Dommernes bok 3:9
Da ropte Israels barn til Herren, og Herren gav dem en frelser som reddet dem, nemlig Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror.
Da ropte Israels barn til Herren, og Herren gav dem en frelser som reddet dem, nemlig Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror.
Da israelittene ropte til Herren, oppreiste Herren en befrier for dem: Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror.
Da ropte israelittene til Herren, og Herren reiste en redningsmann for dem som berget dem: Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror.
Da ropte israelittene til Herren, og Herren reiste opp en redningsmann for dem: Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror. Han frelste dem.
Da ropte Israels barn til Herren, og Herren styrket dem en frelser, Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, som frelste dem.
Men da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren opp en frelser for dem, Otniel, sønn av Kenaz, yngre bror av Kaleb, og han reddet dem.
Og da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren opp en befrier for dem, Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror.
Israel ropte til Herren, og Herren lot en frelser reise seg blant dem, Otniël, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror.
Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en redningsmann for dem: Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs bror, befridde dem.
Da ropte israelittene til HERREN, og HERREN reiste en frelser for dem – Otniel, sønn av Kenaz og Calebs yngre bror – som frelste dem.
Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en redningsmann for dem: Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs bror, befridde dem.
Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en redningsmann for dem, Otniel, sønn av Kenaz, Kales yngste bror, som frelste dem.
When the Israelites cried out to the Lord, He raised up a deliverer for them, Othniel son of Kenaz, the younger brother of Caleb, who saved them.
Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en frelser for Israels barn, som berget dem: Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror.
And when the children of Israel cried unto the LORD, the LORD raised up a deliverer to the children of Israel, who delivered them, even Othniel the son of Kenaz, Caleb's younger brother.
Men da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren en frelser opp for dem; det var Otniel, sønn av Kenas, som var yngre bror av Kaleb.
And when the children of Israel cried unto the LORD, the LORD raised up a deliverer for the children of Israel, who delivered them, even Othniel the son of Kenaz, Caleb's younger brother.
And when the children of Israel cried unto the LORD, the LORD raised up a deliverer to the children of Israel, who delivered them, even Othniel the son of Kenaz, Caleb's younger brother.
Da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren en frelser opp for dem, Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, som reddet dem.
Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en frelser for dem, Otniel sønn av Kenaz,Kalebs yngre bror; han frelste dem.
Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste dem en frelser i Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, som reddet dem.
Da ropte Israels barn til Herren, og han ga dem en frelser, Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror.
The cried the childre of Israel vnto the LORDE, & the LORDE raysed the vp a sauior which delyuered the, namely Athniel ye sonne of Kenas, Calebs yongest brother.
And when the children of Israel cryed vnto the Lorde, the Lord stirred vp a sauiour to ye children of Israel, & he saued them, euen Othniel the sonne of Kenaz, Calebs yonger brother.
And when the children of Israel cryed vnto the Lorde, the Lorde stirred vp a sauer to the children of Israel, & saued them, euen Othoniel the sonne of Kenes, Calebs younger brother.
And when the children of Israel cried unto the LORD, the LORD raised up a deliverer to the children of Israel, who delivered them, [even] Othniel the son of Kenaz, Caleb's younger brother.
When the children of Israel cried to Yahweh, Yahweh raised up a savior to the children of Israel, who saved them, even Othniel the son of Kenaz, Caleb's younger brother.
and the sons of Israel cry unto Jehovah, and Jehovah raiseth a saviour to the sons of Israel, and he saveth them -- Othniel son of Kenaz, Caleb's younger brother;
And when the children of Israel cried unto Jehovah, Jehovah raised up a saviour to the children of Israel, who saved them, even Othniel the son of Kenaz, Caleb's younger brother.
And when the children of Israel cried unto Jehovah, Jehovah raised up a saviour to the children of Israel, who saved them, even Othniel the son of Kenaz, Caleb's younger brother.
And when the children of Israel made prayer to the Lord, he gave them a saviour, Othniel, the son of Kenaz, Caleb's younger brother.
When the children of Israel cried to Yahweh, Yahweh raised up a savior to the children of Israel, who saved them, even Othniel the son of Kenaz, Caleb's younger brother.
When the Israelites cried out for help to the LORD, he raised up a deliverer for the Israelites who rescued them. His name was Othniel son of Kenaz, Caleb’s younger brother.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Herrens ånd kom over ham, han dømte Israel og gikk ut i krig; og Herren ga Cusjan-Risjatjajim, Mesopotamias konge, i hans hånd. Han vant over Cusjan-Risjatjajim.
