Forkynneren 4:1
Så jeg vendte tilbake og betraktet all undertrykkelsen som skjer under solen: og se, tårene til de som er undertrykt; de hadde ingen trøst; og undertrykkerne har makt; men de hadde ingen til å trøste.
Så jeg vendte tilbake og betraktet all undertrykkelsen som skjer under solen: og se, tårene til de som er undertrykt; de hadde ingen trøst; og undertrykkerne har makt; men de hadde ingen til å trøste.
Så vendte jeg meg om og så all undertrykkelsen som skjer under solen: Jeg så tårene til de undertrykte, og de hadde ingen trøster; makten var på undertrykkernes side, men de hadde ingen trøster.
Igjen vendte jeg meg og så alle de undertrykkelser som blir gjort under solen. Se, de undertryktes tårer, og de har ingen trøster. Makten ligger hos deres undertrykkere, men de har ingen trøster.
Igjen så jeg all den undertrykkelsen som skjer under solen. Se, de undertryktes tårer, men de har ingen trøster. På undertrykkernes side står makten, men de har ingen trøster.
Da vendte jeg meg og så all uretten som skjer under solen. Se, tårene til de undertrykte, men ingen gir dem trøst! Makten er hos undertrykkerne, og det finnes ingen som kan trøste dem.
Så jeg vendte tilbake og betraktet all undertrykkelsen som er gjort under solen: Se, tårene til de undertrykte, og de hadde ingen trøster; kraften lå hos deres undertrykkere, men de hadde ingen trøster.
Deretter så jeg på alle de undertrykte som behandles dårlig under solen, og jeg så at de gråt uten at noen trøstet dem. De var maktesløse i hendene på de som undertrykte dem, og likevel var det ingen som ga dem trøst.
Og jeg vendte tilbake og så all undertrykkelsen som skjer under solen. Se, tårene til de undertrykte, og de har ingen trøster. På sidene til undertrykkerne deres er det makt, men de har ingen trøster.
Så vendte jeg tilbake og betraktet alle undertrykkelsene som skjer under solen: og se tårene hos dem som var undertrykt, og de hadde ingen trøster; og hos deres undertrykkere fantes det makt, men de hadde ingen trøster.
Så vendte jeg tilbake og undret meg over all undertrykkelsen som skjer under solen. Jeg så tårer fra dem som var undertrykt, og de hadde ingen trøst, mens makten lå hos deres undertrykkere.
Så vendte jeg tilbake og betraktet alle undertrykkelsene som skjer under solen: og se tårene hos dem som var undertrykt, og de hadde ingen trøster; og hos deres undertrykkere fantes det makt, men de hadde ingen trøster.
Da vendte jeg meg og så all undertrykkelsen som skjer under solen. Se, tårene til de undertrykte, og det er ingen som trøster dem. På deres undertrykkeres side er det makt, men de har ingen trøster.
Again I looked and saw all the oppression that is done under the sun: I saw the tears of the oppressed, and they had no comforter. Power was on the side of their oppressors, and they had no comforter.
Og jeg vendte tilbake og så alle de undertrykte som blir gjort under solen. Se, tårene til de undertrykte, og ingen trøster dem. Makten er i undertrykkernes hånd, og ingen trøster dem.
Derefter vendte jeg mig om og saae alle de Undertrykte, som ilde medhandles under Solen, og see, (der var) deres Graad, som vare undertrykte, og (der var) Ingen, som trøstede dem, og (der gik) Kraft af deres Haand, som undertrykte dem; derimod havde de Ingen, som trøstede dem.
So I returned, and considered all the oppressions that are done under the sun: and behold the tears of such as were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
Så jeg vendte tilbake og betraktet all undertrykkelsen som skjer under solen: Se, tårene til de undertrykte, som hadde ingen til å trøste dem; og på siden til undertrykkerne var det makt, men ingen til å trøste dem.
So I returned and considered all the oppressions that are done under the sun: and behold, the tears of those who were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power, but they had no comforter.
Da vendte jeg tilbake og så all undertrykkelsen som skjer under solen: Se, tårene til de undertrykte, og ingen trøstet dem; makt var på undertrykkernes side, men de hadde ingen trøster.
Jeg snudde meg og så all undertrykkelse som skjer under solen. Se, tårer tilhører de undertrykte, og de har ingen trøster; mens makten ligger hos deres undertrykkere, og de har ingen trøster.
