Galaterbrevet 2:10
De ba bare om at vi skulle huske de fattige, noe jeg har vært ivrig etter å gjøre.
De ba bare om at vi skulle huske de fattige, noe jeg har vært ivrig etter å gjøre.
De ba oss bare om å huske de fattige, og det var jeg også ivrig etter å gjøre.
Bare at vi skulle huske de fattige – og det var nettopp det jeg var ivrig etter å gjøre.
Bare at vi skulle huske de fattige; og det var nettopp det jeg la vinn på å gjøre.
Bare de ba oss om å huske de fattige; det samme som jeg også hadde vært ivrig etter å gjøre.
Bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også var ivrig etter å gjøre.
Bare ønsket de at vi skulle huske de fattige; som jeg også ønsket å gjøre.
Bare at vi skulle huske på de fattige, det som jeg også var ivrig etter å gjøre.
De ønsket bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også har ivret for å gjøre.
Bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også ivret etter å gjøre.
De ønsket bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også ivrig var innstilt på å gjøre.
Bare ønsket de at vi skulle huske på de fattige, nettopp det jeg også ivrig har forsøkt å gjøre.
Bare ønsket de at vi skulle huske på de fattige, nettopp det jeg også ivrig har forsøkt å gjøre.
De ba oss bare huske de fattige, noe jeg også har vært ivrig etter å gjøre.
They asked only that we remember the poor, the very thing I was eager to do.
Bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også var ivrig etter å gjøre.
Only they would that we should remember the poor; the same which I also was forward to do.
De ba oss bare huske på de fattige, noe jeg også ivrig har gjort.
They only desired that we should remember the poor, the very thing which I also was eager to do.
Only they would that we should remember the poor; the same which I also was forward to do.
De ba oss bare huske de fattige - noe jeg selv var ivrig etter å gjøre.
Kun at vi skulle huske de fattige, noe jeg også har vært ivrig etter å gjøre.
Deres eneste ønske var at vi skulle huske på de fattige, noe jeg også ivrig ønsket å gjøre.
De ønsket bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg ivrig hadde for øye.
warnynge only that we shulde remember the poore. Which thinge also I was diligent to do.
onely that we shulde remebre the poore, which thinge also I was diligent to do.
Warning onely that we should remember the poore: which thing also I was diligent to doe.
Onely that we shoulde remember the poore: Wherin also I was diligent to do the same.
Only [they would] that we should remember the poor; the same which I also was forward to do.
They only asked us to remember the poor--which very thing I was also zealous to do.
only, of the poor that we should be mindful, which also I was diligent -- this very thing -- to do.
only `they would' that we should remember the poor; which very thing I was also zealous to do.
only [they would] that we should remember the poor; which very thing I was also zealous to do.
Only it was their desire that we would give thought to the poor; which very thing I had much in mind to do.
They only asked us to remember the poor--which very thing I was also zealous to do.
They requested only that we remember the poor, the very thing I also was eager to do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men de som ble ansett som betydningsfulle – hva de var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – disse la ikke noe til min lære.
7Tvert imot, de så at jeg hadde fått i oppdrag å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik Peter hadde for de omskårne.
8For han som hadde gitt Peter styrke til aposteltjeneste blant de omskårne, ga også meg styrke blant ikke-jødene.
9Da de erkjente den nåde jeg hadde fått, ga de, nemlig Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som menighetens støtter, meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle forkynne blant ikke-jødene, mens de forkynte blant de omskårne.
2Til tross for at de ble sterkt prøvd med trengsler, ble deres overstrømmende glede og deres dype fattigdom til en overflod i rikdom hos dem av ren velvilje.
3For de var av seg selv villige, etter sin evne — det kan jeg bevitne — ja, til og med utover evne.
4De ba oss innstendig om å få gi en gave og delta i hjelpen til de hellige.
5Og de gjorde ikke bare det vi håpet på, men de ga seg selv først til Herren og så til oss, etter Guds vilje.
6Så vi har oppfordret Titus til at han, som han tidligere begynte, også skal fullføre denne gjerning hos dere.
4Slik at, dersom makedonierne kommer med meg og finner dere uforberedt, vi ikke, for å si det mildt, skal bli skuffet over denne tillitsfulle ros.
5Derfor så jeg det nødvendig å oppmuntre brødrene til å dra i forveien til dere og sørge for at deres tidligere lovede gave er klar, slik at den kan være en velsignet gave og ikke en gjerrig en.
