Jesaja 49:4
Men jeg sa: Jeg har strevet forgjeves, brukt min styrke til ingenting og tomhet, men min rett er hos Herren, og min gjerning hos min Gud.
Men jeg sa: Jeg har strevet forgjeves, brukt min styrke til ingenting og tomhet, men min rett er hos Herren, og min gjerning hos min Gud.
Da sa jeg: Jeg har arbeidet forgjeves, jeg har brukt opp min kraft til ingen nytte og til ingen ting. Likevel er min rett hos HERREN, og min gjerning er hos min Gud.
Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevd, til tomhet og vind har jeg brukt min kraft. Likevel er min rett hos Herren, min lønn hos min Gud.
Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevd, for tomhet og vind har jeg brukt opp min kraft. Likevel er min rett hos Herren, min lønn hos min Gud.
Men jeg sa: 'Jeg har arbeidet forgjeves, jeg har brukt opp styrken min på ingenting og tomhet; likevel er min rett hos Herren, og min belønning er hos min Gud.'
Jeg sa: Jeg har strevd forgjeves, brukt min styrke for intet og til ingen nytte. Men min rett er hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
Da sa jeg: Jeg har arbeidet forgjeves, jeg har brukt min styrke uten nytte; men min sak er hos Herren, og mitt arbeid er hos min Gud.
Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevd, til ingen nytte og tomhet har jeg brukt opp min kraft. Men min rett er hos Herren, min lønn er hos min Gud.
Da sa jeg: Jeg har strevd forgjeves, jeg har brukt min kraft for intet og til ingen nytte. Men min rett er hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
But I said, 'I have worked in vain; I have spent my strength for nothing and futility. Yet surely my vindication is with the Lord, and my reward is with my God.'
Så sa jeg: Jeg har strevd forgjeves, slitt meg ut uten nytte, men min rettferdighet er hos Herren, og mitt virke hos min Gud.
Da sa jeg: Jeg har strevd forgjeves, jeg har brukt min kraft for intet og til ingen nytte. Men min rett er hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevet, nytteløst og tomt har jeg forbrukt min kraft. Allikevel er min rett hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevd, til ingen nytte og tomhet har jeg oppbrukt min kraft. Men min rett er hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
Then I said, I have laboured in vain, I have spent my strength for nought, and in vain: yet surely my judgment is with the LORD, and my work with my God.
Da sa jeg: Jeg har strevd forgjeves; jeg har brukt min styrke til ingen nytte, og til fånyttes: men min rett er hos Herren, og min gjerning er hos min Gud.
Then I said, I have labored in vain, I have spent my strength for nothing and in vain: yet surely my judgment is with the LORD, and my work with my God.
Then I said, I have laboured in vain, I have spent my strength for nought, and in vain: yet surely my judgment is with the LORD, and my work with my God.
Men jeg sa: Jeg har arbeidet forgjeves, jeg har brukt min styrke til ingenting og tomhet; likevel er min rett med Herren, og min belønning hos min Gud.
Jeg sa: 'Jeg har strevd forgjeves, brukt min kraft til ingen nytte og tomhet. Men min rett er hos Herren, og min belønning hos Gud.'
Men jeg sa: Jeg har strevd forgjeves, jeg har utslitt min kraft for ingenting og tomhet. Likevel er min rettferdighet hos Herren, og min belønning er hos min Gud.
Jeg sa: Jeg har slitt forgjeves, brukt min styrke til ingen nytte, men Herren vil ta opp min sak, og min Gud vil gi meg min lønn.
But I said,{H559} I have labored{H3021} in vain,{H7385} I have spent{H3615} my strength{H3581} for nought{H8414} and vanity;{H1892} yet surely{H403} the justice{H4941} [due] to me is with Jehovah,{H3068} and my recompense{H6468} with my God.{H430}
Then I said{H559}{(H8804)}, I have laboured{H3021}{(H8804)} in vain{H7385}, I have spent{H3615}{(H8765)} my strength{H3581} for nought{H8414}, and in vain{H1892}: yet surely{H403} my judgment{H4941} is with the LORD{H3068}, and my work{H6468} with my God{H430}.
Then answerde I: I shal lese my laboure, I shal spende my strength in vayne. Neuertheles, I wil commytte my cause and my worke vnto the LORDE my God.