11Og landet hadde fred i førti år; så døde Otniel, Kenas' sønn.
15Israels barn ropte til Herren, og Herren ga dem en frelser, Ehud, sønn av Gera, en benjaminit som var keithent. Israels barn sendte en gave til Eglon, moabitterkongen, gjennom ham.
13Otniel, Kenaz' sønn, Calebs bror, inntok byen; og Caleb ga ham sin datter Aksa til hustru.
17Otniel, sønn av Kenas, Kalebs bror, inntok den, så Kaleb ga ham sin datter Aksa til ekte.
6Israel ble svært undertrykt av midianittene, og israelittene ropte til Herren.
7Da israelittene ropte til Herren på grunn av midianittene,
8sendte Herren en profet til dem, og han sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og reddet dere fra slavehuset.
8Herrens vrede ble tent mot Israel, og Han solgte dem i Cusjan-Risjatjajims hånd, Mesopotamias konge, og Israels barn tjente Cusjan-Risjatjajim i åtte år.
13Kenas sønner var: Otniel og Seraja; og Otniels sønner var: Hatat og Meonotai.
11Herren svarte israelittene: Har ikke egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne undertrykt dere?
12Og da sidonierne, amalekittene og maonittene også undertrykte dere, ropte dere til meg, og jeg reddet dere fra deres grep.
16Men Herren reiste opp dommere som frelste dem fra røvernes hånd.
6fra Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn;
3Israels barn ropte til Herren om hjelp, for Sisera hadde ni hundre jernvogner og hadde undertrykt dem med stor makt i tjue år.
27Derfor ga du dem i fiendens hånd, og de plaget dem. Men når de ropte til deg i sin nød, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra fiendens hånd.
18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde. For Herren ynket seg over deres klager når fiendene undertrykte dem.
8Da Jakob kom til Egypten, ropte fedrene deres til Herren, og han sendte Moses og Aron, som førte fedrene deres ut av Egypten og lot dem bosette seg her.
9Men de glemte Herren sin Gud, og han overgav dem i Siseras hånd, hærføreren i Hasor, i filisternes hånd og i Moabiternes konges hånd, så de kjempet mot dem.
10Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet ved å forlate Herren og tjene Ba’alene og Astartene. Men fri oss nå fra fiendenes hånd, så skal vi tjene deg.
11Herren sendte da Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og han reddet dere fra fiendens hånd rundt omkring, så dere kunne bo trygt.
20Hvorfor ga de Hebron til Caleb, som Moses hadde sagt; og han drev ut Anaks tre sønner.
8Israels folk sa til Samuel: Slutt ikke å rope til Herren vår Gud for oss, så han redder oss fra filistrenes hånd.
5Og Herren ga Israel en redningsmann, så de kom seg fri fra syriernes makt, og Israels barn bodde i sine hjem som før.
36Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, han skal se det, og til ham og hans barn vil jeg gi det landet han har gått over, fordi han fullt ut har fulgt Herren.
6Da ropte de til Herren i sin nød; han reddet dem fra trengslene.
1Etter Josvas død spurte Israels barn Herren: Hvem av oss skal først dra opp mot kanaaneerne for å kjempe mot dem?
2Herren svarte: Juda skal dra opp først. Se, jeg har gitt landet i hans hånd.
6Judas barn kom til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du kjenner ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.
13Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra trengslene.
12unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har fulgt Herren trofast."
17da min far kjempet for deres skyld og risikerte sitt eget liv for å befri dere fra midianittenes hånd;
9Nå har Israels barns klagerop nådd meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.
14Hans venn svarte: Dette er ikke annet enn Gideons sverd, sønn av Joas, en israelitt. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
22Israelittene sa til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittene.
10Og han frelste dem fra fiendens hånd, og fridde dem fra fiendens makt.
14Kaleb drev bort Anaks sønner: Sesjai, Ahiman og Talmai.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folkene fra øst og angrep dem.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra midianittene; har jeg ikke sendt deg?
15Han svarte: Kunst meg, Herre! Hvordan kan jeg redde Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp og gå ned i leiren, for jeg har gitt den i dine hender.
34Israels barn husket ikke Herren sin Gud, som hadde reddet dem fra fienders hånd rundt omkring.
2Herren sa til Gideon: De folk du har med deg, er for mange til at jeg kan gi midianittene i deres hender. Israel må ikke skryte av seg selv mot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
31Etter ham kom Shamgar, sønn av Anat, som slo seks hundre filistere med en oksestav; han frelste også Israel.