Esra 9:3

Modernisert Norsk Bibel 1866

Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker kappen og kledningen min, og jeg rev av meg håret fra hodet og skjegget, og jeg satt helt lamslått.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Neh 1:4 : 4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba til Gud i himmelen.
  • Jos 7:6 : 6 Josva rev i stykker klærne sine og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens paktsark helt til kvelden, han og de eldste i Israel, og de strødde jord på hodene sine.
  • 2 Kong 18:37-19:1 : 37 Så kom Eljakim, sønn av Hilkia, slottshøvdingen, Sebna, sekretæren, og Joah, sønn av Asaf, arkivaren, til Esekias med klærne revet i stykker, og de fortalte ham hva Rabsake hadde sagt. 1 Da kong Esekias hørte dette, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkelerret og gikk inn i Herrens hus.
  • 3 Mos 21:5 : 5 De skal ikke barbere hodet, ikke trimme skjeggets kanter, og ikke skjære merker i huden.
  • Neh 13:25 : 25 Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene og rev av dem håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
  • Job 1:20 : 20 Da reiste Job seg, rev sitt kappe i stykker, klipte håret sitt, kastet seg til jorden og bønnfalt Gud.
  • Job 2:12-13 : 12 Da de fikk øye på ham på lang avstand, kjente de ham ikke igjen, og de løftet opp stemmen og gråt. De rev av seg kappene og kastet støv på hodene sine mot himmelen. 13 Og de satt hos ham på jorden i syv dager og syv netter. Ingen sa et ord til ham, for de så at smerten var veldig stor.
  • Sal 66:3 : 3 Si til Gud: Hvor fryktinngytende er dine gjerninger! Dine fiender kryper for deg på grunn av din store makt.
  • Sal 143:4 : 4 Derfor er ånden min knekt i meg, og hjertet mitt er forferdet i meg.
  • Jes 15:2 : 2 Derfor går de opp til avgudshuset, og Dibon går opp til høydene for å gråte; over Nebo og over Medba skal Moab klage, alle hodene er skallet, og alt skjegget er barbert.
  • Jer 7:29 : 29 Klipp av håret og kast det bort, og løft klagerop på de høye stedene; for Herren har forkastet og forlatt den generasjonen som han er vred på.
  • Jer 36:24 : 24 Verken kongen eller hans tjenere ble redde eller rev i stykker klærne sine da de hørte alle disse ordene.
  • Jer 48:37-38 : 37 Hvert hode er skallet, hvert skjegg er klippet; det er kutt på alle hender, og sekk i lendene. 38 Overalt på Moabs tak og gatene er det bare sorg og klage; for jeg har knust Moab som et ustelt kar, sier Herren.
  • Esek 3:15 : 15 Jeg kom til de bortførte ved Tel-Abib, som bodde ved Kebar-elven, og jeg satt hos dem som bodde der; jeg satt der i syv dager, lamslått blant dem.
  • Esek 7:18 : 18 De skal kle seg med sekkestrie, og skjelving skal dekke dem; skam skal være på alle ansikter, og alle deres hoder skal bli skallet.
  • Dan 4:19 : 19 Da ble Daniel, også kalt Beltsasar, forferdet en stund, og hans tanker skremte ham. Men kongen sa: 'Beltsasar, la ikke drømmen og dens betydning skremme deg.' Beltsasar svarte: 'Herre, måtte drømmen gjelde dine fiender og dens betydning dine motstandere!'
  • Dan 8:27 : 27 Jeg, Daniel, var utslitt og syk i flere dager etterpå. Men jeg sto opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
  • Mika 1:16 : 16 Gjør deg skallet og klipp deg for dine kjære barn, gjør deg skallet som ørnen, for de er ført bort fra deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    4Alle som var i hellig ærefrykt for Israels Guds ord over denne krenkelsen som de landflyktige hadde begått, samlet seg rundt meg, og jeg satt forskrekket fram til kveldens matoffer.

    5Ved kveldens matoffer reiste jeg meg fra min forvilelse, etter å ha revet i stykker kappen og kledningen min. Jeg falt på kne og rakte hendene mot Herren min Gud.

    6Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og tør ikke løfte ansiktet til deg, min Gud! For våre synder har vokst opp over hodene våre, og vår skyld når opp til himmelen.

    7Fra våre forfedres dager og helt til nå har vi vært i stor skyld. For våre synder er vi, våre konger og prestene våre, blitt overgitt i hendene til kongene i landene, til sverd, fangenskap, plyndring og vanære, slik det er i dag.

  • Neh 1:3-4
    2 vers
    75%

    3De svarte meg: De som er igjen av fangenskapet i landskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp med ild.

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba til Gud i himmelen.

  • 11Da kongen hørte ordene fra lovboken, rev han i stykker klærne sine.

  • 19Da kongen hørte lovens ord, rev han i stykker klærne sine.

