Forkynneren 1:17
Og jeg ga mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne galskap og dårskap; jeg så at dette også er en plagsom byrde.
Og jeg ga mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne galskap og dårskap; jeg så at dette også er en plagsom byrde.
Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom, og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er jag etter vind.
Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er jag etter vind.
Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg forsto at også dette er jag etter vind.
Så ga jeg mitt hjerte til å kjenne visdom samt galskap og dårskap. Jeg forstod at også dette var å jage etter vind.
Og jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom, og til å kjenne galskap og dårskap: Jeg innså at også dette er å jage etter vind.
Jeg ga meg til å forstå visdom, forstå dårskap og galskap; jeg innså også at dette er et jag etter vind.
Jeg dedikerte meg til å kjenne visdom og også dårskap og dumhet; jeg forsto at dette også er jag etter vind.
Jeg viet hjertet mitt til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; jeg innså at dette også er jag etter vind.
Jeg vendte mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne på galskap og dårskap; jeg innså at også dette er en plage for sjelen.
Jeg viet hjertet mitt til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; jeg innså at dette også er jag etter vind.
Og jeg vendte min oppmerksomhet til å forstå visdom, også galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er å jakte etter vind.
Then I set my heart to understand wisdom, as well as madness and folly, but I learned that this too is a chasing after the wind.
Jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg innså at også dette er jag etter vind.
Og jeg gav mit Hjerte til at forstaae Viisdom og at forstaae Galenskab og Daarlighed; jeg fornam, at dette var ogsaa Aandsfortærelse.
And I gave my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also is vexation of spirit.
Jeg satte meg for å forstå visdom, galskap og dårskap: jeg merket at også dette er en jakt etter vind.
And I set my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also is a striving after wind.
Jeg la mitt hjerte til for å kjenne visdom, og for å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette var et jag etter vind.
Og jeg gav mitt hjerte til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; men jeg innså at dette også er å jakte på vinden.
Jeg la mitt hjerte på å lære visdom og å lære galskap og dårskap: jeg forstod at også dette er jagen etter vind.
Jeg viet mitt hjerte til å få kunnskap om visdom og dårskaps veier. Og jeg så at også dette var jag etter vind.
And I applied{H5414} my heart{H3820} to know{H3045} wisdom,{H2451} and to know{H3045} madness{H1947} and folly:{H5531} I perceived{H3045} that this{H1571} also was a striving{H7475} after wind.{H7307}
And I gave{H5414}{(H8799)} my heart{H3820} to know{H3045}{(H8800)} wisdom{H2451}, and to know{H3045}{(H8800)} madness{H1947} and folly{H5531}: I perceived{H3045}{(H8804)} that this{H1571} also is vexation{H7475} of spirit{H7307}.
for there vnto I applyed my mynde: yt I might knowe what were wy?dome & vnderstodinge, what were error & foolishnes. And I perceaued yt this also was but a vexacion of mynde:
And I gaue mine heart to knowe wisdome and knowledge, madnes and foolishnes: I knew also that this is a vexation of the spirit.
Yea, my heart had great experience of wisdome & knowledge: for thervnto I applied my mynde, that I myght knowe what were wisdome and vnderstandyng, what were errour and foolishnesse: and I perceaued that this was also but a vexation of mynde.
And I gave my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also is vexation of spirit.
I applied my heart to know wisdom, and to know madness and folly. I perceived that this also was a chasing after wind.
And I give my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I have known that even this `is' vexation of spirit;
And I applied my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also was a striving after wind.
And I applied my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also was a striving after wind.
And I gave my heart to getting knowledge of wisdom, and of the ways of the foolish. And I saw that this again was desire for wind.
I applied my heart to know wisdom, and to know madness and folly. I perceived that this also was a chasing after wind.
So I decided to discern the benefit of wisdom and knowledge over foolish behavior and ideas; however, I concluded that even this endeavor is like trying to chase the wind!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Alt dette har jeg erfart gjennom visdom: jeg sa, jeg vil være vis; men det var langt unna meg.
24 Det som er langt borte, og dypt, hvordan kan noen finne det ut?
25 Jeg la mitt hjerte i å forstå, og søkte visdom og årsaken til ting; jeg ønsket å forstå ondskapen i galskap og også dumhet.
12 Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
13 Jeg, Prekeren, har søkt med visdom på alle ting som skjer under himmelen: denne vanskelige oppgaven har Gud gitt menneskene som en prøvelse.
14 Jeg har sett alle verkene som er gjort under solen; og, se, alt er meningsløst og en plagsom byrde.
15 Det som er skjevt kan ikke gjøres rett; og det som mangler kan ikke telles.
16 Jeg samtalte med mitt hjerte og sa: Se, jeg har oppnådd stor status, og har fått mer visdom enn alle som har vært før meg i Jerusalem; mitt hjerte har hatt mye erfaring med visdom og kunnskap.
18 For mye visdom fører med seg mye sorg; den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
9 Så jeg ble stor, og vokste mer enn alle som var før meg i Jerusalem; også min visdom var med meg.
10 Og alt hva mine øyne begjærte, holdt jeg ikke tilbake; jeg holdt ikke tilbake noen glede fra mitt hjerte; for mitt hjerte gledet seg over alt jeg hadde arbeidet med, og dette var min del av alt jeg hadde oppnådd.
