Salmenes bok 69:20

Norsk King James

Hån har knust mitt hjerte, og jeg er tung til sinns; jeg lette etter noen som kunne vise meg medfølelse, men det var ingen, og ingen kunne trøste.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 16:2 : 2 Jeg har hørt mange slike ting: dere er alle elendige trøstere.
  • Jes 63:5 : 5 Og jeg så, og det var ingen til å hjelpe; jeg undret meg over at ingen støttet meg. Derfor frelste min egen arm meg, og min vrede opprettholdt meg.
  • Sal 142:4 : 4 Jeg så til høyre, men ingen kjente meg; mitt tilfluktssted sviktet, ingen brydde seg om meg.
  • Mark 14:50 : 50 Og de forlot ham alle og flyktet.
  • Joh 12:27 : 27 Nå er sjelen min bekymret; hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen; men jeg har kommet hit for denne timen.
  • Joh 16:32 : 32 Se, tiden kommer, ja, er nå kommet, da dere skal bli spredt, hver til sitt, og forlate meg alene; og enda er jeg ikke alene, for Faderen er med meg.
  • 2 Tim 4:16-17 : 16 Ved mitt første forsvar sto ingen ved min side, men alle forlot meg: jeg ber Gud om at det ikke må bli lagt til deres last. 17 Likevel stod Herren med meg og styrket meg; slik at forkynnelsen skulle bli fullt ut kjent gjennom meg, og at alle hedningene kunne høre: og jeg ble frelst ut av løvens munn.
  • Hebr 11:36 : 36 Og andre led prøvelser av grusom hån og pisking, ja, videre til lenker og fengsling:
  • Matt 26:37-38 : 37 Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å føle sorg og tunghet. 38 Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, til døden; bli her og våk med meg.
  • Matt 26:56 : 56 Men alt dette skjedde, for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt. Da forlot alle disiplene ham og flyktet.
  • Mark 14:37 : 37 Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
  • Job 19:21-22 : 21 Ha medynk med meg, ha medynk med meg, mine venner; for Guds hånd har rørt ved meg. 22 Hvorfor forfølger dere meg, som om jeg var Gud, og er ikke fornøyd med min kropp?
  • Sal 42:6 : 6 O min Gud, min sjel er nedstemt i meg: derfor vil jeg huske deg fra landet Jordan, og fra Hermonfjellene, fra åsen Mizar.
  • Sal 42:10 : 10 Som med et sverd i mine bein, håner mine fiender meg; mens de daglig spør meg: Hvor er din Gud?
  • Sal 123:4 : 4 Vår sjel er sterkt fylt med hån fra de som er trygge, og med forakt fra de stolte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 21 De ga meg også bitterhet for maten min; og i min tørst ga de meg eddik å drikke.

  • 19 Du kjenner min skam og vanære; mine motstandere er alle for ditt ansikt.

  • 78%

    9 For iveren for ditt hus har fortært meg; og hånet fra dem som håner deg, har falt over meg.

    10 Da jeg gråt og ydmyket sjelen min med faste, ble dette til min fornedrelse.

    11 Jeg kledde meg i sekk, og jeg ble et ordspråk for dem.

  • 77%

    20 Se, O Herre; for jeg er i nød: jeg er plaget innenfra; mitt hjerte er i kaos; for jeg har gjort opprør. Ute herjer sverdet; hjemme er det som døden.

    21 De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg; alle mine fiender har hørt om min nød; de gleder seg over det du har gjort; du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.

    22 La all deres ondskap komme fram for deg; og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser; for mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.

  • 4 Jeg så til høyre, men ingen kjente meg; mitt tilfluktssted sviktet, ingen brydde seg om meg.

  • 7 For din skyld har jeg båret forakt; skam har dekket ansiktet mitt.

  • 18 Når jeg ville trøste meg i sorgen, svikter hjertet mitt.

  • 3 Jeg er sliten av gråten min; halsen min er tørr; øynene mine svinner mens jeg venter på min Gud.

  • 8 Jeg er svak, knust av sorg; jeg har ropt på grunn av uroen i hjertet mitt.