And I said, I haue labored in vaine: I haue spent my strength in vaine and for nothing: but my iudgement is with the Lorde, and my woorke with my God.
Then I aunswered: I haue lost my labour, I haue spent my strength in vayne: Neuerthelesse, I wyll commit my cause and my worke vnto the Lorde my God.
Then I said, I have laboured in vain, I have spent my strength for nought, and in vain: [yet] surely my judgment [is] with the LORD, and my work with my God.
But I said, I have labored in vain, I have spent my strength for nothing and vanity; yet surely the justice [due] to me is with Yahweh, and my recompense with my God.
And I said, `For a vain thing I laboured, For emptiness and vanity my power I consumed, But my judgment `is' with Jehovah, And my wage with my God.
But I said, I have labored in vain, I have spent my strength for nought and vanity; yet surely the justice `due' to me is with Jehovah, and my recompense with my God.
But I said, I have labored in vain, I have spent my strength for nought and vanity; yet surely the justice [due] to me is with Jehovah, and my recompense with my God.
And I said, I have undergone weariness for nothing, I have given my strength for no purpose or profit: but still the Lord will take up my cause, and my God will give me my reward.
But I said, "I have labored in vain, I have spent my strength for nothing and vanity; yet surely the justice [due] to me is with Yahweh, and my reward with my God."
But I thought,“I have worked in vain; I have expended my energy for absolutely nothing.” But the LORD will vindicate me; my God will reward me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, at jeg skal vende Jakob tilbake til ham, men Israel vil ikke samles; likevel skal jeg bli æret i Herrens øyne, og min Gud er min styrke.
6 Han sa: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre tilbake restene av Israel. Jeg har satt deg til å være hedningenes lys, for at min frelse skal nå til jordens ende.
2 Han har gjort munnen min som et skarpt sverd, skjult meg i sin hånds skygge, gjort meg til en ren pil og gjemt meg i sitt kogger.
3 Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, du er den jeg vil vise min herlighet gjennom.
27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og min rett oversett av min Gud»?
29 Siden jeg må være skyldig, hvorfor strever jeg da forgjeves?
13 Kommer ikke dette fra Herren, hærskarenes Gud, at folkene sliter for ilden og alle sliter seg ut forgjeves?
5 Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp, og jeg var forferdet, for det var ingen som støttet meg. Så min egen arm frelste meg, og min egen harme støttet meg.
10 Herre, vær nådig mot meg, for jeg er i angst; mitt øye er blitt svak av sorg, og min sjel og kropp.
24 I Herren, sier de om meg, finnes rettferdighet og styrke; til ham skal de komme, og alle som var sinte på ham skal bli til skamme.
18 Jeg sa: Min seier er borte, og mitt håp fra Herren.
9 Du som jeg grep fra jordens ender, kalte fra de ytterste hjørner og sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg, og jeg har ikke forkastet deg.
10 Frykt ikke, for jeg er med deg, se deg ikke engstelig omkring, for jeg er din Gud; jeg har styrket deg, ja, hjulpet deg, ja, støttet deg med min rettferdighets høyre hånd.
7 For Herren vil hjelpe meg, derfor blir jeg ikke skamfull. Derfor gjør jeg mitt ansikt hardt som flint, for jeg vet at jeg ikke blir til skamme.
18 For så sier Herren, han som skapte himmelen, den Gud som dannet og gjorde jorden; han som grunnla den, han skapte den ikke for å være øde, men formet den for å bo der: Jeg er Herren, og det finnes ingen annen.
19 Jeg har ikke talt i det skjulte, et sted mørkt på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Let forgjeves etter meg; jeg er Herren, som taler rettferdighet, som forkynder det som er rett.
24 Jeg har vært helhjertet foran ham, og jeg voktet meg for min synd.
2 Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte når jeg kalte? Er min hånd blitt så kort at den ikke kan frelse, eller har jeg ingen kraft til å redde? Se, jeg tørker ut havet med min trussel, jeg gjør elver til ørken så fiskene dør av tørst fordi det ikke er vann.
13 Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere spør: Hva har vi sagt mot deg?
14 Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans påbud og gå i sørgeklær for Herren, hærskarenes Gud?
