Lukas 22:41

Norsk King James

Og han trakk seg litt unna fra dem, omtrent et steinkast, og bøyde kne og ba,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 26:39 : 39 Og han gikk litt lenger bort, falt ned på ansiktet og ba: O, min Far, hvis det er mulig, la denne koppen gå meg forbi; men ikke som jeg ønsker, men som du ønsker.
  • Mark 14:35 : 35 Og han gikk litt frem, og falt på jorden og ba om at, om det var mulig, denne timen måtte gå forbi ham.
  • Luk 18:11 : 11 Fariseeren stod og ba til seg selv, Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som de andre menneskene, svindlere, urettferdige, utro, eller til og med som denne tolleren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    42og sa: Far, hvis du vil, ta denne koppen bort fra meg; likevel, ikke min vilje, men din, skje.

    43Og en engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.

    44Og da han var i nød, ba han enda mer inntrengende; og svetten hans var som store dråper blod som falt til jorden.

    45Og da han reiste seg fra bønn og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

    46Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, for at dere ikke skal komme i fristelse.

  • 86%

    39Og han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget; og disiplene fulgte også etter ham.

    40Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.

  • 85%

    32Og de kom til et sted som het Getsemane; og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går bort og ber.

    33Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli dypt forferdet og tung av hjertet.

    34Og han sa til dem: Sjelen min er svært bedrøvet, inntil døden: bli her og våk.

    35Og han gikk litt frem, og falt på jorden og ba om at, om det var mulig, denne timen måtte gå forbi ham.

    36Og han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg; ta bort dette begeret fra meg; men ikke det jeg vil, men det du vil.

    37Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?

    38Våkte og be, så dere ikke skal komme i fristelse; Ånden er villig, men kjøttet er svakt.

    39Og igjen gikk han bort og ba, og sa de samme ordene.

    40Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, (for øynene deres var tynget), de visste ikke hva de skulle svare ham.

    41Og han kom for tredje gang og sa til dem: Sov bare nå og ta deres hvile: det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen blir forrådt i syndernes hender.

    42Reis dere, la oss gå; se, han som forråder meg, er nær.

  • 84%

    36Så kom Jesus med dem til et sted som ble kalt Getsemane, og sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går og ber der borte.

    37Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å føle sorg og tunghet.

    38Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, til døden; bli her og våk med meg.

    39Og han gikk litt lenger bort, falt ned på ansiktet og ba: O, min Far, hvis det er mulig, la denne koppen gå meg forbi; men ikke som jeg ønsker, men som du ønsker.

    40Og han kom til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: Hva, kunne dere ikke våke med meg en time?

    41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse: Ånden er villig, men kjødet er svakt.

    42Han gikk bort igjen for andre gang og ba og sa: O, min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi, uten at jeg drikker den, da skje din vilje.

    43Og han kom og fant dem sovende igjen; for deres øyne var tunge.

    44Og han lot dem være, og gikk bort igjen og ba for tredje gang og sa de samme ord.

    45Da kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i hendene på syndere.

  • 16Og han trakk seg tilbake til ørkenen og ba.

  • 12Og i de dagene, gikk han opp på fjellet for å be, og fortsatte hele natten i bønn til Gud.

  • 35Og om morgenen, tidlig før daggry, sto han opp og gikk ut til et øde sted, og der ba han.

  • 23Og da han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet for å be; og når kvelden kom, var han der alene.

  • 75%

    1Og det skjedde, at mens han ba på et spesifikt sted, da han sluttet, sa en av disiplene til ham: Herre, lær oss å be, som Johannes også lærte sine disipler.

    2Og han sa til dem: Når dere ber, si: Vår Far som er i himmelen, helliget bli ditt navn. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.

  • 46Og da han hadde sendt dem bort, dro han opp i fjellet for å be.

  • 14Og da de kom til folkemengden, kom en viss mann til ham, knelende, og sa:

  • 7I de dager da han ba med sterk gråt og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, ble han hørt fordi han fryktet.

  • 28Og det skjedde omtrent åtte dager etter disse ordene, at han tok Peter, Johannes og Jakob, og gikk opp på et fjell for å be.

  • 36Og da han hadde sagt dette, kneelte han ned og ba med dem alle.

  • 1Da Jesus hadde sagt disse ordene, gikk han ut med disiplene sine over bekken Kedron, hvor det var en hage som han gikk inn i, sammen med disiplene sine.

  • 26Og da de hadde sunget en sang, gikk de ut til Oljeberget.

  • 37Og om dagen lærte han i tempelet; men om natten oppholdt han seg på Oljeberget.

  • 32Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke må svikte; og når du er omvendt, styrk dine brødre.

  • 50Og han førte dem ut til like ved Betania, og han løftet hendene sine og velsignet dem.

  • 1Og han talte en lignelse til dem med det formål at menneskene alltid skal be og ikke bli motløse;

  • 60Og han knelte ned, og ropte med høy stemme: Herre, ta ikke denne synden på deres regning. Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.

  • 1Jesus gikk til Olivenberget.

  • 27Nå er sjelen min bekymret; hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen; men jeg har kommet hit for denne timen.

  • 40Og Jesus stod stille, og befalte at han skulle bli brakt til ham: og da han kom nær, spurte han ham,

  • 18Og det skjedde at mens han ba alene, var disiplene med ham; og han spurte dem: Hvem sier folk at jeg er?