  • 4 Derfor er min ånd overveldet i meg; mitt hjerte er øde.

  • 19 Alle mine nære venner avskyr meg, og de jeg elsket har vendt seg mot meg.

  • 20 Mine venner håner meg; men mine øyne gråter til Gud.

  • 22 For jeg er fattig og nødlidende, og mitt hjerte er såret innen i meg.

  • 16 For disse ting gråter jeg; mitt øye renner over med vann, fordi den som skulle lindre min sjel, er langt unna; mine barn er forlatt, fordi fienden seiret.

  • 12 Er det ingenting for deg, dere som går forbi? Se og se om det er noen sorg lik min sorg, som har rammet meg, hvor Herren har plaget meg med sin sterke vrede.

  • 19 Ve meg for mitt sår! Mitt sår er meget alvorlig: men jeg sa, Dette er en sorg, og jeg må bære det.

  • 74%

    9 Ha miskunn med meg, Herre, for jeg er i nød: øynene mine er utslitt av sorg, ja, min sjel og min mage.

    10 For mitt liv er preget av sorg, og mine år med sukk: min styrke svikter på grunn av mine urettferdigheter, og mine bein er oppbrukt.

    11 Jeg var en skam for meg selv blant alle mine fiender, men spesielt blant mine naboer, og frykt fra mine bekjente: de som så meg, flyktet fra meg.

  • 15 Men i min motgang gledet de seg, og de samlet seg mot meg, og jeg visste det ikke; de rev meg kontinuerlig, og ga ikke opp.

  • 74%

    6 Men jeg er en orm, og ikke et menneske; en skam for mennesker, og foraktet av folket.

    7 Alle som ser på meg, håner meg; de spotter meg, de rister på hodet og sier,

  • 21 Da ble mitt hjerte tynget, og jeg ble truffet i mitt indre.

  • 25 Jeg ble også til skam for dem: når de så på meg, ristet de på hodet.

  • 9 For jeg har spist aske som brød, og blandet min drikke med tårer,

  • 4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg gråter hjerteskjærende; ikke prøv å trøste meg på grunn av ødeleggelsene av folket mitt.

  • 73%

    14 Jeg er utgytt som vann, og alle mine bein er ut av ledd; mitt hjerte er som voks; det smelter inni meg.

    15 Min styrke er tørket ut som leire; tungen klistrer seg til kjeven, og du har ført meg ned i støvet.

  • 3 Dere har beskyldt meg ti ganger: dere skammer dere ikke over at dere behandler meg som en fremmed.

  • 6 Jeg er trist; jeg er knust av sorg; jeg går og sørger hele dagen.

  • 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, og fra mitt skrik?

  • 50 Husk, Herre, skammen fra dine tjenere; hvordan jeg bærer skammen fra alle de mektige folkene i mitt bryst.

  • 17 For jeg er klar til å stanse, og min sorg er stadig foran meg.

  • 25 Gråter jeg ikke for ham som var i nød? Ble ikke sjelen min sorgfull for de fattige?

  • 16 Vend deg mot meg og vis meg barmhjertighet; for jeg er ensom og lider.

  • 11 De sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham; for ingen er der til å redde ham.

  • 19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ikke noe godt; og for tiden med helbredelse, se, det er ulykke!

  • 14 Mine slektninger har sviktet meg, og mine nære venner har glemt meg.

  • 10 De har stirret på meg med åpne munn; de har slått meg på kinnet med forakt; de har samlet seg mot meg.

  • 3 Mine tårer har vært min næring dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?

  • 10 Mitt hjerte slår, min styrke svikter meg; for lyset i øynene mine har også forlatt meg.

  • 14 Jeg har vært til latter for hele mitt folk; deres sang hører ikke opp.

  • 26 For de forfølger ham som du har slått; og de taler om sorgen for de du har rammet.

  • 12 For det var ikke en fiende som hånet meg; da kunne jeg ha tålt det: det var ikke han som hatet meg som reiste seg mot meg; da ville jeg ha gjemt meg for ham.

  • 9 Han har frarøvet meg min ære og tatt kronen fra hodet mitt.

  • 19 Han har kastet meg i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.