5 Min rettferdighet er nær, min frelse har gått ut, og mine armer skal dømme folkene; øyene skal vente på meg og håpe på min arm.
12 Er det ingenting for dere, alle som går forbi veien? Se og merk dere, om det er noen smerte som min, som er tilfalt meg; for Herren har bedrøvet meg på sin voldsomme vredes dag.
13 Han sendte ild fra det høye, ned i beina mine, og behersket den. Han spente et nett for føttene mine, førte meg tilbake. Han gjorde meg ensom og svak hele dagen.
14 Mine overtredelsers åk er bundet av hans hånd, de er sammenflettet, de har kommet opp over nakken min. Han lot min styrke falde. Herren har gitt meg i deres hender, jeg kan ikke reise meg.
13 Sannelig har jeg renset mitt hjerte forgjeves og vasket hendene i uskyld.
19 Herre, min styrke og mitt festningsverk, min tilflukt på nødens dag! Folkene skal komme til deg fra jordens ender og si: 'Våre fedre hadde bare falske guder, det var tomhet og ubrukelig.'
13 Også før dagen var, er jeg. Og det er ingen som kan redde ut av min hånd; jeg vil gjøre det, og hvem kan hindre det?
1 Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som min sjel gleder seg over; jeg har gitt ham min Ånd, han skal sørge for at rettferdighet kommer til folkeslagene.
8 Så sier Herren: Jeg hørte deg på den gunstige tiden og hjalp deg på frelsens dag. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, for å gjenreise landet, fordele de ødelagte arvedelene,
7 Sannelig, nå har han gjort meg trett; du har ødelagt hele min flokk.
24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Ve! Jeg skal få tilfredsstillelse over mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
11 For min skyld, ja, for min skyld vil jeg gjøre det, for hvordan skulle navnet mitt ellers vanhelliges? Og jeg vil ikke gi min ære til noen annen.
20 For den innsatsen han har gjort for meg, har jeg gitt ham Egyptens land, sier Herren Gud.
13 Jeg vekker ham opp i rettferdighet og vil gjøre alle hans veier rette; han skal bygge min by og løslate mine fanger, ikke for penger eller gaver, sier Herren, hærskarenes Gud.
11 Da så jeg på alle mine gjerninger som mine hender hadde gjort, og arbeidet jeg hadde strevd med, og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen fordel under solen.
4 Gud, hør min bønn, lytt til ordene fra min munn.
8 For når jeg snakker, må jeg rope ut om vold og ødeleggelse; for Herrens ord har blitt til spott og hån for meg hele dagen.
12 Jeg, jeg vil kunngjøre din rettferdighet og dine gjerninger, men de skal ikke gagne deg.
5 For Job sa: Jeg er rettferdig, men Gud har tatt fra meg min rett.
11 Men Herren er med meg som en mektig kriger; derfor skal de snuble, de som forfølger meg, og ikke vinne. De skal bli meget beskjemmet, for de har ikke handlet klokt; en evig skam som ikke skal glemmes.
5 Herre, la meg få vite slutten på mine dager og hvor mange dager jeg har igjen, så jeg forstår hvor forgjengelig jeg er.
10 Du anstrengte deg i din vei, men sa ikke: Det er forgjeves; du fant styrke i din vei, derfor ble du ikke syk.
9 Ve den som krangler med sin skaper, et leirskår blant leirkar! Kan leiren si til den som former det: Hva gjør du? Eller kan ditt verk si om deg: Han har ingen hender?
15 Hva skal jeg si? Han talte til meg, og han gjorde det. Jeg vil vandre med ydmykhet alle mine år på grunn av sjelens bitterhet.
2 For du er min styrkes Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor skal jeg gå i sorg når fienden plager meg?
4 For min tjeners, Jakobs, skyld og for Israel, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg ære, selv om du ikke kjente meg.
4 Han skal ikke bli motløs eller gi opp før han har satt retten i landet, og fjerne øyer venter på hans lov.
4 Derfor er ånden min knekt i meg, og hjertet mitt er forferdet i meg.
2 Hva skulle jeg med deres styrke? Deres kraft har svunnet hen med alderen.
16 Jeg har lagt mine ord i din munn, og skjult deg under min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.