Så vendte jeg tilbake og så alle undertrykkelsene som skjer under solen: Se, tårene til de undertrykte, og de hadde ingen trøster; på undertrykkernes side var det makt, men de hadde ingen trøster.
Og igjen så jeg alt det grusomme som skjer under solen; der var gråten fra dem som lider urett, og de hadde ingen trøster. Makten lå i overtredernes hender, men de hadde ingen trøster.
Then I returned and saw all the oppressions that are done under the sun: and, behold, the tears of such as were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
So I returned, and considered all the oppressions that are done under the sun: and behold the tears of such as were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
So I turned me, and considered all the violent wronge that is done vnder the Sonne: and beholde, the teares of soch as were oppressed, and there was no man to comforte them, or that wolde delyuer and defende them from the violence of their oppressours.
So I turned and considered all the oppressions that are wrought vnder the sunne, and beholde the teares of the oppressed, and none comforteth them: and lo, the strength is of the hand of them that oppresse them, & none comforteth them.
So I turned me, and considered all the violent wrong that is done vnder the sunne: and beholde the teares of such as were oppressed, and there was no man to comfort them, or that woulde deliuer and defende them from the violence of their oppressours.
¶ So I returned, and considered all the oppressions that are done under the sun: and behold the tears of [such as were] oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors [there was] power; but they had no comforter.
Then I returned and saw all the oppressions that are done under the sun: and, behold, the tears of those who were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
And I have turned, and I see all the oppressions that are done under the sun, and lo, the tear of the oppressed, and they have no comforter; and at the hand of their oppressors `is' power, and they have no comforter.
Then I returned and saw all the oppressions that are done under the sun: and, behold, the tears of such as were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
Then I returned and saw all the oppressions that are done under the sun: and, behold, the tears of such as were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
And again I saw all the cruel things which are done under the sun; there was the weeping of those who have evil done to them, and they had no comforter: and from the hands of the evil-doers there went out power, but they had no comforter.
Then I returned and saw all the oppressions that are done under the sun: and behold, the tears of those who were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
Evil Oppression on Earth So I again considered all the oppression that continually occurs on earth. This is what I saw: The oppressed were in tears, but no one was comforting them; no one delivers them from the power of their oppressors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Så jeg vendte tilbake, og jeg så tomhet under solen.
8Det er en som er alene, og det finnes ikke en annen; ja, han har verken barn eller bror; likevel er det ingen ende på alt hans arbeid, og øyet hans blir ikke tilfredsstilt med rikdom; han sier heller ikke: For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode? Dette er også tomhet, ja, det er en tung prøvelse.
9Alt dette har jeg sett, og jeg har anvendt mitt hjerte til alle gjøremål som blir gjort under solen: det finnes et tidspunkt når en mann hersker over en annen til sin egen ulempe.
10Og jeg så de onde bli begravet, som hadde vært i det hellige, og de ble glemt i byen der de hadde vært; dette er også tomhet.
2Derfor roste jeg de døde, som allerede er døde, mer enn de som fortsatt lever.
3Ja, bedre er han enn begge, som ikke har vært til, og som ikke har sett det onde som skjer under solen.
4Igjen vurderte jeg alt slitet og alle rettferdige gjerninger, som naboen er misunnelig på. Dette er også tomhet og indre uro.
10Og alt hva mine øyne begjærte, holdt jeg ikke tilbake; jeg holdt ikke tilbake noen glede fra mitt hjerte; for mitt hjerte gledet seg over alt jeg hadde arbeidet med, og dette var min del av alt jeg hadde oppnådd.
11Så jeg så på alle verkene som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde fullført; og, se, alt var tomhet, en jakt etter vind, og det var ingen gevinst under solen.
12Og jeg snudde meg for å se på visdom, galskap og dårskap; for hva kan mennesket gjøre som følger etter kongen? Selv det som allerede er gjort.
12Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
13Jeg, Prekeren, har søkt med visdom på alle ting som skjer under himmelen: denne vanskelige oppgaven har Gud gitt menneskene som en prøvelse.
14Jeg har sett alle verkene som er gjort under solen; og, se, alt er meningsløst og en plagsom byrde.
15Jeg vurderte alle de levende som vandrer under solen, sammen med den som skal etterfølge ham.
16Det er ingen ende på alle folkene, selv de som har vært før dem; de som kommer etter, skal heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og indre uro.
19Og hvem vet om han skal være en klok mann eller en tåpe? Likevel skal han herske over alt jeg har arbeidet med, og som jeg har vist visdom under solen. Dette er også meningsløst.
