Jesaja 49:20
Barna du skal få etter å ha mistet de andre, skal si til deg: Stedet er for lite for meg; gi meg plass til å bo der.
Barna du skal få etter å ha mistet de andre, skal si til deg: Stedet er for lite for meg; gi meg plass til å bo der.
De barna du får etter at du mistet de andre, skal enda en gang si i dine ører: Stedet er for trangt for meg; gi meg plass så jeg kan bo.
Enda skal de barna du ble berøvet, si i dine ører: «Plassen er for trang for meg; gjør rom for meg så jeg kan bo her.»
Enda skal barna du ble frarøvet, si i dine ører: Plassen er for trang for meg. Gjør plass for meg, så jeg kan bo her!
Bene du mistet skal på den tid si til deg: 'Plassen er for trang for meg, gi meg rom så jeg kan bo her.'
De barn du en gang mistet, skal igjen si i dine ører: 'Dette stedet er for trangt for meg, gi meg plass til å bo.'
De barna du var berøvet skal enda si i dine ører: Stedet er for trangt for meg, flytt deg, så jeg kan bo her.
Barna som du mistet, skal enda si i ørene dine: Dette stedet er for trangt for meg, gjør plass for meg så jeg kan bo.
Barna, som du skal ha etter at du har mistet de andre, skal si i dine ører: Stedet er for trangt for meg; gi plass til meg så jeg kan bo her.
Barna du får, etter at du har mistet de andre, skal igjen hviske til deg: «Plassen er for trang for meg. Gi meg rom, så jeg kan bo her.»
Barna, som du skal ha etter at du har mistet de andre, skal si i dine ører: Stedet er for trangt for meg; gi plass til meg så jeg kan bo her.
Barna født i sorgen din vil ennå si til deg: 'Plassen er for trang for meg, gjør plass for meg så jeg kan bo her.'
The children you thought you had lost will say in your hearing, 'This place is too small for us. Make room for us to live here.'
Barn av din fordervelse skal ennå si i ditt øre: Plassen er for trang for meg, gi meg rom så jeg kan bo!
Dine Børn, som du var berøvet, skulle endnu sige for dine Øren: Stedet er mig for trangt, hold dig nær til mig, at jeg maa boe (hos dig).
The children which thou shalt have, after thou hast lost the other, shall say again in thine ears, The place is too strait for me: give place to me that I may dwell.
De barna du skal få etter at du har mistet de andre, skal si i dine ører: Stedet er for trangt for meg; gi meg plass å bo.
The children which you shall have, after you have lost the other, shall say again in your ears, The place is too narrow for me: give place to me that I may dwell.
Dine barn i sorg skal en gang si i ditt øre: Stedet er for trangt for meg; gi meg plass så jeg kan bo.
Barna som fødes etter tapet, skal si i ditt øre: 'Dette stedet er for trangt for meg, gi meg plass, så jeg kan bo her.'
Barna som er født i din sorg, skal si i ditt øre: Stedet er for trangt for meg; gi meg rom så jeg kan bo.
Barna du fødte i andre land vil si i dine ører: Stedet er ikke stort nok for meg: gi meg plass til å ha et hvilested.
The children{H1121} of thy bereavement{H7923} shall yet say{H559} in thine ears,{H241} The place{H4725} is too strait{H6862} for me; give{H5066} place{H4725} to me that I may dwell.{H3427}
The children{H1121} which thou shalt have, after thou hast lost{H7923} the other, shall say{H559}{(H8799)} again in thine ears{H241}, The place{H4725} is too strait{H6862} for me: give{H5066}{(H8798)} place{H4725} to me that I may dwell{H3427}{(H8799)}.
Then the childe who ye bare shall bringe forth vnto ye, shal saye in thine eare: this place is to narow, syt nye together, yt I maye haue rowme.
The children of thy barennesse shall say againe in thine eares, The place is straict for mee: giue place to me that I may dwell.
Then thy children whom the barren shall bring foorth, shall say in thine eare: This place is to narowe, geue place that I may haue roome.
