Jesaja 41:8
Men du, Israel, er min tjener, Jakob som jeg har valgt, Abrahams venn.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob som jeg har valgt, Abrahams venn.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har valgt, ætten til Abraham, min venn,
Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn.
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams avkom, min elskede.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, Abrahams, min venns ætt!
Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, etterkommer av Abraham, min elskede.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, avkommet til Abraham min venn.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob som jeg har valgt, Abrahams ætt, min venn.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, avkommet til Abraham min venn.
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
But you, Israel, my servant, Jacob, whom I have chosen, the offspring of Abraham, my friend,
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, etterkommer av Abraham, min venn,
Men du, Israel, min Tjener! Jakob, som jeg udvalgte, Abrahams, min Vens, Sæd!
But thou, Israel, art my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, avkommet til Abraham, min venn.
But you, Israel, are my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend.
Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, Abrahams venns ætt,
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har valgt, Abrahams ætt, min venn,
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams, min venns, ætt,
Men du, Israel, min tjener, og du, Jakob, som jeg har valgt for meg selv, Abrahams ætt, min venn:
And thou Israel my seruaunt: Iacob my electe sede of Abraha my beloued,
But thou, Israel, art my seruant, and thou Iaakob, whom I haue chosen, the seede of Abraham my friend.
But thou Israel art my seruaunt, thou Iacob whom I haue chose, thou art the seede of Abraham my beloued.
But thou, Israel, [art] my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend.
But you, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,
-- And thou, O Israel, My servant, Jacob, whom I have chosen, Seed of Abraham, My lover,
But thou, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,
But thou, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,
But as for you, Israel, my servant, and you, Jacob, whom I have taken for myself, the seed of Abraham my friend:
"But you, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,
The Lord Encourages His People“You, my servant Israel, Jacob whom I have chosen, offspring of Abraham my friend,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jeg hentet deg fra jordens ytterste deler, og kalt deg fra de fremste av dem; og sagt til deg, 'Du er min tjener; jeg har valgt deg, og ikke forlatt deg.'
10Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke redd, for jeg er din Gud: jeg vil styrke deg; ja, jeg vil hjelpe deg; ja, jeg vil støtte deg med min rettferdige hånd.
1Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har valgt.
2Slik sier Herren som har skapt deg, og formet deg fra mors liv, som vil hjelpe deg; Frykt ikke, O Jakob, min tjener, og du, Jesurun, som jeg har valgt.
6Å, dere Abrahams etterkommere, hans tjenere, dere Jakobs barn, hans utvalgte.
21Husk disse, O Jakob og Israel; for du er min tjener: jeg har formet deg; du er min tjener: O Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
3Og han sa til meg: Du er min tjener, o Israel, i deg vil jeg bli herliggjort.
4For Jakobs, min tjener, og Israels, min utvalgte, skyld, har jeg kalt deg ved navn: jeg har gitt deg et annet navn, selv om du ikke har kjent meg.
13Å, dere Israels etterkommere, hans tjenere, dere Jakobs barn, hans utvalgte.
1Men nå sier Gud som skapte deg, O Jakob, og han som formet deg, O Israel, Frykt ikke! For jeg har forløst deg, jeg har kalt deg ved ditt navn; du er min.
7Er ikke du vår Gud, som drev folket ut av dette landet foran ditt folk Israel, og ga det til Abrahams, din venns, etterkommere for alltid?
4For Herren har utvalgt Jacob til seg selv, og Israel som sin spesielle skatt.
5Og nå, sier Herren som skapte meg fra mors mag til å være hans tjener, for å føre Jacob tilbake til ham, selv om Israel ikke er samlet, vil jeg bli æret av Herren, og min Gud skal være min styrke.
6Og han sa: Det er lite at du skal være min tjener for å reise opp Jakobs stammer og gjenopprette de som er bevart av Israel; jeg vil også gi deg som et lys for folkene, for å være min frelse til jordens ender.
7Slik sier Herren, løseren av Israel, og hans Hellige, til ham som mennesker ser ned på, til en tjener for herskere: Konger skal se og reise seg, fyrstene skal også tilbe, på grunn av Herren som er trofast, den Hellige av Israel, som skal velge deg.
8Slik sier Herren: I en velbehagelig tid har jeg hørt deg, og på en frelsens dag har jeg hjulpet deg; og jeg vil beskytte deg, og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenopprette jorden og gi de øde arvelandene.
10Se, jeg har renset deg, men ikke med sølv; jeg har valgt deg i lidelsens ild.
1For Herren vil ha barmhjertighet med Jakob, og vil ennå velge Israel og sette dem i sitt eget land. Og fremmede skal bli knyttet til dem, og de skal holde seg til Jakobs hus.
21Dette folket har jeg skapt for meg selv; de skal vise frem min pris.
22Men du har ikke ropt på meg, O Jakob; du har blitt trett av å henvende deg til meg, O Israel.