20Derfor ga jeg opp alt arbeid jeg hadde gjort under solen med en følelse av fortvilelse.
21For det er en mann hvis arbeid er i visdom, kunnskap, og rettferdighet; selv til en mann som ikke har arbeidet, vil han etterlate det som sin arv. Dette er også tomt og en stor ondskap.
22For hva har mennesket av all sin arbeidsinnsats og sin bekymring under solen?
23For alle hans dager er fylt med sorg, og hans slit er smerte; ja, hans hjerte finner ikke hvile om natten. Dette er også tomt.
1Jeg har sett en vanlig ondskap her under solen:
16Og videre, jeg så under solen at dommens sted fantes; at ondskap var der; og rettferdighetens sted, at urett var der.
25Gråter jeg ikke for ham som var i nød? Ble ikke sjelen min sorgfull for de fattige?
9På grunn av mengden av undertrykkelser skriker de undertrykte; de roper på grunn av den mektiges arm.
1For alt dette har jeg omtalt i mitt hjerte for å forklare det; at de rettferdige, de vise, og deres gjerninger, er i Guds hender: ingen kjenner verken kjærlighet eller hat ut fra det som skjer.
10Jeg har sett det strevet som Gud har gitt menneskene å oppleve.
14Det er en meningsløshet på jorden; det finnes rettferdige menn som opplever det onde, og onde menn som opplever det gode; jeg sa at dette også er meningsløst.
5Det finnes en urett som jeg har sett under solen, som en feil som kommer fra herskeren:
8Hvis du ser den fattige bli undertrykt, og rettferd og dom krenkes i et land, la deg ikke overraske: for han som er høyere, ser saken; og det er flere som ser.
20Hån har knust mitt hjerte, og jeg er tung til sinns; jeg lette etter noen som kunne vise meg medfølelse, men det var ingen, og ingen kunne trøste.
3Hva nytte har et menneske av alt sitt arbeid som han gjør under solen?
17Derfor hatet jeg livet; fordi arbeidet som gjøres under solen er tungt for meg; for alt er tomt og en jakt på vind.
9Det som har vært, vil komme til å bli; og det som er gjort, vil bli gjort igjen; det er ingen nyhet under solen.
22Derfor innser jeg at det ikke finnes noe bedre enn at et menneske skal glede seg over sitt eget arbeid; for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?
16For disse ting gråter jeg; mitt øye renner over med vann, fordi den som skulle lindre min sjel, er langt unna; mine barn er forlatt, fordi fienden seiret.
13Denne visdommen har jeg også sett under solen, og den var stor for meg:
16Når jeg rettet mitt hjerte for å forstå visdom og se arbeidet som utføres på jorden: (for det finnes også de som sliter med å finne søvn dag og natt.)
17Da så jeg hele Guds verk, at en mann ikke kan forstå arbeidet som utføres under solen; for selv om en mann arbeider for å søke det, skal han ikke finne det; ja, videre, selv om en vis mann tror han forstår det, skal han ikke kunne finne det.
13Det er en stor urett som jeg har sett under solen, nemlig rikdom beholdt til skade for eierne.
16Og dette er også en stor urett, at slik han kom, slik skal han dra bort: og hvilken fortjeneste har han som har arbeidet for vinden?
14I velstandens dager, vær glad; men i motgangens dager, tenk etter; for Gud har også satt den ene imot den andre, så mennesket ikke skal finne noe etter ham.
3Dette er en ondskap blant alt som skjer under solen, at det er én skjebne for alle: ja, også menneskers hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i dem mens de lever, og etter dette går de til de døde.
17Og jeg ga mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne galskap og dårskap; jeg så at dette også er en plagsom byrde.
21De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg; alle mine fiender har hørt om min nød; de gleder seg over det du har gjort; du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg gråter hjerteskjærende; ikke prøv å trøste meg på grunn av ødeleggelsene av folket mitt.
18Der hviler fanger sammen; de hører ikke stemmen til undertrykkerne.
25For hvem kan spise, eller hvem kan lengre mer etter slike ting?
4Derfor blir loven svekket, og dommer avsies aldri; de onde omringer de rettferdige, og derfor kommer urettferdige dommer.
12Jeg vet at det ikke er noe godt for mennesket, men at et menneske skal glede seg og gjøre godt i sitt liv.
15Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer med dårskapen, skjer det også med meg; og hvorfor skulle jeg da være klokere? Jeg sa at dette også er tomt.