  • 3Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke henvendelser, med faste, sekkestrie og aske.

  • 1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine i stykker, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 1Da kong Esekias hørte dette, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkelerret og gikk inn i Herrens hus.

  • 1Da Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekk og aske, gikk ut i byen og ropte høyt og bittert.

  • 1Den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste. De hadde på seg sekkestrie og jord.

  • 6Jeg ble veldig sint da jeg hørte deres rop og disse ordene.

  • 31Kongen reiste seg, rev klærne sine, la seg på jorden, og alle tjenerne sto rundt ham med revne klær.

  • 20Da reiste Job seg, rev sitt kappe i stykker, klipte håret sitt, kastet seg til jorden og bønnfalt Gud.

  • 30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han av seg klærne, og mens han gikk langs muren, så folket at han hadde sekkelerret under klærne.

  • 11Da rev David sine klær i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var med ham.

  • 18De skal kle seg med sekkestrie, og skjelving skal dekke dem; skam skal være på alle ansikter, og alle deres hoder skal bli skallet.

  • 12Herren, hærskarenes Gud, kalte den dagen til gråt og klage, til å barbere hodet og å kle seg i sekk.

  • 9Alle menn fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem på den tredje dagen, den niende måneden, den tjuende dagen. Folket satt ute på torget foran Guds hus og skalv på grunn av denne saken og det kraftige regnet.

  • 69%

    1Da dette var fullført, kom lederne fram til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra landets folk med deres avskyelige handlinger, nemlig kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.

    2For de har tatt døtrene deres til koner for seg selv og sine sønner, og den hellige slekt har blandet seg med landets folk. Lederne og styresmaktene har vært de første til å begå denne krenkelsen.

  • 27Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekk og fastet. Han lå i sekken og gikk ydmykt omkring.

  • 1Mens Esra bad, bekjente og gråt, lå han foran Guds hus. En stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, for folket gråt sårt.

  • 15Jeg sydde en sekk rundt huden min og lot mitt styrkehorn ligge i støvet.

  • 19Fordi ditt hjerte ble mykt og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til ødeleggelse og forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for mitt ansikt, har jeg også hørt det, sier Herren.

  • 8Dette gjorde meg meget opprørt, og jeg kastet alle Tobias ting ut av kammeret.

  • 25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene og rev av dem håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.

  • 29Klipp av håret og kast det bort, og løft klagerop på de høye stedene; for Herren har forkastet og forlatt den generasjonen som han er vred på.

  • 13Jeg ristet også min kappeflik og sa: Slik må Gud riste ut hver mann fra sitt hus og sin eiendom som ikke holder dette ordet, og han skal bli så utrystet og tom! Hele forsamlingen sa: Amen! Og de priste Herren, og folket gjorde som dette ordet.

  • 3I alle områder og steder hvor kongens befaling og lov nådde fram, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange lå i sekk og aske.

  • 27«Fordi ditt hjerte ble mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev i stykker klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.

  • 15Mens han snakket med meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.

  • 8Da de hadde slått ut, ble jeg igjen. Jeg falt på ansiktet og ropte: Å, Herre Gud, vil du utrydde alt som er igjen av Israel i din vrede over Jerusalem?

  • 6Da saken nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.

  • 3Derfor er mine innvoller fulle av angst, smerter har tatt meg, som fødselssmerter; Jeg vred meg over å høre det, jeg ble forferdet ved å se det.

  • 12Da de fikk øye på ham på lang avstand, kjente de ham ikke igjen, og de løftet opp stemmen og gråt. De rev av seg kappene og kastet støv på hodene sine mot himmelen.

  • 9Angående profetene: Mitt hjerte er knust inni meg, alle mine bein skjelver. Jeg er som en drukken mann, som en overmannet av vin, på grunn av Herren og hans hellige ord.

  • 9Da jeg hørte hans stemme, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.

  • 24Det skal bli stank i stedet for velluktende urter, et løst bånd i stedet for et belte, et skallet hode i stedet for hårflettelser, og en sekk rundt kroppen i stedet for fine klær, og merker etter ild i stedet for skjønnhet.

  • 24Verken kongen eller hans tjenere ble redde eller rev i stykker klærne sine da de hørte alle disse ordene.

  • 10Zions datters eldste lå stille på jorden, de kastet støv på hodene sine, tok på seg sekkeklede; Jerusalems jomfruer bøyde hodene til jorden.

  • 3De skulle si til prestene i Herrens, hærskarenes Gud, hus, og til profetene: Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden og avstå fra mat, slik jeg har gjort i så mange år?

  • 8Gråt som en ung kvinne kledd i sekk, for sin ungdoms ektemann.

  • 19For det er hørt en klagerøst fra Sion: Hvordan er vi ødelagt? Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, de har revet ned våre boliger.

  • 18Men da jeg skrek høyt, lot han bare igjen kappen sin hos meg og løp ut.»