11 Så jeg så på alle verkene som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde fullført; og, se, alt var tomhet, en jakt etter vind, og det var ingen gevinst under solen.
12 Og jeg snudde meg for å se på visdom, galskap og dårskap; for hva kan mennesket gjøre som følger etter kongen? Selv det som allerede er gjort.
13 Så så jeg at visdom overgår dårskap, så langt lyset overgår mørket.
14 Den kloke manns øyne er i hodet hans; men dårskapen vandrer i mørket; og jeg innså også at én skjebne skjer med dem alle.
15 Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer med dårskapen, skjer det også med meg; og hvorfor skulle jeg da være klokere? Jeg sa at dette også er tomt.
16 For det er ingen erindring av den vise mer enn dårskapen; det som nå er, vil i fremtiden bli glemt. Og hvordan dør den vise? Som dårskapen.
17 Derfor hatet jeg livet; fordi arbeidet som gjøres under solen er tungt for meg; for alt er tomt og en jakt på vind.
1 Jeg sa i mitt hjerte: La oss forsøke; jeg vil glede meg over moro, derfor nyte fornøyelse; og, se, dette er også tomt.
2 Jeg sa om latter: Det er galskap; og om glede: Hva er nytten?
3 Jeg søkte i mitt hjerte etter vin for å forstå visdom; og for å utforske dårskap, inntil jeg kunne se hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen alle livets dager.
4 Jeg gjorde meg store verk; jeg bygde meg hus; jeg plantet meg vinmarker.
19 Og hvem vet om han skal være en klok mann eller en tåpe? Likevel skal han herske over alt jeg har arbeidet med, og som jeg har vist visdom under solen. Dette er også meningsløst.
20 Derfor ga jeg opp alt arbeid jeg hadde gjort under solen med en følelse av fortvilelse.
21 For det er en mann hvis arbeid er i visdom, kunnskap, og rettferdighet; selv til en mann som ikke har arbeidet, vil han etterlate det som sin arv. Dette er også tomt og en stor ondskap.
22 For hva har mennesket av all sin arbeidsinnsats og sin bekymring under solen?
16 Når jeg rettet mitt hjerte for å forstå visdom og se arbeidet som utføres på jorden: (for det finnes også de som sliter med å finne søvn dag og natt.)
17 Da så jeg hele Guds verk, at en mann ikke kan forstå arbeidet som utføres under solen; for selv om en mann arbeider for å søke det, skal han ikke finne det; ja, videre, selv om en vis mann tror han forstår det, skal han ikke kunne finne det.
2 Meningsløshetens meningsløsheter, sier Prekeren; alt er meningsløst.
3 Hva nytte har et menneske av alt sitt arbeid som han gjør under solen?
25 For hvem kan spise, eller hvem kan lengre mer etter slike ting?
26 For Gud gir visdom, kunnskap og glede til en mann som er god i hans øyne; men til synderen gir han slit, slik at han samler og lagrer, slik at han kan gi til den som er god i Guds øyne. Dette er også tomt og en jakt på vind.
13 Denne visdommen har jeg også sett under solen, og den var stor for meg:
4 Igjen vurderte jeg alt slitet og alle rettferdige gjerninger, som naboen er misunnelig på. Dette er også tomhet og indre uro.
8 For hva har den kloke mer enn dåren? Hva har den fattige, som vet å leve rett?
9 Det er bedre å se med egne øyne enn å jage etter begjær; dette er også meningsløst og gir uro i sjelen.
7 Så jeg vendte tilbake, og jeg så tomhet under solen.
8 Det er meningsløsheters meningsløshet, sier forkynneren; alt er meningsløst.
1 For alt dette har jeg omtalt i mitt hjerte for å forklare det; at de rettferdige, de vise, og deres gjerninger, er i Guds hender: ingen kjenner verken kjærlighet eller hat ut fra det som skjer.
4 Den vise har sitt hjerte i sorgens hus; men dårers hjerter er i gledens hus.
18 Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes tilstand, at Gud skal åpenbare dem, slik at de kan se at de er som dyrene.
16 Da jeg tenkte over dette, føltes det for tungt for meg;
2 For å kjenne visdom og undervisning; for å forstå ordene til innsikt;
3 Menneskets dårskap vender hans vei, og hans hjerte klager over Herren.
2 En dum person har ingen glede i å forstå, men i det som hjertet hans oppdager.
12 Jeg vet at det ikke er noe godt for mennesket, men at et menneske skal glede seg og gjøre godt i sitt liv.
9 Alt dette har jeg sett, og jeg har anvendt mitt hjerte til alle gjøremål som blir gjort under solen: det finnes et tidspunkt når en mann hersker over en annen til sin egen ulempe.
10 Jeg har sett det strevet som Gud har gitt menneskene å oppleve.
3 Dette er en ondskap blant alt som skjer under solen, at det er én skjebne for alle: ja, også menneskers hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i dem mens de lever, og etter dette går de til de døde.
11 Når så mange ting øker meningsløsheten, hva har da mennesket å vinne?