Da de erkjente den nåde jeg hadde fått, ga de, nemlig Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som menighetens støtter, meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle forkynne blant ikke-jødene, mens de forkynte blant de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Peter og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som blir regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap: Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som så ut til å være søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, gav de meg og Barnabas sine høyre hender i fellesskap, for at vi skulle dra til hedningene, mens de skulle dra til de omskårne.
Og da de forsto den nåde som var gitt meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være søyler, meg og Barnabas høyre hånd for fellesskap, slik at vi skulle gå til nasjonene, men de selv til de beskjærte.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble sett på som søyler, så den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap, at vi skulle dra til hedningene, og de til de omskårne.
Og da Jakob og Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, skjønte den nåde som var meg gitt, gav de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Da Jakob, Kefas og Johannes, som regnes som søylene, forsto den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd i fellesskap, slik at vi skulle gå til folkeslagene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd som tegn på fellesskap, så vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
Da Jakob, Kefas og Johannes, som fremstod som søyler, erfarte den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas de rette fellesskapshåndene, slik at vi skulle gå til hedningene, mens de forble hos de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støttene, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, slik at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
And recognizing the grace given to me, James, Cephas, and John, who were esteemed as pillars, gave the right hand of fellowship to me and Barnabas, so that we should go to the Gentiles and they to the circumcised.
Og da Jakob, Kefas (Peter) og Johannes, som ble ansett som støtter, innså den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd som et tegn på fellesskap, at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they ve to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we should go unto the heathen, and they unto the circumcision.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som søyler, erkjente nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, så vi skulle gå til de ikke-jødiske, og de til de omskårne.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given to me, they gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles and they to the circumcised.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they gave to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we should go unto the heathen, and they unto the circumcision.
og da de innså den nåde som var gitt meg, ga Jakob og Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støtter, meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da de kjente nåden som var gitt meg, rakte Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som støtter, meg og Barnabas vennskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til folkene og de til de omskårne.
og da de innså den nåden som var gitt til meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, de som ble ansett som søyler, meg og Barnabas samfunns hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Da de forsto den nåde som var gitt meg, og Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som støtter, ga meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
and therfore when they perceaved the grace that was geve vnto me then Iames Cephas and Iohn which semed to be pilers gave to me and Barnabas the ryght hondes and agreed with vs that we shuld preache amonge the Hethen and they amonge the Iewes:
they perceaued the grace that was geuen vnto me. Iames and Cephas and Ihon, which semed to be pilers, gaue me and Barnabas ye righte handes, and agreed with vs, that we shulde preach amonge the Heythe, and they amonge the Iewes:
And when Iames, and Cephas, and Iohn, knew of the grace that was giuen vnto me, which are counted to be pillars, they gaue to me and to Barnabas the right hands of felowship, that we should preach vnto the Gentiles, and they vnto the Circumcision,
When they perceaued the grace that was geuen vnto me, then Iames, Cephas, and Iohn, which seemed to be pyllers, gaue to me and Barnabas the ryght handes of felowshyppe, that we shoulde be Apostles vnto the Heathen, and they vnto the circumcision.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they gave to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we [should go] unto the heathen, and they unto the circumcision.
and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.
and having known the grace that was given to me, James, and Cephas, and John, who were esteemed to be pillars, a right hand of fellowship they did give to me, and to Barnabas, that we to the nations, and they to the circumcision `may go',
and when they perceived the grace that was given unto me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hands of fellowship, that we should go unto the Gentiles, and they unto the circumcision;
and when they perceived the grace that was given unto me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hands of fellowship, that we should go unto the Gentiles, and they unto the circumcision;
When they saw the grace which was given to me, James and Cephas and John, who had the name of being pillars, gave to me and Barnabas their right hands as friends so that we might go to the Gentiles, and they to the circumcision;
and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.
and when James, Cephas, and John, who had a reputation as pillars, recognized the grace that had been given to me, they gave to Barnabas and me the right hand of fellowship, agreeing that we would go to the Gentiles and they to the circumcised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men de som ble ansett som betydningsfulle – hva de var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – disse la ikke noe til min lære.
7Tvert imot, de så at jeg hadde fått i oppdrag å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik Peter hadde for de omskårne.
8For han som hadde gitt Peter styrke til aposteltjeneste blant de omskårne, ga også meg styrke blant ikke-jødene.
10De ba bare om at vi skulle huske de fattige, noe jeg har vært ivrig etter å gjøre.
11Da Peter kom til Antiokia, trosset jeg ham ansikt til ansikt, fordi han var klanderverdig.
