall Batseba til meg. Hun kom inn og stilte seg foran kongen.
24Da han var gått ut, kom kongens tjenere og så, og se, dørene til salen var låst. De sa: «Han gjør nok sitt ærend i det avkjølte kammeret.»
25De ventet til de skammet seg, men se, han åpnet ikke salens dører; derfor tok de nøkkelen og åpnet, og se, de fant sin herre død på gulvet.
23De hentet Uria fra Egypt og førte ham til kong Jojakim, som slo ham i hjel med sverd og kastet liket hans i gravene til folkets barn.
17Kongen dro ut, fulgt av folket, og de stoppet på et sted et stykke fra byen.
4Men den natten kom Herrens ord til Natan og sa:
11Så ropte portvokteren, og de ga beskjed inne i kongens hus.
20Hvis kongen blir sint og spør: Hvorfor kom dere så nær byen? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
1Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark bor under teltduk.
10Så hvilte David med sine forfedre og ble gravlagt i Davids by.
1Da kongen satt i sitt hus og Herren hadde gitt ham ro fra alle fiender rundt omkring,
18Da kom kong David og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
3Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge huset for meg å bo i.
21Da kong Jojakim og alle hans stridsmenn og alle fyrstene hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham. Men Uria hørte om det og ble redd, og han flyktet til Egypt.