Jesaja 49:15

Norsk King James

Kan en kvinne glemme sitt spedbarn, slik at hun ikke har medlidenhet med sitt barn fra sin liv? Ja, de kan glemme, men jeg vil aldri glemme deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 44:21 : 21 Husk disse, O Jakob og Israel; for du er min tjener: jeg har formet deg; du er min tjener: O Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
  • Hos 11:1 : 1 Da Israel var et barn, elsket jeg ham, og kalte min sønn ut av Egypt.
  • Mal 3:17 : 17 Og de skal være mine, sier HERREN over hærer, i den dagen jeg samler mine skatter; og jeg vil spare dem, som en far sparer sin egen sønn som tjener ham.
  • Matt 7:11 : 11 Hvis dere, som er onde, vet hvordan dere skal gi gode gaver til barna deres, hvor mye mer vil ikke Faderen deres i himmelen gi gode ting til dem som ber ham?
  • Rom 11:28-29 : 28 Når det gjelder evangeliet, er de motstandere på deres vegne; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket på grunn av fedrene. 29 For Guds gaver og kall er uten anger.
  • Jer 31:20 : 20 Er Efraim min kjære sønn? Er han et behagelig barn? For siden jeg talte imot ham, husker jeg ham fremdeles: derfor er jeg beveget av medfølelse for ham; jeg vil helt sikkert ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
  • Klag 4:3 : 3 Selv havdyrene gir melk til sine unger; datteren til mitt folk er blitt grusom, som strutsene i ørkenen.
  • Klag 4:10 : 10 De fortvilede mødrene har kokt sine egne barn; de ble deres næring under ødeleggelsen av min folks datter.
  • 1 Kong 3:26-27 : 26 Da talte kvinnen som var mor til det levende barnet, til kongen, for hun lengtet etter sønnen sin, og sa: O, min herre, gi henne det levende barnet, og drep det ikke. Men den andre sa: La det verken være mitt eller ditt, men del det. 27 Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og drep det på ingen måte; hun er moren til det.
  • 2 Kong 6:28-29 : 28 Og kongen spurte henne: "Hva plager deg?" Og hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi vil spise min sønn i morgen." 29 Så kokte vi min sønn og spiste ham; og jeg sa til henne den neste dagen: "Gi meg din sønn, så vi kan spise ham; men hun har skjult sin sønn."
  • 2 Kong 11:1-2 : 1 Og da Atalja, mor til Atasja, så at sønnen hennes var død, reiste hun seg og utryddet alle kongens etterkommere. 2 Men Josjeba, datteren til kong Joram og søsteren til Atasja, tok Joas, sønnen til Atasja, og stjal ham bort fra kongens sønner som var blitt drept. De skjulte ham og barnepiken hans i soveværelset fra Atalja, slik at han ikke ble drept.
  • Sal 103:13 : 13 Som en far har medfølelse med sine barn, så har Herren medfølelse med dem som frykter ham.
  • 3 Mos 26:29 : 29 Og dere skal spise kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise.
  • Rom 1:31 : 31 uten forståelse, paktbrytere, uten naturlig tilknytning, ubarmhjertige,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 14Men Sion sa: Herren har forlatt meg, og min Herre har glemt meg.

  • 85%

    16Se, jeg har gravert deg på håndflatene mine; dine murer er alltid foran meg.

    17Dine barn skal skynde seg; de som har ødelagt deg skal gå bort fra deg.

  • 32Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt antrekk? Likevel har mitt folk glemt meg i mange dager.

  • 76%

    6For Herren har kalt deg som en forlatt kvinne, som er bedrøvet i sjelen, og som en ung hustru, da du ble avvist, sier din Gud.

    7For et lite øyeblikk har jeg forlatt deg; men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.

    8I et lite sinne skjulte jeg mitt ansikt for deg et øyeblikk; men med evig godhet vil jeg ha barmhjertighet med deg, sier Herren din Gjenløser.

    9For dette er som vannene fra Noah for meg: for jeg har sverget at vannene fra Noah ikke mer skal oversvømme jorden; så har jeg sverget at jeg ikke vil være sint på deg, eller irettesette deg.

    10For fjellene skal vike, og åsene skal fjernes; men min godhet skal ikke vike fra deg, og min pakt om fred skal ikke fjernes, sier Herren som har barmhjertighet med deg.

  • 75%

    5Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd miste sin dyktighet.

    6Hvis jeg ikke husker deg, la tungen min sitte fast i ganen; hvis jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.

  • 4Frykt ikke; for du skal ikke bli til skam; verken bli forlegen, for du skal ikke skamme deg: for du skal glemme skammen fra din ungdom, og ikke lenger huske vanæren fra ditt enkeskap.

  • 11Ta vare på dine farløse barn; jeg vil beskytte dem; og la dine enker stole på meg.

  • 73%

    39Derfor, se, jeg, også jeg, vil helt glemme dere, og jeg vil forlate dere, og byen som jeg ga dere og deres fedre, og kaste dere ut av mitt ansikt:

    40Og jeg vil bringe en evig skam over dere, og en vedvarende skam, som ikke skal glemmes.