8Jeg tok fra andre menigheter ved å motta støtte fra dem for å tjene dere; og da jeg var hos dere og manglet noe, ble jeg ikke noen byrde.
9For brødrene som kom fra Makedonia, hjalp meg i min nød; og i alle ting har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
14Da jeg så at de ikke fulgte evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Dersom du, som er jøde, lever som en ikke-jøde og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da ikke-jødene til å leve som jøder?
29Disiplene bestemte hver og en å sende det de kunne, for å hjelpe brødrene som bodde i Judea.
30Og de gjorde dette, og sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å avskjære anledningen for dem som ønsker en slik anledning, slik at de i det de skryter av kan bli funnet like som oss.
13Dette betyr ikke at andre skal få lettelse mens dere har trengsel.
14Men etter likhet, så deres overflod nå kan hjelpe deres mangel, slik at deres overflod senere kan hjelpe deres trang, slik at det kan være likhet.
13Hva er det dere manglet sammenlignet med de andre menighetene, bortsett fra at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
11Da Peter kom til Antiokia, trosset jeg ham ansikt til ansikt, fordi han var klanderverdig.
12Før det kom noen fra Jakob, pleide han å spise sammen med ikke-jødene; men etter at de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han fryktet dem fra omskjærelsen.
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, så han kunne tjene meg i ditt sted mens jeg er i lenker for evangeliets skyld;
14men jeg ville ikke gjøre noe uten ditt samtykke, slik at din godhet ikke skulle være tvang, men frivillig.
6Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å la være å arbeide?
34Dere vet selv at disse hendene har sørget for mine behov og for dem som var med meg.
19Og ikke bare det, men han er også utpekt av menighetene til å reise med oss i denne gjerningen som vi har ansvar for, til Herrens ære selv og deres vilje.
20For vi er nøye med at ingen skal kunne kritisere oss på grunn av denne rike hjelpen som vi har ansvar for.
21Da vi legger vekt på å gjøre det gode, ikke bare for Herren, men også for mennesker.
10Så la oss gjøre godt mot alle, når vi har anledning, men særlig mot dem som hører til troens fellesskap.
17Men vi, søsken, som for en kort tid har vært adskilt fra dere i kropp, men ikke i hjertet, har med stor lengsel gjort enda større anstrengelser for å se ansiktet deres igjen.
5Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for de svært høyt ansette apostlene.
2Jeg dro opp som følge av en åpenbaring og la fram for dem, spesielt for lederne, evangeliet jeg forkynner blant ikke-jøder, for at jeg ikke skulle løpe eller ha løpt forgjeves.
3Men selv Titus, som var med meg og er greker, ble ikke tvunget til å bli omskåret.
26For Makedonia og Akaia har bestemt seg for å gjøre en innsats for de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27De har bestemt seg for dette og er også skyldige dem dette. For hvis hedningene har fått del i deres åndelige goder, så er de også forpliktet til å tjene dem i det materielle,
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne med frimodighet kreve det som er rett,
1For jeg trenger ikke å skrive til dere om hjelpen til de hellige;
9For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.
10Og jeg gir min mening om dette, for det er nyttig for dere, dere som for et år siden først begynte å gjøre, og også ville det.
2Jeg ber om at jeg ikke må bruke den myndigheten med den selvtillit jeg planlegger å være dristig med, mot noen som mener vi handler etter kjødet.
13Jeg vil at dere skal vite, brødre, at jeg ofte har tenkt å komme til dere, men hittil har blitt hindret, for at jeg også kan ha noen frukt blant dere, slik som blant de andre folkeslag.
12De som ønsker å ha et godt ytre inntrykk, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors skyld.
16og jeg ville dra gjennom dere til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, og bli fulgt av dere til Judea.
9Dere husker, søsken, vårt arbeid og slit; vi arbeidet natt og dag for ikke å bli en byrde for noen av dere mens vi forkynte Guds evangelium blant dere.
10alltid med bønn om at jeg en gang i Guds vilje kan få lykkes i å komme til dere;
17Når Gud ga dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne hindre Gud?
9Det var også derfor jeg skrev, for å se om dere bestod prøven og var lydige i alt.
23de hadde bare hørt: Han som tidligere forfulgte oss, forkynner nå evangeliet om den troen han tidligere prøvde å ødelegge;
15Hvor lykkelige var dere da! Jeg gir vitnet om at hvis det var mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.