Jesaja 49:15
Kan en kvinne glemme sitt spedbarn, slik at hun ikke har medlidenhet med sitt barn fra sin liv? Ja, de kan glemme, men jeg vil aldri glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt spedbarn, slik at hun ikke har medlidenhet med sitt barn fra sin liv? Ja, de kan glemme, men jeg vil aldri glemme deg.
Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sønnen hun bar? Ja, selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha barmhjertighet med sønnen hun bar? Selv om de skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sin livsfrukt? Selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke viser omsorg for sin sønn? Selv om disse skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
«Kan en kvinne glemme sitt diebarn, så hun ikke har medlidenhet med sitt mors livs barn? Ja, de kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn så hun ikke har medfølelse med sin livs sønn? Selv om disse skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med sønn av sitt skjød? Selv om disse skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med livsfrukten sin? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt ammede barn, og ikke vise medlidenhet med sin foster? Ja, de skulle kanskje glemme, men jeg vil aldri glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med livsfrukten sin? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over barn av sitt morsliv? Selv om disse skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
Can a woman forget her nursing child or lack compassion for the child of her womb? Even if these forget, I will not forget you.
Kan en kvinne glemme sitt spedbarn og ikke ha medfølelse med sitt livs sønn? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
Kan og en Qvinde glemme sit diende (Barn), at hun ikke forbarmer sig over sit Livs Søn? ja, om (Nogen af) dem kan glemme dem, da vil jeg, jeg (dog) ikke glemme dig.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yea, they may forget, yet will I not forget thee.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke skal ha medlidenhet med sitt livs sønn? Ja, de kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.
Can a woman forget her nursing child, that she should not have compassion on the son of her womb? yes, they may forget, yet I will not forget you.
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med sin mors livs sønn? Ja, disse kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.
Glemmer en kvinne sitt diende barn, at hun ikke har medfølelse med sitt livs sønn? Selv om disse glemmer, vil jeg ikke glemme deg.
Kan en kvinne glemme sitt dietbarn, så hun ikke har medlidenhet med sitt livs sønn? Selv om de kan glemme, vil jeg ikke glemme deg.
Kan en kvinne glemme barnet hun ammer, uten å ha medfølelse med sønnen hun fødte? Ja, selv om de skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yea, these may forget, yet will not I forget thee.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yea, they may forget, yet will I not forget thee.
Doth a wife forget the childe of hir wombe, ad the sonne who she hath borne? And though she do forget, yet wil not I forget the.
Can a woman forget her childe, & not haue compassion on the sonne of her wombe? Though they should forget, yet wil I not forget thee.
Will a woman forget her owne infant, and not pitie the sonne of her owne wombe? And though they do forget, yet wyll I not forget thee.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yea, they may forget, yet will I not forget thee.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yes, these may forget, yet I will not forget you.
Forget doth a woman her suckling, The loved one -- the son of her womb? Yea, these forget -- but I -- I forget not thee.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yea, these may forget, yet will not I forget thee.
Can a woman forget her sucking child, that she should not have compassion on the son of her womb? yea, these may forget, yet will not I forget thee.
Will a woman give up the child at her breast, will she be without pity for the fruit of her body? yes, these may, but I will not let you go out of my memory.
"Can a woman forget her nursing child, that she should not have compassion on the son of her womb? Yes, these may forget, yet I will not forget you!
Can a woman forget her baby who nurses at her breast? Can she withhold compassion from the child she has borne? Even if mothers were to forget, I could never forget you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men Sion sa: Herren har forlatt meg, og min Herre har glemt meg.
16Se, jeg har gravert deg på håndflatene mine; dine murer er alltid foran meg.
17Dine barn skal skynde seg; de som har ødelagt deg skal gå bort fra deg.
32Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt antrekk? Likevel har mitt folk glemt meg i mange dager.
6For Herren har kalt deg som en forlatt kvinne, som er bedrøvet i sjelen, og som en ung hustru, da du ble avvist, sier din Gud.
7For et lite øyeblikk har jeg forlatt deg; men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.
8I et lite sinne skjulte jeg mitt ansikt for deg et øyeblikk; men med evig godhet vil jeg ha barmhjertighet med deg, sier Herren din Gjenløser.
9For dette er som vannene fra Noah for meg: for jeg har sverget at vannene fra Noah ikke mer skal oversvømme jorden; så har jeg sverget at jeg ikke vil være sint på deg, eller irettesette deg.
10For fjellene skal vike, og åsene skal fjernes; men min godhet skal ikke vike fra deg, og min pakt om fred skal ikke fjernes, sier Herren som har barmhjertighet med deg.
5Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd miste sin dyktighet.
6Hvis jeg ikke husker deg, la tungen min sitte fast i ganen; hvis jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.
4Frykt ikke; for du skal ikke bli til skam; verken bli forlegen, for du skal ikke skamme deg: for du skal glemme skammen fra din ungdom, og ikke lenger huske vanæren fra ditt enkeskap.
