Forkynneren 9:12
For mennesket kjenner ikke sin tid, liksom fiskene fanges i et skadelig nett og fuglene fanges i en snare, slik blir også menneskene fanget i ond tid som plutselig faller over dem.
For mennesket kjenner ikke sin tid, liksom fiskene fanges i et skadelig nett og fuglene fanges i en snare, slik blir også menneskene fanget i ond tid som plutselig faller over dem.
For mennesket kjenner heller ikke sin tid: som fiskene som blir tatt i et ondt garn, og som fuglene som blir fanget i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.
For mennesket kjenner ikke sin tid: Som fisker som blir fanget i et ondt garn og som fugler som blir tatt i snaren, slik blir menneskenes barn fanget når ulykkestiden plutselig faller over dem.
For også mennesket kjenner ikke sin tid: Som fiskene som fanges i et ondt garn, og som fuglene som blir grepet i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.
For mennesket vet ikke sin tid. Som fiskene fanges i en ulykke, og som fuglene fanges i en snare, slik fanges menneskenes barn i en ond tid når den plutselig faller over dem.
For mennesket kjenner heller ikke sin tid: som fiskene som blir fanget i et ondskapsfullt nett, og som fuglene som blir fanget i en snare, slik blir menneskene fanget i en ond tid, når det plutselig faller over dem.
For mennesket vet ikke sin tid: som fiskene som blir fanget i et ondt nett, og som fuglene som fanges i snaren; slik blir menneskenes sønner snared på en uventet tid, når det faller plutselig over dem.
For mennesket kjenner ikke sin tid. Som fiskene blir fanget i et ondt nett, og fuglene fanget i snaren, så blir menneskene fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.
For mennesket vet ikke sin tid: som fisker blir fanget i et ondt nett, og som fugler fanget i en snare; slik blir også menneskenes sønner fanget i en ond tid, når den plutselig kommer over dem.
For mennesket kjenner heller ikke sitt tidspunkt, slik som fisken som fanges i et ondt nett og fuglene som trekkes inn i en snare – slik fanges også menneskene i de uventede øyeblikk når alt plutselig rammer dem.
For mennesket vet ikke sin tid: som fisker blir fanget i et ondt nett, og som fugler fanget i en snare; slik blir også menneskenes sønner fanget i en ond tid, når den plutselig kommer over dem.
For heller ikke mennesket vet sin tid som fiskene som blir fanget i det onde garnet, og som fuglene som blir fanget i snaren. Som dem blir menneskene fanget i onde tider når de plutselig faller over dem.
For no one knows their time. Like fish caught in a cruel net or birds trapped in a snare, so are people ensnared by an evil time when it suddenly falls upon them.
For mennesket kjenner ikke sin tid: Som fisker som blir fanget i en dårlig garnfelle, og som fugler som blir fanget i en snare, slik blir menneskebarna fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.
For man also knoweth not his time: as the fishes that are taken in an evil net, and as the birds that are caught in the snare; so are the sons of men snared in an evil time, when it falleth suddenly upon them.
For mennesket kjenner heller ikke sin tid: som fiskene som blir fanget i et ondskapsnett, og som fuglene som blir tatt i en snare; slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid, når den plutselig faller over dem.
For man also does not know his time: as the fish that are taken in an evil net, and as the birds that are caught in a snare, so are the sons of men snared in an evil time, when it falls suddenly upon them.
For man also knoweth not his time: as the fishes that are taken in an evil net, and as the birds that are caught in the snare; so are the sons of men snared in an evil time, when it falleth suddenly upon them.
For mennesket vet heller ikke sin tid. Som fisken som blir fanget i et ondskapsfullt garn, og som fuglene som blir fanget i snaren, slik blir menneskenes sønner fanget i en ond tid, når det plutselig faller over dem.
For mennesket vet ikke når tiden kommer; som fiskene som blir fanget i garnet og som fuglene som blir fanget i snaren, slik blir menneskene fanget i onde tider når de plutselig faller over dem.
For mennesket vet heller ikke sin tid: som fiskene som fanges i det onde nettet, og som fuglene som fanges i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid, når det plutselig rammer dem.
