Johannes 12:27
Nå er sjelen min bekymret; hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen; men jeg har kommet hit for denne timen.
Nå er sjelen min bekymret; hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen; men jeg har kommet hit for denne timen.
Nå er min sjel urolig; og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen? Nei, til dette er jeg kommet til denne timen.
Nå er min sjel forferdet, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen! Men det er for dette jeg er kommet til denne timen.
Nå er min sjel forferdet. Hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen? Nei, for dette er jeg kommet til denne timen.
Nå er min sjel opprørt, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen; men for dette formål kom jeg til denne timen.
Nå er min sjel opprørt, og hva skal jeg si? Far, redde meg fra denne timen! Men jeg kom nettopp til denne timen.
Nå er min sjel fylt av angst, men hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time! Men for denne grunn er jeg kommet til denne timen.
Nå er min sjel urolig; og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen: men for denne grunn er jeg kommet til denne timen.
Nå er min sjel i uro. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne stund. Men derfor er jeg kommet til denne stund.
Nå er min sjel fylt av angst, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Nei, det er for denne timens skyld jeg er kommet.
Nå er min sjel rastløs; hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne tiden, men det er nettopp derfor jeg har kommet hit.
Nå er min sjel forferdet. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time? Men det var nettopp derfor jeg er kommet til denne timen.
Nå er min sjel forferdet. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time? Men det var nettopp derfor jeg er kommet til denne timen.
Nå er min sjel fylt av angst. Hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen! Men til denne time er jeg kommet.
Now My soul is troubled. And what shall I say? 'Father, save Me from this hour'? But this is why I came to this hour.
Nå er min sjel fylt med uro. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Nei, det er derfor jeg er kommet til denne timen.
Nu er min Sjæl forfærdet, og hvad skal jeg sige? Fader, frels mig fra denne Time! dog, derfor er jeg kommen til denne Time.
Now is my soul troubled; and what shall I say? Father, save me from this hour: but for this cause came I unto this hour.
Nå er min sjel urolig, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Men det er derfor jeg har kommet til denne timen.
Now my soul is troubled, and what shall I say? Father, save me from this hour? But for this cause I came to this hour.
Nå er min sjel forferdet. Hva skal jeg si? 'Far, frels meg fra denne stund'? Nei, for denne stunden er jeg kommet.
Nå er min sjel fylt av angst, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Men for denne grunn er jeg kommet til denne timen.
Nå er min sjel forferdet, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Men derfor kom jeg til denne timen.
Nå er min sjel full av uro. Hva skal jeg da si? Far, frels meg fra denne time. Nei, for dette er jeg kommet til denne time.
Now is my soule troubled and what shall I saye? Father delyver me from this houre: but therfore came I vnto this houre
Now is my soule heuy, and what shal I saye? Father, helpe me out of this houre. But therfore am I come in to this houre.
Now is my soule troubled: and what shall I say? Father, saue me from this houre: but therefore came I vnto this houre.
Nowe is my soule troubled, and what shall I say? Father, saue me from this houre: but therfore came I into this houre.
¶ ‹Now is my soul troubled; and what shall I say? Father, save me from this hour: but for this cause came I unto this hour.›
"Now my soul is troubled. What shall I say? 'Father, save me from this time?' But for this cause I came to this time.
`Now hath my soul been troubled, and what? shall I say -- Father, save me from this hour? -- but because of this I came to this hour;
Now is my soul troubled; and what shall I say? Father, save me from this hour. But for this cause came I unto this hour.
Now is my soul troubled; and what shall I say? Father, save me from this hour. But for this cause came I unto this hour.
Now is my soul troubled; and what am I to say? Father, keep me from this hour. No: for this purpose have I come to this hour.
"Now my soul is troubled. What shall I say? 'Father, save me from this time?' But for this cause I came to this time.
“Now my soul is greatly distressed. And what should I say?‘Father, deliver me from this hour’? No, but for this very reason I have come to this hour.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Far, herliggjør ditt navn. Da kom det en stemme fra himmelen og sa: Jeg har både herliggjort det, og jeg vil herliggjøre det på ny.
41Og han trakk seg litt unna fra dem, omtrent et steinkast, og bøyde kne og ba,
42og sa: Far, hvis du vil, ta denne koppen bort fra meg; likevel, ikke min vilje, men din, skje.
43Og en engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.
44Og da han var i nød, ba han enda mer inntrengende; og svetten hans var som store dråper blod som falt til jorden.
1Disse ordene talte Jesus, og han løftet blikket mot himmelen og sa: Far, tiden er kommet; herliggjør din Sønn, så din Sønn kan herliggjøre deg.