11Ta vare på dine farløse barn; jeg vil beskytte dem; og la dine enker stole på meg.
39Derfor, se, jeg, også jeg, vil helt glemme dere, og jeg vil forlate dere, og byen som jeg ga dere og deres fedre, og kaste dere ut av mitt ansikt:
40Og jeg vil bringe en evig skam over dere, og en vedvarende skam, som ikke skal glemmes.
3Hør på meg, Jakobs hus og resten av Israels hus, som jeg har båret fra unnfangelsen.
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, da jeg har mistet mine barn, og er øde, som en fange, og ferdes frem og tilbake? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg var forlatt alene; disse, hvor hadde de vært?
22Slik sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd til folkeslagene, og sette opp mitt flagg for folkene; de skal bringe dine sønner i armene, og dine døtre skal bæres på skuldrene.
21Husk disse, O Jakob og Israel; for du er min tjener: jeg har formet deg; du er min tjener: O Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
12Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg ta dem bort, så ingen blir igjen; ve dere når jeg forlater dem!
15Og glemmer at foten kan knuse dem, eller at et ville dyr kan ødelegge dem.
16Hun er hard mot ungene sine, som om de ikke var hennes egne: hennes slit er forgjeves foruten frykt.
11For at dere kan sutte og bli mettet med hennes trøst; for at dere kan glede dere over overfloden av hennes herlighet.
12For slik sier Herren: Se, jeg vil gi henne fred som en elv, og heidenes herlighet som strømmende bekker; da skal dere sutte, dere skal bæres på hennes sider, og lektes med på hennes knær.
13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
18Det finnes ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født; verken er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
19To ting har kommet over deg; hvem vil trøste deg? ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvem skal trøste deg?
15For fordi du har vært forlatt og hatet, slik at ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for generasjoner.
16Du vil motta rikdom fra hedningene, og du skal få gaver fra kongene; og du skal vite at jeg, Herren, er din frelser og din forløser, den mektige Jakob.
9Skal jeg bringe til fødsel og ikke få det til å bli født? sier Herren: Skal jeg få det til å bli født og stenge livmoren? sier din Gud.
31(For Herren deres Gud er en barmhjertig Gud;) han vil ikke forlate dere, heller ikke ødelegge dere, eller glemme pakten med deres fedre som han sverget til dem.
56Den ømeste kvinnen blant dere, som ikke engang ville våge å sette foten på bakken for sin delikatesse, hennes øye skal ha et ondt blikk mot mannen i sitt liv, og mot sin sønn, og mot sin datter.
57Den ømeste kvinnen blant dere, som ikke engang ville våge å sette foten på bakken for sin delikatesse, hennes øye skal ha et ondt blikk mot mannen i sitt liv, og mot sin sønn, og mot sin datter.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid og svikter oss så lenge?
3Selv havdyrene gir melk til sine unger; datteren til mitt folk er blitt grusom, som strutsene i ørkenen.
35Derfor sier Herren Gud; Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, så må du også bære din urenhet og ditt hor.
1Hør, o øyer, til meg; og hør, dere folk fra fjerne steder. Herren har kalt meg fra mors mag, han har nevnt navnet mitt fra tidlig i livet.
10Når min far og min mor forlater meg, da vil Herren ta meg opp.
9Men du er den som tok meg ut av mors liv; du fikk meg til å håpe, da jeg lå ved min mors bryst.
17Som svikter veilederen sin fra sin ungdom og glemmer pakten med sin Gud.
20Er Efraim min kjære sønn? Er han et behagelig barn? For siden jeg talte imot ham, husker jeg ham fremdeles: derfor er jeg beveget av medfølelse for ham; jeg vil helt sikkert ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
7Herren har sverget ved Jakobs ære: Sannelig, jeg vil aldri glemme noe av det de har gjort.
10Hør, min datter, og vurder; vend øret; glem også ditt eget folk og din fars hus.
1Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? Er det for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
9Hun som har født syv, er fortvilet; hun gir opp sin ånd; solen hennes har gått ned før dagen er omme; hun er skamfull og forvirret; og de som er igjen, vil jeg overgi til sverdet foran sine fiender, sier Herren.
18(For fra min ungdom har han oppdratt meg som en far, og jeg har veiledet henne siden hun var i mors liv.)
31For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, og angsten som av henne som føder sitt første barn, stemmen til Sions datter, som klager og sprer sine hender, og sier: Ve meg nå! for min sjel er urolig på grunn av mordere.
19For folket skal bo i Sion i Jerusalem; du skal ikke gråte mer; han vil være nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, skal han svare deg.
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, hverken har vi handlet galt i din pakt.
9Hvorfor roper du så høyt? Er det ingen konge i deg? Har ditt råd sviktet? For fødselsrier har grepet deg som en kvinne i fødsel.