7Du er Herren, Gud, som valgte Abram og førte ham ut av Ur i Kaldéa, og ga ham navnet Abraham.
8Du så at hans hjerte var trofast mot deg, og inngikk en pakt med ham for gi landet til kanaaneerne, hittittene, amorittene, perissittene, jebusittene og girgasittene, for å gi det til hans etterkommere; du har oppfylt ditt ord, for du er rettferdig.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, og vil holde din hånd, og bevare deg, og gi deg som en pakt for folket, som et lys for folkeslagene;
9Og jeg vil frembringe et avkom fra Jakob, og fra Juda en arving til mine fjell; mine utvalgte skal arve det, og mine tjenester skal bo der.
7Da oppmuntret snekkeren gullsmeden. Han som hamret, styrket han som arbeidet på ambolten, og sa: 'Det er klart til lodding; han fester det med nagler så det ikke kan bevege seg.'
1Se min tjener, som jeg støtter; min utvalgte, i hvem min sjel finner glede; jeg har lagt min ånd på ham: han skal føre rettferdighet til folkeslagene.
14Frykt ikke, Jakob, og dere, Israel; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, og din forløser, Israels Hellige.
15Se, jeg vil gjøre deg til et skarpt, nytt treskeverktøy: du skal treske fjellene, knuse dem små, og gjøre høydene til halm.
10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har valgt, for at dere skal kjenne og tro meg, og forstå at jeg er han: før meg ble ingen Gud skapt, og ingen skal bli skapt etter meg.
23På den dagen, sier Herren over hærskarene, vil jeg ta deg, Zerubbabel, min tjener, sønn av Shealtiel, sier Herren, og vil gjøre deg til en seglring; for jeg har valgt deg, sier Herren over hærskarene.
23Og skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham til rettferdighet; og han ble kalt Guds venn.
4Du er min konge, o Gud: gi ordre om redning for Jakob.
4Fordi du var dyrbar i mine øyne, og hedret, og jeg har elsket deg: derfor vil jeg gi mennesker i stedet for deg, og folk i stedet for ditt liv.
27Men frykt ikke, O min tjener Jakob, og bli ikke motløs, O Israel; for, se, jeg vil frelse deg fra langt borte, og din avkom fra landet for deres fangenskap; og Jakob skal vende tilbake, og være i ro og trygghet, og ingen skal gjøre ham redd.
28Frykt ikke, O Jakob, min tjener, sier Herren; for jeg er med deg; jeg vil avslutte striden med alle de nasjoner dit jeg har drevet deg, men jeg vil ikke utrydde deg helt, jeg vil korrigere deg med måde; dog vil jeg ikke la deg gå helt straffet.
6For du er et hellig folk for Herren din Gud; Herren din Gud har utvalgt deg til å være et folk han holder spesielt av, over alle folkene som finnes på jorden.
13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget overfor deg selv, og sa til dem: "Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal arve det for alltid."
15Fra nå av kaller jeg dere ikke tjenerne; for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør: men jeg har kalt dere venner; for alt jeg har hørt fra min Far, har jeg gjort kjent for dere.
10Frykt derfor ikke, min tjener Jakob, sier HERREN; vær ikke redd, Israel; for se, jeg vil redde deg fra langt borte, og din avkom fra landet for deres fangenskap; Jakob skal komme tilbake, og skal finne hvile, og ingen skal skremme ham.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Slik sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra fårehuset, fra å følge sauene, for at du skulle bli hersker over mitt folk Israel.
2For du er et hellig folk for Herren din Gud, og Herren har valgt deg til å være et spesielt folk for seg selv, over alle nasjonene på jorden.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg ikke valgt en by blant alle stammene i Israel til å bygge et hus, så mitt navn kunne være der; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
22For ditt folk Israel gjorde du til ditt eget folk for alltid; og du, Herre, ble Gud for dem.
20Du vil oppfylle sannheten til Jakob, og barmhjertighet til Abraham, som du har sverget til våre fedre fra eldgamle tider.
16Og jeg har lagt mine ord i din munn, og jeg har dekket deg i skyggen av min hånd, slik at jeg kan plante himmelen, og legge grunnlaget på jorden, og si til Sion: Du er mitt folk.
53For du skillte dem fra blant alle folkene på jorden, til å være din arv, som du talte ved hånden av Moses, din tjener, da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
5Og si til dem: Så sier Herren Gud: På den dagen jeg valgte Israel og løftet min hånd mot Jakobs hus, og gjorde meg kjent for dem i Egyptens land, da sa jeg: Jeg er Herren deres Gud;
8Så skal du si til min tjener David: Slik sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra sauefjøset, fra å følge sauene, for å være herre over mitt folk Israel:
2Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg bedre!
44Du har også frelst meg fra mitt folks stridigheter, du har holdt meg som hode for hedningene: et folk som jeg ikke kjente, skal tjene meg.