The children which thou shalt have, after thou hast lost the other, shall say again in thine ears, The place [is] too strait for me: give place to me that I may dwell.
The children of your bereavement shall yet say in your ears, The place is too small for me; give place to me that I may dwell.
Again do the sons of thy bereavement say in thine ears: `The place is too strait for me, Come nigh to me -- and I dwell.'
The children of thy bereavement shall yet say in thine ears, The place is too strait for me; give place to me that I may dwell.
The children of thy bereavement shall yet say in thine ears, The place is too strait for me; give place to me that I may dwell.
The children to whom you gave birth in other lands will say in your ears, The place is not wide enough for me: make room for me to have a resting-place.
The children of your bereavement shall yet say in your ears, The place is too small for me; give place to me that I may dwell.
Yet the children born during your time of bereavement will say within your hearing,‘This place is too cramped for us, make room for us so we can live here.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 For dine ødelagte steder og landet som er øde, skal nå bli for lite på grunn av innbyggerne, og de som har slukt deg, skal være langt borte.
21 Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, da jeg har mistet mine barn, og er øde, som en fange, og ferdes frem og tilbake? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg var forlatt alene; disse, hvor hadde de vært?
22 Slik sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd til folkeslagene, og sette opp mitt flagg for folkene; de skal bringe dine sønner i armene, og dine døtre skal bæres på skuldrene.
15 Kan en kvinne glemme sitt spedbarn, slik at hun ikke har medlidenhet med sitt barn fra sin liv? Ja, de kan glemme, men jeg vil aldri glemme deg.
16 Se, jeg har gravert deg på håndflatene mine; dine murer er alltid foran meg.
17 Dine barn skal skynde seg; de som har ødelagt deg skal gå bort fra deg.
1 Syng, du som er barnløs, du som ikke har født; bryt ut i sang, og rop høyt, du som ikke har hatt svangerskap; for flere er barna til den barnløse enn barna til den gifte kvinnen, sier Herren.
2 Utvid plassen for ditt telt, og la dem strekke ut gardinene for dine boliger; vær ikke sparsom, forleng dine tau, og styrk dine peler.
3 For du skal bryte frem til høyre og til venstre; og dine etterkommere skal arve hedningene, og gjøre de ødelagte byene beboelige.
41 Du skal få sønner og døtre, men du skal ikke få glede av dem; for de skal gå i fangenskap.
32 Dine sønner og døtre skal bli gitt til et annet folk, og dine øyne skal se og svinne av lengsel etter dem hele dagen lang: og det skal ikke være noen styrke i din hånd.
19 To ting har kommet over deg; hvem vil trøste deg? ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvem skal trøste deg?
11 Ta vare på dine farløse barn; jeg vil beskytte dem; og la dine enker stole på meg.
55 Slik at han ikke skal gi noen av dem kjøttet av sine barn som han skal spise; fordi han ikke har noe igjen i beleiringen, og i den tranghet dine fiender skal påføre deg i alle dine porter.
12 Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg ta dem bort, så ingen blir igjen; ve dere når jeg forlater dem!
19 Ditt avkom ville også vært som sand, og avkommet fra dine innvoller som korn av sand; hans navn skulle ikke ha blitt utryddet eller ødelagt fra mitt ansikt.
57 Den ømeste kvinnen blant dere, som ikke engang ville våge å sette foten på bakken for sin delikatesse, hennes øye skal ha et ondt blikk mot mannen i sitt liv, og mot sin sønn, og mot sin datter.
39 Dessuten skal deres små barn, som dere sa skulle bli til bytte, og deres barn, som på den dagen ikke hadde noen kunnskap om godt og ondt, de skal gå inn dit, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
22 Slik at generasjonen som skal komme av deres barn, som vil reise seg etter dere, og den fremmede som skal komme fra et fjernt land, skal si, når de ser plager i landet, og sykdommene som Herren har påført det;
18 Og av dine sønner som skal komme fra deg, som du skal føde, skal de ta bort; de skal bli eunukker i Babylons konges palass.