  • 3Hør på meg, Jakobs hus og resten av Israels hus, som jeg har båret fra unnfangelsen.

  • 72%

    21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, da jeg har mistet mine barn, og er øde, som en fange, og ferdes frem og tilbake? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg var forlatt alene; disse, hvor hadde de vært?

    22Slik sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd til folkeslagene, og sette opp mitt flagg for folkene; de skal bringe dine sønner i armene, og dine døtre skal bæres på skuldrene.

  • 21Husk disse, O Jakob og Israel; for du er min tjener: jeg har formet deg; du er min tjener: O Israel, du skal ikke bli glemt av meg.

  • 12Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg ta dem bort, så ingen blir igjen; ve dere når jeg forlater dem!

  • 72%

    15Og glemmer at foten kan knuse dem, eller at et ville dyr kan ødelegge dem.

    16Hun er hard mot ungene sine, som om de ikke var hennes egne: hennes slit er forgjeves foruten frykt.

  • 72%

    11For at dere kan sutte og bli mettet med hennes trøst; for at dere kan glede dere over overfloden av hennes herlighet.

    12For slik sier Herren: Se, jeg vil gi henne fred som en elv, og heidenes herlighet som strømmende bekker; da skal dere sutte, dere skal bæres på hennes sider, og lektes med på hennes knær.

    13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; og dere skal bli trøstet i Jerusalem.

  • 72%

    18Det finnes ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født; verken er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.

    19To ting har kommet over deg; hvem vil trøste deg? ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvem skal trøste deg?

  • 72%

    15For fordi du har vært forlatt og hatet, slik at ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for generasjoner.

    16Du vil motta rikdom fra hedningene, og du skal få gaver fra kongene; og du skal vite at jeg, Herren, er din frelser og din forløser, den mektige Jakob.

  • 9Skal jeg bringe til fødsel og ikke få det til å bli født? sier Herren: Skal jeg få det til å bli født og stenge livmoren? sier din Gud.

  • 31(For Herren deres Gud er en barmhjertig Gud;) han vil ikke forlate dere, heller ikke ødelegge dere, eller glemme pakten med deres fedre som han sverget til dem.

  • 71%

    56Den ømeste kvinnen blant dere, som ikke engang ville våge å sette foten på bakken for sin delikatesse, hennes øye skal ha et ondt blikk mot mannen i sitt liv, og mot sin sønn, og mot sin datter.

    57Den ømeste kvinnen blant dere, som ikke engang ville våge å sette foten på bakken for sin delikatesse, hennes øye skal ha et ondt blikk mot mannen i sitt liv, og mot sin sønn, og mot sin datter.

  • 20Hvorfor glemmer du oss for alltid og svikter oss så lenge?

  • 3Selv havdyrene gir melk til sine unger; datteren til mitt folk er blitt grusom, som strutsene i ørkenen.

  • 35Derfor sier Herren Gud; Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, så må du også bære din urenhet og ditt hor.

  • 1Hør, o øyer, til meg; og hør, dere folk fra fjerne steder. Herren har kalt meg fra mors mag, han har nevnt navnet mitt fra tidlig i livet.

  • 10Når min far og min mor forlater meg, da vil Herren ta meg opp.

  • 9Men du er den som tok meg ut av mors liv; du fikk meg til å håpe, da jeg lå ved min mors bryst.

  • 17Som svikter veilederen sin fra sin ungdom og glemmer pakten med sin Gud.

  • 20Er Efraim min kjære sønn? Er han et behagelig barn? For siden jeg talte imot ham, husker jeg ham fremdeles: derfor er jeg beveget av medfølelse for ham; jeg vil helt sikkert ha barmhjertighet med ham, sier Herren.

  • 7Herren har sverget ved Jakobs ære: Sannelig, jeg vil aldri glemme noe av det de har gjort.

  • 10Hør, min datter, og vurder; vend øret; glem også ditt eget folk og din fars hus.

  • 1Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? Er det for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?

  • 9Hun som har født syv, er fortvilet; hun gir opp sin ånd; solen hennes har gått ned før dagen er omme; hun er skamfull og forvirret; og de som er igjen, vil jeg overgi til sverdet foran sine fiender, sier Herren.

  • 18(For fra min ungdom har han oppdratt meg som en far, og jeg har veiledet henne siden hun var i mors liv.)

  • 31For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, og angsten som av henne som føder sitt første barn, stemmen til Sions datter, som klager og sprer sine hender, og sier: Ve meg nå! for min sjel er urolig på grunn av mordere.

  • 19For folket skal bo i Sion i Jerusalem; du skal ikke gråte mer; han vil være nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, skal han svare deg.

  • 17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, hverken har vi handlet galt i din pakt.

  • 9Hvorfor roper du så høyt? Er det ingen konge i deg? Har ditt råd sviktet? For fødselsrier har grepet deg som en kvinne i fødsel.