23Og Jesus svarte dem og sa: Timen er kommet for Menneskesønnen å bli herliggjort.
38Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, til døden; bli her og våk med meg.
39Og han gikk litt lenger bort, falt ned på ansiktet og ba: O, min Far, hvis det er mulig, la denne koppen gå meg forbi; men ikke som jeg ønsker, men som du ønsker.
40Og han kom til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: Hva, kunne dere ikke våke med meg en time?
41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse: Ånden er villig, men kjødet er svakt.
42Han gikk bort igjen for andre gang og ba og sa: O, min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi, uten at jeg drikker den, da skje din vilje.
26Hvis noen vil tjene meg, la ham følge meg; og hvor jeg er, der skal også min tjener være; hvis noen tjener meg, vil min Far ære ham.
34Og han sa til dem: Sjelen min er svært bedrøvet, inntil døden: bli her og våk.
35Og han gikk litt frem, og falt på jorden og ba om at, om det var mulig, denne timen måtte gå forbi ham.
36Og han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg; ta bort dette begeret fra meg; men ikke det jeg vil, men det du vil.
37Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
30Jesus svarte og sa: Denne stemmen kom ikke for min skyld, men for deres skyld.
31Nå er dommen over denne verden; nå skal denne verdens fyrste bli kastet ut.
53Tror du ikke at jeg kan be min Far, og han straks ville gi meg mer enn tolv legioner med engler?
54Men hvordan skal da skriftene bli oppfylt, at det må skje på denne måten?
30Fra nå av vil jeg ikke snakke mye med dere, for verdens fyrste kommer, og han har ingen makt over meg.
31Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen, så gjør jeg slik som Faderen har befalt meg. Reis dere, la oss gå herfra.
32Se, tiden kommer, ja, er nå kommet, da dere skal bli spredt, hver til sitt, og forlate meg alene; og enda er jeg ikke alene, for Faderen er med meg.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han fylt av angst, og han vitnet og sa: Sannelig, sannelig, jeg sier dere, at en av dere vil forråde meg.
50Men jeg har et dåp å bli døpt med; og hvordan er jeg presset inntil det er fullført!
28Jeg gikk ut fra Faderen og kom inn i verden: igjen forlater jeg verden og går til Faderen.
11Da sa Jesus til Peter: Legg sverdet i slira; skal jeg ikke drikke den kalken som min Far har gitt meg?
45Da kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i hendene på syndere.
1La ikke hjertet deres være bekymret! Tro på Gud, og også på meg.
41Og han kom for tredje gang og sa til dem: Sov bare nå og ta deres hvile: det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen blir forrådt i syndernes hender.
42Reis dere, la oss gå; se, han som forråder meg, er nær.
38For jeg kom ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men viljen til ham som sendte meg.
36Så kom Jesus med dem til et sted som ble kalt Getsemane, og sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går og ber der borte.
46Og omtrent ved den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: 'Eli, Eli, lama sabachthani? det vil si: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
31Dermed, når han var gått ut, sa Jesus, Nå er Menneskesønnen blitt æret, og Gud er æret i ham.
28Dere har hørt meg si: Jeg går bort og kommer igjen til dere. Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere, fordi jeg sa: Jeg går til Faderen, for Faderen er større enn meg.
13Og nå kommer jeg til deg; og jeg taler disse tingene i verden, så de kan ha min glede oppfylt i seg.
36Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden: hvis mitt rike var av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene: men nå er mitt rike ikke herfra.
34Og ved den niende time ropte Jesus med høy stemme: Eloi, Eloi, lama sabachthani? som blir tolket: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, og fra mitt skrik?
33Dette sa han for å vise hvilken død han skulle dø.
20Jesus talte disse ordene mens han underviste i tempelet; og ingen la hånd på ham; for hans time var ikke kommet ennå.
37Peter sa til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.
27Og Jesus sa til dem: Alle dere skal bli støtt på grunn av meg i natt; for det er skrevet: Jeg skal slå hyrden, og fårene skal bli spredt.
4Jesus svarte henne: Kvinne, hva har det med deg å gjøre? Min time er ennå ikke kommet.
49For jeg har ikke talt av meg selv; men Faderen som sendte meg, han ga meg en befaling om hva jeg skulle si og hva jeg skulle tale.
5Og nå, O Far, herliggjør meg med deg selv, med den herligheten som jeg hadde sammen med deg før verden ble til.
17Derfor elsker min Far meg, fordi jeg legger ned livet mitt for å ta det tilbake.
1Like før påskefeiringen, da Jesus visste at hans time var kommet til å forlate verden og gå til Faderen, etter å ha elsket sine egne som var i verden, elsket han dem helt til slutten.