Mennesket kjenner heller ikke sin tid; som fisker fanget i et ondt garn eller fugler tatt av bedrag, slik blir menneskene fanget i en ond tid når den plutselig kommer over dem.
For a man knoweth not his tyme, but like as the fyshe are take with the angle, and as the byrdes are catched wt the snare: Eue so are men taken in the perilous tyme, when it commeth sodenly vpon them.
For neither doth man knowe his time, but as the fishes which are taken in an euill net, and as the birdes that are caught in the snare: so are the children of men snared in the euill time when it falleth vpon them suddenly.
For a man knoweth not his tyme: but like as the fishes are taken with the angle, and as the byrdes are caught with the snare: euen so are men taken in the perillous time, when it commeth sodaynly vpon them.
For man also knoweth not his time: as the fishes that are taken in an evil net, and as the birds that are caught in the snare; so [are] the sons of men snared in an evil time, when it falleth suddenly upon them.
For man also doesn't know his time. As the fish that are taken in an evil net, and as the birds that are caught in the snare, even so are the sons of men snared in an evil time, when it falls suddenly on them.
For even man knoweth not his time; as fish that are taken hold of by an evil net, and as birds that are taken hold of by a snare, like these `are' the sons of man snared at an evil time, when it falleth upon them suddenly.
For man also knoweth not his time: as the fishes that are taken in an evil net, and as the birds that are caught in the snare, even so are the sons of men snared in an evil time, when it falleth suddenly upon them.
For man also knoweth not his time: as the fishes that are taken in an evil net, and as the birds that are caught in the snare, even so are the sons of men snared in an evil time, when it falleth suddenly upon them.
Even man has no knowledge of his time; like fishes taken in an evil net, or like birds taken by deceit, are the sons of men taken in an evil time when it comes suddenly on them.
For man also doesn't know his time. As the fish that are taken in an evil net, and as the birds that are caught in the snare, even so are the sons of men snared in an evil time, when it falls suddenly on them.
Surely, no one knows his appointed time! Like fish that are caught in a deadly net, and like birds that are caught in a snare– just like them, all people are ensnared at an unfortunate time that falls upon them suddenly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Jeg så under solen at løpet ikke er for de raske, krigen ikke for de sterke, brød ikke for de vise, rikdom ikke for de kloke, og gunst ikke for de dyktige; men tid og hendelser møter dem alle.
6For alt vi ønsker, har sin tid og dom, fordi menneskets ulykke ligger tungt over ham.
7For ingen vet hva som skal skje; hvem kan fortelle ham når det vil skje?
8Et menneske har ikke makt over ånden til å holde den tilbake, og ingen makt på dødsdagen. Ingen kan sende noen i krigen i sitt sted, og onde handlinger kan ikke redde den som utfører dem.
9Alt dette har jeg sett, da jeg ga mitt hjerte til all gjerningen som skjer under solen; det er en tid da et menneske hersker over et annet til hans egen ulykke.
13Jeg har også sett denne visdommen under solen, og den virket stor for meg:
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i hans få forgjengelige dager som han tilbringer som en skygge? For hvem kan gi beskjed til mennesket om hva som skal skje etter ham under solen?
23til en pil deler hans lever, som en fugl skynder seg til felle, uten å vite at det gjelder livet.
17For det er forgjeves å spre garnet rett foran fuglens øyne.
8For han føres inn i nettet ved sine føtter, og han skal vandre i et skjult garn.
9Fellen skal gripe hans hæl, og en snarer skal overvinne ham.
10Hans snare er skjult i jorden, og hans felle er på stien.
14Hvorfor gjør du menneskene som fisk i havet, som krypdyr uten hersker?
15Han trekker dem alle opp med krok, fanger dem i sitt garn og sanker dem i sitt not; derfor gleder og fryder han seg.
1Sannelig, alt dette har jeg tenkt over og forstått tydelig, at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Men ingen vet om kjærlighet eller hat av alt som ligger foran dem.
2Alt hender dem likt, både de rettferdige og de urettferdige, de gode og de rene og de urene, og de som ofrer, og de som ikke ofrer. Som den gode, slik også synderen, den som sverger, som den som frykter eden.
3Det er en ond ting blant alt som skjer under solen, at det skjer likt med alle, og menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og det er galskap i deres hjerte mens de lever, og deretter drar de til de døde.
5Faller en fugl i en felle på bakken uten at fellen er satt? Løfter en felle fra bakken uten at den har fanget noe?
18Jeg sa til meg selv om menneskene, at Gud viser dem at de er som dyr.
19For det som hender menneskene, hender også dyrene. Det er det samme for dem; som dyrene dør, slik dør menneskene. Alle har samme livspust, og menneskene er ikke bedre enn dyrene, for alt er forgjeves.
17så jeg Guds verk, at mennesket ikke kan finne ut hva som skjer under solen. Selv om han strever med å finne det, kan han ikke finne det; ja, selv om den vise sier han forstår det, kan han likevel ikke finne det ut.
6En tid for å lete, og en tid for å miste, en tid for å ta vare på, og en tid for å kaste bort,
39og de brydde seg ikke før flommen kom og tok dem alle bort, slik skal det være ved Menneskesønnens komme.
26For det finnes onde blant mitt folk, de legger feller som fuglefangerne. De setter opp snarer og fanger folk.
15så jeg kan fortelle om all din pris i Zions datters porter, så jeg kan glede meg i din frelse.
10Derfor er snarer rundt deg, og redsel har grepet deg hastig.
11Fordi dommen over onde gjerninger ikke blir fullbyrdet med en gang, er menneskenes hjerter fulle av lyst til å gjøre ondt.
8La ødeleggelsen komme over dem uforvarende, la deres nett fange dem, og la dem falle i sin egen felle.
6Se, du har gjort dagene mine kortere enn en håndsbredd, og min levetid er som intet for deg. Ja, hvert menneske er kun forgjengelighet, uansett hvor fast han står. Sela.
14Det finnes også en meningsløshet på jorden: at rettferdige rammes som om de var ugudelige, og ugudelige rammes som om de var rettferdige. Jeg sier at dette også er forgjeves.
22For deres ulykke vil komme brått, og hvem kan kjenne til begge deres undergang?
2Det er en tid for å fødes, og en tid for å dø, en tid for å plante, og en tid for å rykke opp det plantede,
10Jeg har sett den plagen Gud har gitt menneskene å slite med.
11Han har gjort alt vakkert i sin tid, og lagt evigheten i menneskenes hjerte, uten at de kan forstå hele Guds verk fra begynnelse til slutt.
12Jeg forsto at det ikke finnes noe bedre enn å glede seg og gjøre godt i livet.
8Fiskerne skal sørge, og alle som kaster krok i elven skal klage, og de som sprer garn i vannet, skal visne.
9For vi ble til i går og vet ingenting; våre dager er som en skygge på jorden.
1Det er en ulykke jeg har sett under solen, og den er stor blant mennesker:
20Reddslene griper ham som vann, en virvelvind stjeler ham bort om natten.
33Vær på vakt, våk og be, for dere vet ikke når tiden er.
9Han ligger på lur som en løve i sitt skjuul, han lurer for å fange den hjelpeløse; han fanger den fattige når han drar ham inn i nettet.
1Er ikke menneskers liv på jorden en strid, og er ikke deres tid her som en dagarbeiders tid?
26De suser forbi som båter av siv, som en ørn som stuper etter bytte.
9De store er ikke alltid vise, og de eldre forstår ikke alltid retten.
13Mennesket kjenner ikke dens verdi, og den finnes ikke i de levendes land.
14Vær glad på en god dag, men behold perspektivet på en dårlig dag. Gud har skapt den ene ved siden av den andre, slik at mennesker ikke kan forutsi hva som kommer etter dem.
8Som en spurv som flakker fra sitt rede, slik er en mann som flakker fra sitt hjem.
14Som han kom naken fra sin mors liv, skal han fare bort, akkurat som han kom, og han skal ikke ta med seg noe fra sitt arbeid som han kan bære i hånden.
35For den dagen skal komme som en felle over alle som bor på hele jorden.
16Når han også må spise i mørke alle sine dager, med mye sorg, sykdom og sinne?