20 Mitt telt er ødelagt, og alle mine tau er brutt: mine barn er borte for øynene mine, og de finnes ikke; ingen er igjen til å strekke ut teltet mitt eller sette opp mine gardiner.
9 Kvinnene i folket mitt har dere skyvet bort fra sine gode hjem; fra sine barn har dere tatt bort min glans.
3 For slik sier Herren om sønnene og døtrene som er født i dette stedet, om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet;
19 Og fra dem skal takksigelse og glad latter komme; jeg vil mangedoble dem, så de ikke skal bli få; jeg vil også ære dem, så de ikke skal være små.
20 Deres barn skal også være som før, og deres menighet skal etableres foran meg, og jeg vil straffe alle som undertrykker dem.
17 Og det er håp for din fremtid, sier Herren; dine barn skal komme tilbake til sitt eget land.
16 I stedet for dine fedre skal dine barn være, som du kan gjøre til prinser over hele jorden.
22 Likevel, se, det skal bli igjen en rest der som skal bli brakt frem, både sønner og døtre: se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger: og dere skal bli trøstet angående den ondskap som jeg har brakt over Jerusalem, ja angående alt det som jeg har brakt over det.
4 Se deg omkring, og se: alle samler seg til deg; sønnene dine vil komme fra fjerne steder, og døtrene dine vil bli nursed ved din side.
5 De som var mette har solgt seg for brød; og de sultne har nå fått slutt på sin nød: den barnløse har født syv; og hun som hadde mange barn, er blitt svak.
12 Jeg vil la menn gå på dere, mitt folk Israel; de skal eie dere, og dere skal bli deres arv; dere skal ikke lenger berøve dem menn.
7 Og av de sønnene som du får, vil de ta med seg; de skal bli tjenere i kongens palass i Babylon.
17 Samle dine eiendeler fra landet, O innbygger av festningen.
15 For, se, jeg vil gjøre deg liten blant hedningene, og foraktet blant menneskene.
27 For det er skrevet: Glede deg, du som er ufruktbar og ikke føder; brist ut i sang, du som ikke har født; for den forlatte har mange flere barn enn hun som har en ektemann.
1 Profetene sa til Elisja: "Se, stedet vi bor på sammen med deg, er for lite for oss."
3 Derfor vil han gi dem opp, inntil den tiden da hun som føder, har født: da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
10 La hans barn bli vagabonder og tigge i nød; la dem søke sitt brød også fra øde steder.
19 Da dere bare var få, selv bare noen, og fremmede i det.
11 Se nå, hvordan de behandler oss, ved å komme for å kaste oss ut av din besittelse som du har gitt oss i arv.
16 Gjør deg skallet og barber deg for dine kjære barn; gjør skaldetheten stor som en ørn; for de er blitt bortført fra deg.
53 Og du skal spise kjøttet av dine egne barn, som Herren din Gud har gitt deg, i beleiringen, og i den tranghet, hvor dine fiender skal nøde deg.
20 Se, O HERRE, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal kvinnene spise sine barn, barna som er små? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
22 Du har kalt mine skrekk som på en festdag; så i Herrens vredens dag var det ingen som unnslapp eller ble igjen; de jeg har svøpt og oppfostret, har min fiende fortært.
9 Jeg hørte Herren si: Sannelig, mange hus skal bli øde, selv store og vakre, uten beboere.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et godt land, en herlig arv blant nasjonene? Og jeg sa: Du skal kalle meg: Min far; og du skal ikke vende deg bort fra meg.
9 Du har sendt enker bort uten støtte, og armene til de farløse er blitt knust.
10 Hans barn skal søke hjelp for de fattige, og hans hender skal gjenvinne det han har tatt.
43 For dager skal komme over deg, da dine fiender skal kaste en voll rundt deg og omringe deg fra alle kanter,
22 Og det skal skje at dere skal dele det ved lodd for å arve det, også til fremmede som oppholder seg blant dere, som vil få barn blant dere; de skal regnes som født i landet blant Israels barn, og de skal ha arv sammen med dere blant stammene i Israel.