12Før det kom noen fra Jakob, pleide han å spise sammen med ikke-jødene; men etter at de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han fryktet dem fra omskjærelsen.
13De andre jødene sluttet seg til hykleriet, slik at til og med Barnabas ble dratt med av deres hykleri.
14Da jeg så at de ikke fulgte evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Dersom du, som er jøde, lever som en ikke-jøde og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da ikke-jødene til å leve som jøder?
15Vi, som er jøder av fødsel og ikke syndere fra ikke-jødenes slekt,
1Etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas og tok også med meg Titus.
2Jeg dro opp som følge av en åpenbaring og la fram for dem, spesielt for lederne, evangeliet jeg forkynner blant ikke-jøder, for at jeg ikke skulle løpe eller ha løpt forgjeves.
3Men selv Titus, som var med meg og er greker, ble ikke tvunget til å bli omskåret.
4Dette skjedde på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å spionere på vår frihet i Kristus Jesus, for de ønsket å gjøre oss til slaver.
17Når Gud ga dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne hindre Gud?
15Men da det behaget Gud, som hadde utvalgt meg fra mors liv, og som kalte meg ved sin nåde,
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene, konsulterte jeg straks ikke med kjøtt og blod,
17jeg dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg, men dro bort til Arabia og vendte igjen tilbake til Damaskus.
18Senere, etter tre år, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter og ble hos ham i femten dager.
19Men jeg så ingen annen av apostlene, bortsett fra Jakob, Herrens bror.
22Apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, bestemte da å velge noen menn blant seg og sende dem til Antiokia med Paulus og Barnabas, nemlig Judas (også kalt Barsabbas) og Silas, som var høyt ansette blant de troende.
23De skrev dette brevet som de sendte med dem: 'Apostlene og de eldste og brødrene hilser brødrene blant hedningene i Antiokia, Syria og Kilikia.
24Vi har hørt at noen har dratt ut fra oss og forvirret dere med ord, og uroet sjelene deres ved å si at dere må omskjæres og holde loven, noe vi ikke har pålagt dem.
25Vi har da blitt enige om å velge noen menn og sende dem til dere sammen med våre kjære, Barnabas og Paulus,
3Paulus ønsket at Timoteus skulle dra med ham, så han omskar ham av hensyn til jødene i området, for alle visste at faren hans var gresk.
1Apostlene og brødrene i Judea hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
2Da Peter kom opp til Jerusalem, kritiserte de omskårne ham og sa:
1Noen som kom ned fra Judea, lærte de troende: 'Dersom dere ikke lar dere omskjære etter Moseloven, kan dere ikke bli frelst.'
2Da det oppstod stor strid, og Paulus og Barnabas hadde en ikke liten diskusjon med dem, ble det bestemt at Paulus og Barnabas, og noen andre av dem, skulle dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste angående dette spørsmålet.
3Så, etter å ha blitt fulgt på vei av menigheten, reiste de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse, og dette ga stor glede til alle de troende.
4Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det store Gud hadde gjort gjennom dem.
30Og de gjorde dette, og sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.
22Men ryktet om dem nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
23Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
7For for hans navns skyld har de reist ut, og de har ikke tatt imot noe fra hedningene.
2og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
2Er jeg ikke apostel for andre, så er jeg det i hvert fall for dere, for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
2— hvis dere har hørt om Guds nådes husholdning som er gitt meg for dere,
11Og Jesus, som kalles Justus, disse er av de omskjærte; de er de eneste medarbeidere for Guds rike som har vært en trøst for meg.
27Da han ønsket å dra til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene om at de skulle ta imot ham; og da han kom dit, var han til stor hjelp for de troende, ved Guds nåde.
8Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik som også til oss.
19Og ikke bare det, men han er også utpekt av menighetene til å reise med oss i denne gjerningen som vi har ansvar for, til Herrens ære selv og deres vilje.
6Apostlene og de eldste kom sammen for å drøfte denne saken.
5Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for de svært høyt ansette apostlene.
4De ba oss innstendig om å få gi en gave og delta i hjelpen til de hellige.
6Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å la være å arbeide?
8Til meg, den minste av alle de hellige, er denne nåde gitt, at jeg skal forkynne for hedningene Kristi uransakelige rikdom,
8Jeg sier nemlig at Jesus Kristus har blitt tjener for jødene for Guds sanndruhets skyld, for å bekrefte løftene til fedrene;
12De som ønsker å ha et godt ytre inntrykk, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors skyld.
19Etter å ha hilst på dem, fortalte Paulus i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
22Men personlig var jeg ukjent for de kristne menighetene i Judea;