Hosea 14:3
Assyria skal ikke redde oss; vi vil ikke lenger ri på hester; vi vil ikke lenger si til arbeidet av våre hender: Dere er våre guder; for hos deg finner foreldreløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke redde oss; vi vil ikke lenger ri på hester; vi vil ikke lenger si til arbeidet av våre hender: Dere er våre guder; for hos deg finner foreldreløse barmhjertighet.
Assur skal ikke frelse oss; vi skal ikke ri på hester. Vi vil heller ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner den farløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all skyld og ta imot det gode! Så vil vi ofre vår lovsang i stedet for okser.»
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Ta bort all skyld og ta imot det som er godt. Så vil vi bære fram lovsang fra våre lepper.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: 'Tilgi oss våre synder, og gi oss gode gaver. Vi vil bringe våre ord som offer til deg.'
Assur skal ikke redde oss, vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders arbeid: Dere er våre guder. For i deg finner den farløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren; si til ham: Tilgi all urett og ta imot det som godt er, så vil vi gi deg som offer vår lovprisning.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all synd og ta imot det som er godt, så vi kan gi deg våre lepper som offer.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Asshur skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi skal ikke lenger prise det som våre hender har skapt: Dere er våre guder, for hos dere finner den foreldreløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Tilgi all misgjerning og godta det gode! Vi vil gi lovprisning som offer med våre lepper.
Take words with you and return to the LORD. Say to him: 'Forgive all our sins and receive us graciously, that we may offer the sacrifice of our lips.'
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til Ham: ‚Tilgi all synd og motta det gode, så vi kan betale med okser fra våre lepper.‘
Tager Ord med eder, og omvender eder til Herren; siger til ham: Tilgiv al Misgjerning, og tag til Takke (med os), saa ville vi betale (dig) med vore Læbers Øxne.
Asshur shall not save us; we will not ride upon rses: neither will we say any more to the work of our hands, Ye are our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Assyria will not save us; we will not ride on horses: neither will we say anymore to the work of our hands, You are our gods: for in you the orphan finds mercy.
Assyria kan ikke redde oss. Vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: 'Våre guder!' For hos deg finner den farløse nåde."
Assyria kan ikke redde oss, vi skal ikke ri på hester. Og vi skal ikke lenger si til våre henders verk: Vår Gud, for hos deg finner den farløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester. Vi vil ikke lenger kalle våre henders verk for våre guder. For hos deg finner de farløse nåde.
Ta med ord og kom tilbake til Herren; si til ham, La det være tilgivelse for all urett, så vi kan ta imot det gode og gi tilbake frukten av våre lepper.
Assur shalbe no more oure helper, nether will we ryde vpon horses eny more. As for the workes of oure hondes, we wil nomore call vpon them: For it is thou that art oure God, thou shewest euer mercy vnto the fatherlesse.
(14:4) Asshur shal not saue vs, neither wil we ride vpon horses, neither will we say any more to the worke of our handes, Ye are our gods: for in thee the fatherlesse findeth mercie.
Asshur shalbe no more our helper, neither will we ride vpon horses any more, neither wyll we say any more to the worke of our handes, Ye are our gods: for in thee the fatherlesse findeth mercie.
Asshur shall not save us; we will not ride upon horses: neither will we say any more to the work of our hands, [Ye are] our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria can't save us. We won't ride on horses; Neither will we say any more to the work of our hands, 'Our gods!' For in you the fatherless finds mercy."
Asshur doth not save us, on a horse we ride not, Nor do we say any more, Our God, to the work of our hands, For in Thee find mercy doth the fatherless.'
Assyria shall not save us; we will not ride upon horses; neither will we say any more to the work of our hands, `Ye are' our gods; for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria shall not save us; we will not ride upon horses; neither will we say any more to the work of our hands, [Ye are] our gods; for in thee the fatherless findeth mercy.
Take with you words, and come back to the Lord; say to him, Let there be forgiveness for all wrongdoing, so that we may take what is good, and give in payment the fruit of our lips.
Assyria can't save us. We won't ride on horses; neither will we say any more to the work of our hands, 'Our gods!' for in you the fatherless finds mercy."
Assyria cannot save us; we will not ride warhorses. We will never again say,‘Our gods’ to what our own hands have made. For only you will show compassion to Orphan Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men jeg vil ha medfølelse for huset til Juda, og jeg vil frelse dem ved Herren, deres Gud; og jeg vil verken frelse dem med buer, eller ved sverd, eller ved kamp, verken ved hester eller ryttere.
1Israel, kom tilbake til Herren din Gud, for du har falt ved din iniquitet.
2Ta med dere ord og vend dere til Herren: si til ham, Ta bort all iniquitet, og ta imot oss nådig; så vil vi bringe gaver med våre lepper.
22Vend tilbake, dere frafalne barn, så vil jeg helbrede dere. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
23Sannelig, forgjeves er håpet om frelse fra fjellene og fra de mange åsene: sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
24For skam har tært på arbeidet til våre fedre fra vår ungdom; deres flokker og deres besetninger, deres sønner og deres døtre.
25Vi ligger i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag, og vi har ikke fulgt Herren vår Gud.
27Sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: men i deres nød vil de si: Reis deg, og frels oss.
16Men dere sa: Nei; for vi vil flykte på hester; derfor skal dere flykte; og, Vi vil ri på de raske; derfor skal de som forfølger dere være raske.
20Vi bekjenner, Å HERREN, vår ondskap og syndene til våre fedre: for vi har syndet mot deg.
21Forkast oss ikke, for din navns skyld; ikke skjemme tronen for din herlighets skyld: Husk, bryt ikke din pakt med oss.
1Ve til dem som søker hjelp fra Egypt! De stoler på hester og på vogner fordi de er mange; og på ryttere fordi de er sterke; men de ser ikke til den Hellige i Israel og søker ikke Herren!
6Vi har strukket ut hånden til egypterne og assyrerne for å få tak i brød.
7Våre fedre har syndet, og vi bærer deres skyld.
8Tjenere hersker over oss; ingen kan befri oss fra deres makt.
4Jeg vil helbrede deres fall fra troen, jeg vil elske dem fritt; for min vrede er vendt bort fra dem.
13Dere som gleder dere over det meningsløse, som sier: Har vi ikke fått vår makt ved egen styrke?
7Noen setter sin lit til stridsvogner, og andre til hester; men vi vil huske Herren vår Guds navn.
7Og det finnes ingen som kaller på ditt navn, ingen som reiser seg for å søke deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
8Men nå, O HERRE, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verket av din hånd.
9Hvorfor skal du være som en mann i vanskeligheter, som en mektig mann som ikke kan frelse? Men, Å HERREN, du er midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
16Utvilsomt er du vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår forløser; ditt navn er fra evighet.
17En hest er ubrukelig for sikkerhet; den kan ikke redde med sin store styrke.
7Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud; er det ikke han som Hiskia har fjernet høydene og altaret fra, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
17Derfor skal Herren ikke ha glede i deres unge menn, heller ikke vise nåde mot deres foreldreløse og enker; for hver enkelt av dem er en hykler og onde gjerninger, og hver munn taler dårskap. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren og si: Herren skal virkelig redde oss, og denne byen skal ikke overgis i hånden på kongen av Assyria.
3Vi er foreldreløse og farløse; våre mødre er som enker.
7Å HERRE, selv om våre synder vitner mot oss, gjør det for din navns skyld; for vi har syndet mot deg.
14Derfor har HERREN sett det onde og brakt det over oss; for HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine verk, siden vi ikke adlød hans stemme.
32La derfor, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet, la ikke all denne nøden virke liten for deg, som har kommet over oss, over våre konger, over våre høvdinger, over våre prester, over våre profeter, over våre fedre, og over alt ditt folk, fra Assyriakongene til i dag.
3Ved lyden av sterke hesters hovestramming, av de raske vognene og av buldringen av hjulene, skal fedrene ikke se tilbake på sine barn, for de er ute av stand til å hjelpe.
19Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et godt land, en herlig arv blant nasjonene? Og jeg sa: Du skal kalle meg: Min far; og du skal ikke vende deg bort fra meg.
15La ikke Hiskia lure dere, og si: Herren vil helt sikkert redde oss; denne byen vil ikke bli overgitt til kongen av Assyria.
22Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren, vår Gud: er ikke han, hvis høyder og altere Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe for dette alteret i Jerusalem?
13Likevel har dere forlatt meg og tjent andre guder. Derfor vil jeg ikke redde dere mer.
18Så skal vi ikke vende tilbake fra deg: gjør oss levende, så skal vi påkalle ditt navn.
9Til vår Gud tilhører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har opprørt oss mot ham.
33Har noen av nasjonenes guder frelst sitt folk fra kongen av Assyria?
15Heller ikke skal han som bruker buen stå; og han som er rask i foten skal ikke redde seg, heller ikke skal han som rir på hesten redde seg selv.
3For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Gud; hva kan en konge i realiteten gjøre for oss?
1Ikke til oss, O HERRE, ikke til oss, men til ditt navn gi ære, for din barmhjertighet og din sannhet.
22For HERREN er vår dommer, HERREN er vår lovgiver, HERREN er vår konge; han vil frelse oss.
19Nå, derfor, O Herre vår Gud, ber jeg deg, frels oss fra hans hånd, så alle kongedømmene på jorden skal vite at du alene er Herren Gud.
19Å Herre, min styrke, min festning, mitt tilfluktssted i trengselens dag, folkeslagene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgner, tomhet og ting som ikke gir noe utbytte.
11Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe oss, enten med mange eller med de som ikke har styrke; hjelp oss, Herre vår Gud; for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi imot denne mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket seire over deg.
3For egypterne er mennesker, ikke Gud; og deres hester er kjøtt, ikke ånd. Når Herren strekker ut sin hånd, skal både den som hjelper og den som får hjelp falle; de skal alle falle sammen.
20Hvis vi har glemt navnet på vår Gud, eller strukket ut våre hender til en fremmed gud;
18Vårt hjerte er ikke vendt tilbake, heller ikke har våre skritt avviket fra din vei.
6For jeg vil ikke stole på min bue, heller ikke skal mitt sverd redde meg.
18Pass deg for at Hiskia ikke overbeviser dere, og sier: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyria?